Publisert: 26.08.2026
Kåre Kristiansen, rådgiver ved Samfunn, plan og miljø i Agder fylkeskommune, er prosjektleder for arbeidet med veilederkorpset som gjennomføres i et spleiselag mellom fylkeskommunene. Målet er å styrke fylkeskommunenes rolle som veiledere for kommunene, og styrke planlegging som politisk styringsverktøy med økt effektivitet, relevans og samspill mellom politikk og administrasjon.
Bakgrunnen er en kjent utfordring for mange. Planlegging tar ofte lang tid. Planene risikerer derfor å miste kraft som politiske styringsverktøy. Når samfunnsdelen vedtas sent i valgperioden, kan kunnskapsgrunnlaget være utdatert. Det samme gjelder når rullering av arealdelen tar mange år. Innholdet blir mindre relevant for politiske beslutninger.
Samtidig sliter mange kommuner med kapasitet og kompetanse. De mangler ofte store fagmiljøer og har utfordringer med å rekruttere fagfolk. Når kommuner skal håndtere stadig mer komplekse samfunnsutfordringer med begrensede ressurser, blir behovet for faglig støtte, erfaringsdeling og gode arbeidsformer større enn noen gang.
Oppstartsamlingen i Oslo var preget av stort engasjement og optimisme. Deltakerne diskuterte hvordan fylkeskommunene kan veilede mer og saksbehandle mindre sent i prosessen. Retningen som ble staket ut var tydelig: Fylkeskommunene skal utvikle seg til enda sterkere samarbeidspartnere for kommunene, med vekt på veiledning, læring og felles fagutvikling.
Drypp fra diskusjonene:
- Veiledning handler om å forstå og ta utgangspunkt i kommunes utfordringer, og bidra med støtte og likemannslæring.
- Målet er ikke bare bedre planer, men også meningsfulle demokratiske prosesser.
- Veiledningsrollen er lovpålagt, men samtidig konkurranseutsatt. Vi må jobbe mer med rolleforståelse og læring i lys av hvordan veiledningen praktiseres.
Et sentralt tema var hvordan veilederrollen kan videreutvikles i takt med den enkelte kommunes behov. Deltakerne drøftet hvordan det bør jobbes når mange planprosesser preges av diskontinuitet og svak organisatorisk læring, med hyppig utskifting av både planleggere, ledelse og politikere. Et annet sentralt tema var hvordan planlegging kan bidra til å styrke både samfunnsutviklingen og lokaldemokratiet. Målet er ikke bare bedre planer, men også bedre tilrettelagte prosesser.
Begeistringen for prosjektet var lett å merke. Mange pekte på verdien av å møte kolleger fra hele landet som står i de samme utfordringene. Erfaringsdeling, kollegasparring og et sterkere fagfellesskap ble trukket fram som noen av de viktigste gevinstene.
Like viktig er motivasjonen som ligger i å være med på et nasjonalt utviklingsprosjekt, der det løftes som et lag. For mange planleggere er det få oppgaver som oppleves mer meningsfulle enn å bidra til planlegging og politikk som virker. Når kommuneplanene fungerer godt, blir de ikke bare administrative dokumenter, men reelle politiske verktøy for å sette retning for en demokratisk samfunnsutvikling. Nettopp derfor ble oppstartsamlingen en tydelig markering av ambisjonene for de neste fire årene: Et felles løft for bedre planlegging og styrking av planlegging som politisk styringsverktøy, der fylkeskommunenes veiledningsrolle er en avgjørende faktor.
«Vulkan- erklæringen»
- Vi vil utnytte fylkeskommunen som superkraft i arbeidet med planlegging etter plan -og bygningsloven
- Vi vil vri ressursinnsatsen fra reaktiv saksbehandling til proaktiv veiledning
- Vi vil bistå kommune i styrking av kommuneplanleggingen som politisk styringsverktøy
- Vi vil styrke vår egen kompetanse som veiledere
- Vi vil jobbe med likemannslæring og møte kommunene med utgangspunkt i deres behov
