Publisert: 23.04.2026
I høringsnotatet foreslår Arbeids- og inkluderingsdepartementet at bosatte innvandrere mellom 18 og 67 år som har en oppholdstillatelse som nevnt i integreringsloven § 9 (i hovedsak flyktninger og deres familier) skal ha rett til en integreringsstønad. I perioden de har rett til integreringsstønad skal de ikke ha rett til økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven eller bostøtte etter bostøtteloven. Integreringsstønaden skal sikre midler til livsopphold for de som ikke klarer det på egen hånd, samtidig som den skal stimulere til selvforsørgelse gjennom arbeid.
I høringssvaret deler KS regjeringens bekymring knyttet til at mange innbyggere med fluktbakgrunn står utenfor arbeidslivet, og støtter intensjonen om at flere skal komme inn i arbeid. KS er også enig med regjeringen i at det må lønne seg å jobbe framfor å motta stønad, og at det er en utfordring at dagens stønadssystem ikke gir et sterkt nok insentiv til å delta i arbeidslivet for alle. Dersom en ny integreringsstønad kan bidra til at flere kommer i jobb, vil det åpenbart være positivt.
KS understreker samtidig at kommunenes samlede erfaring tilsier at økonomiske insentiver alene har begrenset effekt for flertallet av målgruppen. De står ofte langt fra arbeidsmarkedet på grunn av manglende norskferdigheter, lav formell kompetanse, helseutfordringer eller omsorgsoppgaver. For denne gruppen er stabile rammer og kvalifisering over tid viktigere enn et redusert ytelsesnivå dersom målet er å oppnå varig overgang til arbeid.
