God kommunikasjon er avgjørende for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I mange tilfeller forutsetter dette riktig bruk av kvalifisert tolk i møte med brukere og pårørende. Det har vært en betydelig utvikling på tolkefeltet siden forrige veileder kom i 2011, herunder innføringen av ny tolkelov fra 2020 og framveksten av en rekke nye digitale løsninger. Til tross for en positiv trend de siste årene, viser IMDis årlige tolkemonitor at det stadig er et underforbruk av kvalifiserte tolker i kommunal sektor. KS ser derfor positivt på at det nå kommer en revidert utgave av veilederen.

KS har følgende merknader til høringsutkastet:

  1. KS mener veilederen gir en god oversikt over regelverket på området og helse- og omsorgstjenestens ansvar knyttet til tolkebruk. Samtidig mener vi veilederen bør struktureres slik at den framstår mer praksisorientert og rettet mot bestillere og brukere av tolk i helse- og omsorgstjenestene. Beskrivelser og drøftinger av konkrete utfordringer og/eller dilemma som ansatte og ledere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene ofte møter i sin arbeidshverdag, kan bidra til å gjøre veilederen mer anvendelig og relevant for disse gruppene.
  2. KS mener veilederen i større grad bør synliggjøre hvilket handlingsrom ansatte i helse- og omsorgstjenestene har innenfor det gjeldende regelverket. Vi oppfatter at veilederen legger opp til en «gullstandard» for tolkebruk, som i praksis vil være krevende å gjennomføre. Vi etterlyser derfor en tematisering av hva som er «godt nok» i konkrete og praksisnære situasjoner, samtidig som kvalitet og pasientsikkerhet ivaretas. Det ville være en fordel om slike drøftinger kan illustreres med konkrete eksempler, som nevnt ovenfor. Hvordan ansatte med flerspråklig kompetanse kan brukes som en ressurs for å avlaste behovet for innkjøp av tolketjenester, er eksempel på et tema som gjerne kunne vært utdypet.
  3. Vi ser det som en generell svakhet at veilederen i liten grad omtaler noen av de mest sentrale utfordringene som tjenestene daglig står i knyttet til bruk av tolk, herunder kostnader, kapasitet og tidsbruk i tjenestene, eller utfordringer knyttet til tilgang på kvalifiserte tolker. Slike faktorer kan bidra til å begrense bruken av kvalifiserte tolker i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. KS oppfordrer derfor Helsedirektoratet til i større grad å omtale slike forhold, og skissere hvilke valgmuligheter tjenestene har i møte med dem.

Høringssiden på helsedirektoratet.no