Lenkeblokk Icon Urban Content in NDC 3.0 (pdf)

FN-organisasjonen har analysert alle de 128 «Nasjonalt fastsatte bidragene» til Paris-avtalen, de såkalte NDCene, som ble innmeldt til FN før 31. desember 2025. Av disse hadde 81 prosent et «velutviklet» urbant innhold (urbant brukes her som et uttrykk for byer og kommunesektoren) og i 77 prosent av bidragene ble det referert til «multilevel governance», samarbeid mellom stat, kommunesektor og andre aktører. Av alle innmeldingene var det bare ni prosent, deriblant Norge, som ikke hadde noe urbant innhold etter UN-Habitats vurdering.

Avgifter og kvoter viktigst

Lenkeblokk Icon Norway's nationally determined contribution for 2035 (pdf)

Norge leverte sin NDC på forsommeren i fjor, med et utslippsmål på minst 70-75 prosents kutt i 2035, målt mot nivået i 1990. Der ble det vist til at målet skulle oppnås med hjemlige tiltak, gjennom samarbeid med EU og om nødvendig med kjøp av «FN-kvoter». Som viktigste tiltak ble det listet opp avgifter, deltakelse i EUs kvotesystem, offentlige innkjøp, informasjonstiltak, økonomisk støtte til ny teknologi og FoU-tiltak (se Norges NDC side 6). I NDCen finnes det også en kort, generell omtale (side 9-10) om hva kommunesektoren kan bidra med i klimaarbeidet.

Brasils NDC er et av landene som får toppkarakter for sin omtale av samarbeid med kommunesektoren i innmeldingen av eget bidrag til Paris-avtalen.

Lenkeblokk Icon BRAZIL’S NDC National determination to contribute and transform (pdf)

Fra planlegging til gjennomføring

Ved forrige runde av NDC-innmeldinger inngikk kommunesektoren bare i 49 prosent av disse. UN-Habitat fastslår derfor at byer og tettsteder nå i økende grad blir anerkjent som klimaaktører. Samtid er oppmerksomheten flyttet fra planlegging til gjennomføring. Dessuten blir kommunesektoren nå omtalt som en aktør i felles gjennomføring, i stedet for å være en egen sektor. Samtidig legges det lite vekt på finansieringsløsninger for kommunesektoren, de inngår bare i 37 prosent av innmeldingene.

Til tross for den økende involveringen av byer og lokale aktører, er det fortsatt stort rom for forbedring. Dette må det tas tak i ved gjennomføringen av neste runde av innmeldinger, fastslår UN-Habitat.

KI-basert metodikk

Rapporten er blitt utarbeidet i samarbeid med Unesco (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon), Global Covenant of Mayors for Climate & Energy og Syddansk Universitet, som har stått for en del av metodikken for undersøkelsen og den praktiske gjennomføring. Metodikken er delvis KI-basert, med større vekt på kartlegging av spesifikke innholdselementer enn på kvaliteten av tiltakene i de nasjonalt fastsatte bidragene.