Publisert: 04.05.2026

- Vi deler ambisjonen om at flere skal kunne reise kollektivt. Samtidig viser utredningen tydelig at lav pris på et nasjonalt månedskort alene har usikker effekt på biltrafikken, og kan få store konsekvenser for fylkeskommunenes handlingsrom, økonomisk risiko og muligheten til å videreutvikle tilbudet. Det er viktig at dette nå ligger tydelig på bordet før man går videre, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

KS har lenge advart om at et slikt nasjonalt pristiltak alene ikke er løsningen for å få bilistene over på bussen. Tvert imot viser erfaringer at slike tiltak i størst grad flytter dem som allerede reiser miljøvennlig.

KS er derfor glad for at Jernbanedirektoratets utredning om nasjonalt månedskort løfter fram de samme prinsipielle avveiningene som fylkeskommunene og KS har pekt på gjennom prosessen. Målet må være mer kollektivtrafikk og mindre bilbruk – men virkemidlene må ha dokumentert effekt, og ansvar, styring og finansiering må henge sammen.

Dette har KS vært tydelig på

  • Måloppnåelse og virkemidler: Mange fylker peker på at lav pris på månedskort alene i begrenset grad flytter reiser fra bil, og i større grad kan gi overflytting fra gange og sykkel. Erfaringer viser at økt frekvens, forbedret tilbud og bilrestriktive tiltak ofte har større effekt enn rene takstgrep – og at tiltak må ses i helhetlige virkemiddelpakker.
  • Konsekvenser for tilbudsutvikling: Et nasjonalt fastpristiltak kan redusere fylkeskommunenes handlingsrom og gjøre det vanskeligere å finansiere videreutvikling av rutetilbudet. Dersom finansiering ikke er varig og mekanismene tydelige, kan kostnadsvekst i sektoren i praksis føre til redusert tilbud.
  • Inntekter og prisstruktur: Et nasjonalt månedskort til 499 kroner kan gjøre flere eksisterende billettprodukter mindre relevante og tvinge fram endringer i hele pris- og produktsystemet – med risiko for uforutsette inntektseffekter.
  • Ansvarsdeling stat–fylkeskommune: Dersom staten fastsetter prisnivået mens fylkeskommunene har drifts- og tilbudsansvar, må ansvar, styring og finansiering avklares. Delt ansvar uten delt styring kan utvikle seg til et styringsproblem.
  • God og ryddig prosess: Uavhengig av konklusjon har prosessen vært gjennomført på en forbilledlig åpen og involverende måte, i tett dialog med fylkeskommunene.

- Vi mener eventuelle statlige tiltak for billigere kollektivtransport må utformes slik at de støtter opp under Stortingets nullvekstmål i de største byene, at det gir mer kollektivtilbud for pengene og ivaretar fylkeskommunenes rolle som ansvarlig myndighet. Vi har hatt en god og åpen dialog med Jernbanedirektoratet om dette viktige politikkområdet hele veien. Nå håper vi samferdselsministeren også lytter til de tydelige rådene fra Jernbanedirektoratet, sier Helgesen.