Etterlyser virkemidler for omstilling og innovasjon

- Velferdsutfordringene vokser og personellmangelen er akutt og kommuneøkonomien svært presset. Da må kommunene prioritere ressursene til tjenester, og det er lite handlingsrom igjen for ressurser til utvikling, omstilling og innovasjon. Som samfunn har vi ikke råd til å ikke prioritere forskning og innovasjon for, i og med kommuner og fylkeskommuner. Utenforskap, sikkerhet og beredskap, naturvern og klima og helse- og omsorgstjenester med store utfordringer krever en helt annen felles innsats, sier Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

Regjeringen foreslår 51,3 milliarder kroner til forskning og utvikling i budsjettet for 2026, en realvekst på 1,8 prosent fra 2025. Med flere satsinger på teknologisk utvikling og forsvar, sikkerhet og beredskap, viser regjeringen at de anerkjenner forskning og utvikling som viktig for å sikre et bærekraftig og trygt samfunn. Satsingene omfatter blant annet kvanteteknologi, KI og tungregning. 

Kommunal sektor?

- Men, når regjeringen heller ikke i dette statsbudsjettet foreslår forsterkede eller nye virkemidler som kan støtte kommuner og fylkeskommuner i de omfattende omstillingene de står overfor, er KS bekymret for at alvoret i situasjonen ikke er erkjent. Kommunesektoren utgjør omkring en halv million ansatte, og ivaretar store samfunnsbærende oppgaver som demokratiarena, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og ikke minst som leverandør av de fleste offentlige tjenester til befolkningen. Likevel står tilgjengelige virkemidler for innovasjon og forskningsinnsatsen for, i og med kommuner og fylkeskommuner på ingen måte i forhold til dette, understreker Kristin Weidemann Wieland.

Eksempel på en viktig satsing som er foreslått videreført på samme nivå som i 2025, er Forskningsrådets satsing på forskning og innovasjon for bærekraft i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Den har siden oppstart vært kraftig oversøkt, noe som både viser viljen til innsats fra kommunenes side, men også det store behovet for mer midler til ordningen.

Kristin Weidemann Wieland hadde også gjerne sett en økt støtte til etablering av Kommunenes samarbeidsarena for forskning, KSF. KSF er en samarbeidsstruktur mellom kommuner, kommuner og akademia og andre relevante aktører, og skal bidra til at kommunene samordner og prioriterer sine kunnskapsbehov, at det blir mer kommunerelevant forskning, og at forskning tas i bruk og bidrar til ny praksis i kommunene. Etableringen av KSF er i gang i hele landet, og nærmere 100 kommuner er nå en del av samarbeidsstrukturen. Les mer om KSF her.

 - Vi har som mål at alle kommuner skal kunne delta i KSF, og at samarbeidet skal bidra til utjevning av forskjeller mellom kommunene. Midlene vi får til KSF er viktige, men de dekker ikke utvikling av det lokale arbeidet i KSF. Det er her det faktiske arbeidet finner sted, og solid og langsiktig finansiering av kommuneklyngene avgjørende for å lykkes. Det er små midler som kreves, men de har stor effekt.

Avvikler i praksis FORREGION

Regjeringen foreslår også å redusere så å si hele bevilgningen på 60,2 millioner kroner til FORREGION. Dette vil i praksis medføre avvikling av ordningen. FORREGION er en treffsikker, regionalt forankret ordning med dokumentert effekt. I 2024 ble 1 700 små og mellomstore bedrifter veiledet og nær 150 forprosjekter mobilisert inn i nasjonale og internasjonale FoU-ordninger. Ordningen er forvaltet av fylkeskommunene, og samordner virkemiddelapparatet i fylkene i tillegg til at fylkeskommunene bidrar med betydelig medfinansiering.

Teknologi er en viktig driver for innovasjon

I innovasjonsbarometer svarer ledere i kommuner og fylkeskommune at  teknologi og digitalisering er  de viktigste innsatsfaktorene og fremmer for innovasjon. Selv om det finnes lyspunkter, er det primært store og små digitaliseringsprosjekter for statens egne virksomheter som er prioritert i forslaget til statsbudsjett, og få satsinger av betydning for omstilling i kommunal sektor. Les mer om dette i artikkelen "Digitalisering som samfunnsinvestering - nøkkelen til en robust kommunesektor".

Honnør for å samle tilskudd

Regjeringen foreslår å etablere en tverrsektoriell tilskuddsordning som støtter en helhetlig og forebyggende innsats i kommunene rettet mot barn og unge. Ved å samle tilskudd som tidligere har vært øremerket spesifikke tiltak eller områder, legges det til rette for en mer koordinert og effektiv ressursbruk. KS er positive til å knytte den tverrsektorielle tilskuddsordningen opp mot arbeidet med det målrettede samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge, noe som gir kommunene bedre muligheter til å jobbe helhetlig og på tvers av sektorer.

- Fremover vil det være avgjørende å se nærmere på strukturer og samspill mellom det målrettede samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge og den nye tilskuddsordningen, slik at kommunene kommer i posisjon til aktivt å bidra til å realisere målene om økt inkludering av barn og unge, sier Kristin Weidemann Wieland.