Uke 8: Kronestyrking og høyere elpriser

Lavere elpriser til husholdningene – høyere til kommunene

Konsumprisindeksen (KPI) viste i forrige uke at elprisene falt med 6 prosent i 2025, mens elprisstatistikken for 2025 viser at prisene bare falt med 1,9 prosent: Denne statistikken er mer presis fordi den (i noen grad) vekter prisobservasjonene med forbruket som er høyere i vintermånedene, mens vektene i KPI er de samme i alle årets måneder.

For kommunesektoren, som ikke har noen strømstøtteordninger, trenger ikke prisene lenger å utvikle seg i takt med prisene som husholdningene står overfor. Den relevante prisindeksen for kommunesektoren fra elprisstatikken viser en prisøkning på 5 prosent. Prisnivået for elektrisitet var åpenbart også et helt annet enn for husholdningene i de dyre prisområdene hvor støttenivået for husholdningene var betydelig.

De gjennomsnittlige spotprisene i 2025 var ifølge Nordpool 10 øre kw/h i nord, 25 øre i Midt-Norge, 55 øre i vest, 68 i sørøst og 77 øre i sørvest. Det var store endringer i spotprisene fra 2024 til 2025, og også store geografiske forskjeller i endringene. I nord gikk prisene ned med 62 prosent og i Midt-Norge med 24 prosent. I sørøst gikk derimot prisene opp med 41 prosent, 32 prosent i sørvest og 16 prosent i vest. I elprisstatistikken relevant for kommunene utgjorde kraftprisen tilnærmet halve elprisen på landsbasis, men andelen har åpenbart være svært forskjellig mellom prisområdene.

Fram til nå i 2026 har spotprisene gjennomgående vært langt høyere enn på samme tid i fjor. Dette gjelder spesielt i områdene som hadde lave priser i 2025. Dermed har prisnivåene så langt i år vært vesentlig likere mellom områdene. I januar var spotprisene i nord 660 prosent høyere enn i januar i fjor, mens de i Midt-Norge var 326 prosent høyere. I resten av Sør-Norge lå prisene «bare» fra 58 til 100 prosent høyere. Det er nærliggende å tro at det unormalt kalde været er mye av forklaringen bak de høye prisene. Det fremstår dermed som lite sannsynlig at disse økningene vil vise seg å bli representative for året. Men det trekker helt klart i retningen av at prisene på årsbasis kommer til å bli en del høyere enn i 2025.

Mange husholdninger har betydelige formuer

Formuesstatistikken for 2024 viser at 83 prosent av husholdningene hadde en positiv nettoformue og for over halvparten var den på mer enn 1 million kroner. For 25 prosent var formuen på over 4 millioner. Boligformuen er det viktigste formuesobjektet for de aller fleste. I disse tallene er aleneboende barn under 18 år og studenthusholdninger tatt ut.

Ikke overraskende er det forskjeller mellom fylkene. Andelen med nettoformue på over 4 millioner kroner, av de med positiv nettoformue, er klart høyest i Akershus og Oslo, med litt over 40 prosent. Rogaland, Vestfold, Buskerud og Vestland følger deretter med rundt 30 prosent. Agder, Østfold, Møre og Romsdal, Trøndelag og Troms ligger rundt 25 prosent. Deretter følger Nordland, Telemark og Innlandet med i overkant av 20 prosent. Finnmark i bunn ligger på 16,5 prosent.

62 prosent av husholdningene hadde i 2024 bankinnskudd på over 1 G, dvs. 130.600 kroner nå, som må betraktes som en solid buffer. Andelen har falt litt fra en topp på 65 prosent i de to første pandemiårene, men andelen var 1 prosentpoeng høyere enn 10 år tidligere. For par på 67 år (eldste) og over, var andelen 88 prosent, mens den for aleneboende eldre var 72 prosent. For par med barn over 18 år var andelen 84 prosent. For par med barn under 18 år er det rundt to tredeler som har så store bankinnskudd. Par uten barn i alder under 67 år lå på om lag det samme nivået. Lavest ligger enslige med barn 0-5 år med en andel på 29 prosent, og aleneboere i aldersgruppene under 67 år som ligger på andeler fra 33 til 43 prosent. Merk at alle tallene er per husholdning, og tar ikke hensyn til antall personer i husholdningene.

Sterkere krone - større fond og høyere oljepris

Krona svingte litt denne uka, men styrket seg fram til fredag importveide (I44) med 0,5 prosent. Krona var da 4,3 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i 2025. Kronestyrkingen vil etter hvert bidra til å trekke inflasjonen ned, hvis den ikke reverseres. Redusert lønnsomhet i konkurranseutsatt sektor som følge av sterkere krone, kan gi en bedre balanse i økonomien, og mulighetene for rentekutt bedres.

Oljeprisen har gjennom denne uka svingt mellom 67 og 72 dollar per fat, og endte fredag på 72 dollar, 4 dollar mer enn fredag i forrige uke.

Verdien av oljefondet var fredag morgen i 20.875 mrd. kroner, 275 mrd. kroner høyere enn sist fredag og 375 mrd. kroner lavere enn verdien ved årsskiftet.