Forslag til endringer i valgloven

Høringsuttalelse fra KS - forslag til endringer i valgloven (kretsvis opptelling av forhåndsstemmer mv)

KS viser til høringsbrev fra Kommunal- og distriktsdepartementet datert 27. mars 2026 om endringer i valgloven, nærmere bestemt forslag om kretsvis opptelling av stemmer. Forslaget er en oppfølging av et anmodningsvedtak i Stortinget, nr. 780 (2022–2023), jf.  Innst. 431 L (2022–2023), der Stortinget ba om at både forhåndsstemmer og valgtingsstemmer telles opp og fordeles på den stemmekretsen der velgeren er manntallsført.

KS deler vurderingene fra departementet, og viser særlig til bestemmelsen om hemmelige valg som helt grunnleggende i demokratiet. Telling av stemmer i valglokale var også anbefalingen fra OSSE etter å ha observert valget i Norge i 2017; nemlig at valgresultater bør bli offentliggjort per valglokale for å øke åpenhet og tillate økt gransking av resultater (unntatt der hemmelighold er utfordret). Heller ikke valglovutvalget som i 2020 leverte en utredning etter en helhetlig gjennomgang av valggjennomføringen, hadde forslag om å endre på ordningen med å telle i valglokalet. Utvalget uttalte at resultater bør kunngjøres nettopp på valglokalenivå av hensyn til åpenhet og kontrollmuligheter. Dette fikk bredt flertall i Stortinget.

Departementet har innhentet innspill fra åtte utvalgte kommuner, og fra Valgdirektoratet. Kommunene peker på et effektivt og godt innarbeidet regelverk i dag. De har også spilt inn at velgere kan reagere på endring i rutine for å motta stemmer.  Dersom stemmer skal sendes fra valglokale til valgkrets for opptelling må stemmen legges i konvolutt med krets påskrevet, og ikke rett i stemmeurnen som i dag. Det vil også bli vanskeligere generelt å ha kontroll på opptellingen når den foregår på annet sted enn der stemmen er avgitt.

Kommunene framhever behov for informasjon, testing av system og opplæring av valgmedarbeidere ved ev større endring av valggjennomføringen. Endring vil også være mer arbeidskrevende, særlig for store kommuner med flere valglokale og dertil ofte flere fremmedstemmer. I små kommuner og/eller ved få manntallsførte i stemmekretsen, er det prinsippet om hemmelige valg som kan være utfordrende. Utfordringene synes altså å være noe ulike i kommunene.

Valgdirektoratet peker på at endring med opptelling av stemmer i valgkrets vil kreve store endringer i det elektroniske valggjennomføringssystemet EVA, både til utvikling og testing av systemet. Det vil også være kostnader knyttet til informasjon og opplæring dersom systemet endres.

KS støtter departementet og argumentene som ligger til grunn for ikke å foreslå endring i opptelling av stemmer i valglokalet på valgtinget. Samlet sett framstår det som at dagens ordning med telling i valglokale nettopp er resultat av tidligere avdekkede svakheter ved regelverket, blant annet påpekt av OSSE.

For forhåndsstemmer framgår det av høringsnotatet at en kretsvis opptelling kan gi noe mer informasjon om hvordan forhåndsstemmene fordeler seg på stemmekretsene. Det vises til at denne informasjonen kan brukes av partiene, og at endringen som foreslått ivaretar vedtaket fra et samlet Storting.

Samlet sett mener KS muligheten for slik informasjon ikke veier opp for ulempene som følger av å endre til kretsvis opptelling av forhåndsstemmene – ulemper som departementet selv har beskrevet i høringsnotatet.

KS støtter derfor ikke forslaget om endring til kretsvis opptelling av forhåndsstemmer. Nytten framstår liten, og kostnaden er stor – både økonomisk, administrativt og for den samlede tilliten til at valget går riktig for seg.