Publisert: 14.03.2025

Tall fra ASSS-nettverket Sosiale tjenester (12 største kommunene) viser en stor økning i sosialhjelpsutgifter også i 2024. Hva skyldes utviklingen? Den store flyktningstrømmen fra Ukraina betegnes som sterkeste driveren. Imidlertid er bildet mere komplekst og det er summen av samtlige faktorer som gir den høye veksten.

Hvilke faktorer påvirker utviklingen?

  • Mange ukrainske flyktningene er ferdig med introduksjonsprogrammet som kun er 1-årig og kommunene melder om at norskkunnskapene ikke er gode nok til å gå ut i jobb. Flere av flyktningene er eldre og har dårligere helse enn de som kom til Norge rett etter at krigen brøt ut. Gruppen har ikke rettigheter som barnetrygd og alderspensjon.  
  • De statlige veiledende sosialhjelpssatsene økte med 10 % 1. juli 2023, hvilket betyr at dette hadde halvårseffekt i 2023 og helårseffekt i 2024.
  • Det er stor økning i antall personer/husholdninger som trenger midlertid botilbud (nødbolig). Boligmarkedet for de svakest stilte er under svært stort press.
  • Det er flere som har trygdeytelser som hovedinntekt som nå søker supplerende sosialhjelp. Dette er en klar indikasjon på at satsene på enkelte trygdeytelser er for lave. En ny trend er at flere pensjonister søker supplerende sosialhjelp.
  • Økte levekostnader har ført til at folk i ordinære jobber ser seg nødt til å søke sosialhjelp.  

Nå trenger også de med egen bolig, bil og fast inntekt hjelp fra Nav – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

  • Til slutt melder flere kommuner om et statlig styringstrykk. Et eksempel på dette er Ungdomsgarantien som trådte i kraft fra 1. juli 2023 og som er forskriftsfestet for de statlige tjenestene i Nav. De statlige styringssignalene innebærer at kommunene skal prioriterer ungdomsgarantien, jf. brev til landets kommuner om nasjonale føringer og prioriteringer. Konsekvensene av statlige styringssignaler og prioriteringer bidrar til vesentlig økt belastning på kommunale budsjetter og bemanning.

Regnskapsundersøkelsen til KS viser at av alle tjenesteområdene er det de sosiale tjenestene som har sterkest vekst i brutto driftsutgifter eks. avskrivninger og pensjon, med nesten 11 prosent eller 2,3 mrd. kroner.  Bidrag til livsopphold står for 60 prosent av veksten.

Hele rapporten kan leses her: Regnskapsundersøkelse 2024 fra KS (pdf)

Mer om ASSS-samarbeidet