Mer klimarobuste kommuner

Det er lagt vekt på å etablere et bredt, relevant og strategisk orientert kunnskapsgrunnlag. Redegjørelsen kan derfor også brukes som arbeidsverktøy i utviklingen av egne strategier og tiltak for klimatilpasning. Rapporten (pdf i eget vindu) omfatter i tillegg en gjennomgang av kommunesektorens arbeid og erfaringer med klimatilpasning i perioden 2018-2026.

Konsekvensene øker raskere enn virkemidlene

Et sentralt funn er at avviket mellom utfordringene på den ene side og kommunesektorens ressurser og statlige rammebetingelser på den andre side har blitt større. Rapporten konkluderer med at kommunene har fått større ansvar og kompetanse, mens klimaendringene, naturskadene og de økonomiske konsekvensene har økt raskere enn virkemidlene. Kommunene trenger derfor både økt intern kapasitet, forutsigbare finansieringsordninger og bedre statlig samordning for å kunne omsette den økte kompetansen til konkrete tiltak. Klimatilpasning må forstås som en samfunnsøkonomisk investering, og ikke bare som en kommunal driftsutgift, påpekes det.

Økt samspill

Rapporten understreker videre at klimautfordringen bør forstås med utgangspunkt i rotårsakene til klimautfordringene. Det vektlegges at oppmerksomheten framover bør rettes mot transformasjon til et klimarobust lavutslippssamfunn.  Tiltak for klimatilpasning kan gi positive samspillseffekter, særlig for arbeidet med utslippskutt, energiomstilling, naturforvaltning, samfunnssikkerhet og arealplanlegging.

Klimatilpasningskjeden

Klimatilpasningskjeden – en sammenhengende prosess fra kunnskap til handling. Figuren bygger blant annet på KS (2024a, 2025d) og Miljødirektoratet (2025b).

For kommunenes videre arbeid med klimatilpasning foreslås det derfor:  

• Økt systematikk og helhet i kommunenes klimatilpasningsarbeid, med utgangspunkt i klimatilpasningskjeden, se figuren over.
• Et videreutviklet regionalt samarbeid, hvor fylkeskommunene i samarbeid med KS og staten etablerer regionale nettverk i alle fylker for å styrke kompetanse og tilrettelegge for samspill og synergieffekter i alle kommuner.
• Å utvikle rammebetingelser som gir mer samfunnsøkonomisk riktige prioriteringer, slik at det i større grad gjennomføres forebyggende tiltak og langsiktige investeringer.
• Å utvikle nye modeller for overvannshåndtering som både er praktiske og fremmer god samfunnsøkonomi.
• Å videreføre det internasjonale samarbeidet for å sikre at kommunesektorens arbeid er basert på internasjonal kunnskap og erfaringer samt at Norge bidrar som et foregangsland innen klimatilpasning.

Presentasjon på Arendalsuka

Rapporten presenteres på Arendalsuka, tirsdag 11. august kl. 10-10.45 under seminaret «Hvor står kommune-Norge etter 20 år med klimatilpasning? Lansering av Klimarisiko-rangeringen 2026» (følg lenke), arrangert av Vestlandsforsking, Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt), NORCE, Nordlandsforskning, CICERO senter for klimaforskning, Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen, Institutt for miljø- og byggteknikk ved NTNU, SINTEF Community og Høgskulen på Vestlandet