Høringsinnspill om stortingsmeldingen om forskningsystemet

Torsdag 24. april 2025 behandles forskningsystemmeldingen «Meld. St. 14 (2024-2025) Sikker kunnskap i en usikker verden». Under finner du våre innspill gjengitt i sin helhet.

Vil du følge med på høringen? Den vil bli sendt direkte på Stortingets nett-TV: Nett-TV
Kristin Weidemann Wieland holder innlegg for KS kl. 09.37, men det kan være lurt å gå inn i sendingen litt før.

Kommuners og fylkeskommuners rolle som aktive deltakere i forskningssystemet må utvikles, tydeliggjøres og styrkes i samarbeid med KS. Kommuner og fylkeskommuner har et stort og helhetlig samfunnsansvar og -oppgaver som demokratisk arena, tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Meldingen fremhever at «politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner spiller en nøkkelrolle i å omsette ny kunnskap til bedre praksis, nye løsninger og fremtidsrettede beslutninger. Derfor må kommuner og fylkeskommuner være aktive deltakere i forskningssystemet».

Dette er et viktig steg i riktig retning av å anerkjenne sektorens betydning for samarbeid og utvikling av samfunnsrelevant forskning.  Til tross for sin betydelige samfunnsbærende rolle – ikke minst i møte med utfordringene vi står overfor og sivilsamfunnets rolle som viktig del av totalforsvaret – er kommunene og fylkeskommunene ikke skrevet inn med en tydelig rolle i forskningssystemet, hverken på forskningspolitisk, -strategisk eller -utførende nivå. I likhet med gjennomgangen regjeringen vil foreta av forskningsinstituttenes rolle i forskningssystemet, bør kommunesektorens rolle i forskningssystemet utvikles, tydeliggjøres og styrkes. KS ønsker å bidra i dette arbeidet.  

Forslag til anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen om å utvikle, tydeliggjøre og styrke kommunesektorens rolle i forskningssystemet.   

I møte med en usikker og stadig mer kompleks verden trenger vi en kraftfull og tverrsektoriell forsknings- og innovasjonspolitikk for kommunesektoren. Velferdssamfunnet og demokratiet er under press, og innbyggernes tillit til kommunesektorens omstilling er avgjørende. Etterprøvbar kunnskap og forskning som viser helhet i kommunenes omstillingsbehov er viktigere enn noen gang for et demokratisk og opplyst samfunn. Derfor trenger vi høye ambisjoner og en tydelig ansvarliggjøring av at departementene må møte samfunnsutfordringene med en kraftfull og tverrsektoriell forsknings- og innovasjonspolitikk. Systemmeldingen anerkjenner at det er økende behov for samordning mellom sektorer og forvaltningsnivåer. Målrettede samfunnsoppdrag er et viktig grep for å løfte helhetlig og tverrsektoriell innsats. Samtidig er det krevende å utvikle og gjennomføre slike ambisiøse innsatser, og de krever solide politiske og økonomiske prioriteringer for å kunne ta ut sitt potensial. Selv om regjeringen vurderer at sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk i hovedsak fungerer godt, ser de behov for «sterkere koordinering av departementenes samlede forskningsinnsats». Kommunal sektor har et helhetlig ansvar på tvers av fagsektorer, og KS erfarer at sektorprinsippet ofte er et hinder for helhet og samordning i forsknings- og innovasjonspolitikken. 

Finansieringen av forskning og innovasjon i kommunal sektor er uforholdsmessig liten og for sektorisert. Dette gir ikke farten vi trenger i forsknings- og innovasjonsarbeidet. Det er behov for flere og større virkemidler som mobiliserer til forskning og innovasjon ut fra lokale, regionale og nasjonale behov, og som bidrar til at ny kunnskap omsettes i praksis. Eksempler kan være senter for forskningsdrevet innovasjon eid av kommunesektoren, programmer for implementering og skalering av nye løsninger, satsinger på systeminnovasjoner, og lavterskel virkemidler som mobiliserer til samarbeid og praksisnær kunnskapsutvikling.  

Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) er under etablering, og må være en langsiktig og forutsigbar satsing. KSF er en KS-ledet samarbeidsstruktur mellom kommuner og mellom kommuner, akademia og andre relevante aktører som styrker kommunens aktive deltakelse i forskningssystemet. Bergen, Trondheim, Kristiansand, Gjøvik, Bodø, Lillestrøm og Drammen har påtatt seg ansvaret som regionale vertskapskommuner for KSF. Disse har en pådriverrolle for å etablere kommuneklynger i sin region slik at alle norske kommuner skal delta. KSF skal sikre mer forskning ut fra kommunenes behov og slik styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte beslutninger og tjenesteutvikling i kommunene. Langsiktig finansiering av KSF, både på regionalt og lokalt nivå er avgjørende for å lykkes. Fra 2024 har staten bidratt med finansiering sammen med KS til å etablere KSF. Meldingen løfter frem KSF som et viktig tiltak for økt forskning og kunnskapsspredning i sektoren. Samtidig vises det til at den statlige finansieringen av KSF på sikt bør trappes ned og avvikles. Dette vurderer vi er urealistisk sett i lys av dagens ressurssituasjon og utfordringsbilde. Vi ønsker derfor at behovet for økt og langsiktig satsing på tydeliggjøres.  

Tilgjengelige data fra kommuner og fylkeskommuner er viktig for krisehåndtering og langsiktig samfunnsutvikling.  Kommuner og fylkeskommuner samler inn store mengder data som kan brukes til forskning, innovasjon og tjenesteutvikling – dersom de gjøres tilgjengelige. Meldingen peker på at det er et behov for bedre tilgang på kvalitetsdata fra offentlig sektor, styrket infrastruktur og deling av data "så åpen som mulig, så lukket som nødvendig". Forutsetningen for det er samarbeid med statlige aktører og forskningsaktører om (utvikling og forvaltning av) felles standarder og infrastruktur.   

Behovet for kunnskap og tilgengelige data blir satt på spissen i kriser. Utvekslingen av data må gå begge veier. Kommunesektoren er ofte førstelinjen når kriser oppstår, og har førstehåndskunnskap om hvilke kunnskapsbehov som er presserende. Forskningsbasert kunnskap er vesentlig for totalberedskapen og samfunnets evne til å håndtere kriser. Regjeringen har iverksatt et arbeid for å sikre at kunnskapsberedskap er en del av departementenes kriseplanverk. Roller og ansvarsfordeling mellom stat og kommune må inngå i dette arbeidet. Kommunesektorens erfaring tilsier at samordning og samvirke tverrsektorielt og mellom forvaltningsnivåene er særdeles viktig for krisehåndtering på alle nivåer.  

KS savner tiltak som bidrar til å koble nasjonale og internasjonale virkemidler, særlig med tanke på å sikre at det nasjonale forskningssystemet tilrettelegger for deltakelse fra norske aktører i Horisont Europa og kommende rammeprogram for forskning og innovasjon i EU. Ifølge tall fra Forskningsrådet er EU-finansiering av konkurranseutsatte midler¹ til det norske forsknings- og innovasjonssystemet forventet å øke til om lag en tredjedel at totalen. Med andre ord blir tilgang og evnen til å posisjonere seg for å vinne fram i konkurransen om forsknings- og innovasjonsmidler utenfor Norge, viktigere og viktigere. Kommunal sektor har et stort, og økende behov for forskningsbasert kunnskap og tilgang på finansiering og virkemidler utover det som tilgjengeliggjøres nasjonalt. Kommunale og fylkeskommunale aktører er en viktig målgruppe for mange av utlysningene i Horisont Europa. Det er behov for mer treffsikre virkemidler fra statens side som øker sjansen for at også disse forvaltningsnivåene henter hjem midler, ekspertise og løsninger fra EU. Dette bør sees i sammenheng med regjeringens anbefaling om at Forskningsrådet videreutvikler sin rådgivningsrolle, har gode analyser av nasjonale forskningsbehov og av kapasitet, og evner å se ut over sine egne virkemidler og rolle.