Digitalisering som samfunnsinvestering

Kommunene og fylkeskommunene står i enorme utfordringer med knappe økonomiske rammer. Dette forslaget til statsbudsjett bedrer i liten grad på situasjonen. Alle forsøker å skjerme tjenestetilbudet når det må gjøres økonomiske kutt. Da går det ut over utviklingstiltakene. KS mener det er alvorlig fordi det vil ramme den innovasjonen og omstillingen som er nødvendig for å møte fremtiden med bærekraft.

- Statsbudsjettet er ikke uten lyspunkter, men de store midlene til digitalisering går også i dette budsjettet til store statlige satsinger. Til statens egen virksomhet, samt viktige forskningssatsinger på teknologi der resultatene ligger et stykke frem. Gitt kommuners og fylkeskommuners store samfunnsoppgaver og utfordringene vi allerede nå står i med knapphet på personell, burde virkemidlene i budsjettet i langt større grad vært rettet inn mot omstilling i kommunesektoren, og stimulere til felles innsats på områder vi vet gir effekt. Det haster, sier Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

Samarbeid om bedre digitale helsetjenester

Regjeringen foreslår å videreføre viktige satsinger i samarbeidet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS for digitalisering innen helse og omsorg. Dette er en anerkjennelse av det arbeidet KS gjør i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner, mener KS.

Helseteknologiordningen videreføres på samme nivå som tidligere.

- KS er tilfreds med innretningen av ordningen, men det er på langt nær nok midler for den nødvendige omstillingen kommuner må gjøre på helse- og omsorgsområdet. Derfor ser KS frem til en betydelig videreutvikling av ordningen i årene som kommer. Vi ser at denne ordningen gir effekt, og skulle gjerne sett tilsvarende ordninger på andre områder, sier Weidemann Wieland.

Ny støttetjeneste skal løfte oppvekstsektoren

KS og regjeringen ser konkrete resultater av sin felles strategi for oppvekstsektoren. Nå etableres en felles nasjonal støttetjeneste for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming. Med fokus på «best mulig», og ikke «mest mulig» trygge digitale læringsressurser med vekt på kvalitet fremfor mengde digitalisering.

Regjeringen og KS’ felles Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole er et viktig styringsverktøy i digitaliseringsarbeidet.

- Støttetjenesten har vært etterlyst lenge, og vi forventer at det vil gi et skikkelig kvalitetsløft i det viktige arbeidet med å sikre at elevene har trygge og tilpassede digitale læringsressurser i skolen. Vi er likevel bekymret for at arbeidet ikke er ressurssatt i tilstrekkelig grad gjennom friske midler, sier direktøren.

KS har gjennom  SkoleSec-prosjektet vist verdien av nasjonalt samarbeid på dette feltet. Støttetjenesten etableres av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Sikt - kunnskapssektorens tjenesteleverandør og KS.

Kuttet i medfinansieringsordningen bør reverseres  

Gjennom medfinansieringsordningen kan samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringstiltak få dekket deler av prosjektkostnadene.

Som varslet i regjeringens digitaliseringsstrategi styrket regjeringen i fjor  medfinanseringsordningen for digitaliseringsprosjekter i statlig sektor med flere tiltalls millioner. Om ordningen ble det uttalt at den realiserer små- og mellomstore digitaliseringsprosjekter, og er lite byråkratisk. I år vil den nær sagt samme regjeringen gjennomføre en reduksjon i ordningen med 66 millioner kroner til 113,5 millioner kroner .

- KS mener at medfinansieringsordningen har vært innrettet feil. Den mangler stimulerende midler til å realisere tiltak på tvers av etater og forvaltningsnivåer. Fokus bør også være på sammenhengende tjenester. Ordningen bør innrettes mot å realisere innholdet i digitaliseringsstrategien, og med det bør kommuner og fylkeskommuner kunne få søke om midler i samarbeid med KS, sier Kristin Weidemann Wieland.

Kommunale kartdata skal oppdateres

Regjeringen ønsker å videreutvikle Kartverkets fellesløsninger, og foreslår 47 millioner kroner til arbeidet. Geodata samles i stor grad inn av ulike aktører hvor kommunene samlet sett er den største bidragsyteren for å sikre god kvalitet og oppdatering av kartdata.

Bruken av geografiske data har økt kraftig de siste årene. Blant annet av Forsvaret, luftambulanse og øvrig redningstjeneste, Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), samt kommuner og fylkeskommuner. Kommunale fagsystemer og tjenester er avhengig av oppdaterte kartdata i saker knyttet til f.eks. plan- og byggesaksbehandling - og ikke minst i beredskapsarbeid. Sentralt i satsingsforslaget er styringsmodellen der kommunal sektor og KS bidrar med representasjon på alle nivå nettopp for å sikre at sentrale brukerbehov blir ivaretatt.

- Det er viktig for hele kommunesektoren at vi nå sikrer trygg drift og videreutvikling av Kartverkets fellesløsninger. Samtidig vet vi at videreutvikling av løsningene vil kreve at kommunal sektor også må gjøre betydelige investeringer. I tiden framover må kommunene belage seg på både å måtte oppdatere dagens fagsystemer og endre etablerte arbeidsprosesser. Da må den innsatsen prioriteres, sier Weidemann Wieland.

Styrker kommunale mobilnett og digital infrastruktur

Norge opplever stadig kriser, både på grunn av ustabilt vær og uforutsette hendelser. Trygghetsalarmer og kommunikasjon mellom aktører i krisesituasjoner er begge eksempler på tjenester som i dag er avhengige av mobilnettet.

Regjeringen foreslår å styrke mobil- og bredbåndsnettet med 421 millioner. Målet er at 200 kommuner får styrket mobilnett med inntil tre døgns nødstrøm innen 2030.

- I en krisesituasjon er det avgjørende at vi har tilgang til mobil- og bredbåndsnett slik at vi kan ringe nødnummer og komme i kontakt med våre nærmeste. Dette forslaget vil gjøre kommunene mer robuste sett fra et sikkerhetsperspektiv. Samtidig skulle vi gjerne sett satsingen på bredbåndsmidler videreført, og ikke minst stimuleringsmidler for å gi kommuner tilgang til statens begrensede plattform. Dette er svært viktig for trygg og effektiv samhandling mellom stat og kommune i en krisesituasjoner, avslutter Kristin Weidemann Wieland.