Publisert: 02.11.2026
Stabil NAV-ledighet
Både antall helt ledige og bruttoledigheten, som også inkluderer ledige på tiltak, økte marginalt fra september til oktober. Andelen av arbeidsstyrken som er helt ledige ble revidert opp fra 2,0 til 2,1 prosent i august, men var 2,0 prosent i september og oktober. Bruttoledigheten var 2,6 prosent for syvende måned på rad. Begge disse ledighetsmålene fra NAV har ligget nokså uendret i rundt to og et halvt år. Bruttoledigheten er 0,5 prosentpoeng høyere enn bunnen andre halvår 2022, men 0,1 prosentpoeng lavere enn rett før pandemien.
Det er bare marginale endringer i arbeidsledigheten i de ulike fylkene. Nivåforskjellene er imidlertid store mellom kommunene. Bruttoledigheten er høyest i Østfold med 3,5 prosent, mens Oslo ligger godt over landsgjennomsnittet med 3,4 prosent. I den andre enden ligger Troms med en bruttoledighet på bare 1,8 prosent. Øvrige fylker ligger ikke mer enn 0,5 prosentpoeng unna landsgjennomsnittet.
Andelen delvis ledige registrert hos NAV utgjorde 0,8 prosent av arbeidsstyrken og har ligget på det nivået i mer enn fire år. Dette er for øvrig det samme nivået som rett før pandemien.
Tilgangen på ledige stillinger litt økte fra september til oktober til et nivå 4 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor.
Redusert varehandel
Varehandelsindeksen (VHI)- detaljhandel utenom biler – falt 0,4 prosent i september, og var da 1,1 prosent lavere enn i september i fjor. Denne delen av varehandelen ligger an til å falle litt fra 2025 til 2026.
Handel med og reparasjon av bil viser en svært volatil utvikling, også etter sesongjustering. For denne gruppen har det vært en betydelig vekst i de siste månedene, som trolig vil fortsette på grunn av forslaget om økt moms (lavere beløpsgrense for momsfritak) fra nyttår. Årsgjennomsnittet i 2026 vil ganske sikkert bli langt høyere enn i fjor, men handelen må øke kraftig gjennom de tre siste månedene for å bli høyere enn i 2019 – siste år før pandemi og fullskalakrigen i Europa.
Den samlede varehandelen, som også inkluderer agentur samt engroshandel, falt 0,4 prosent i september, men årsgjennomsnittet ligger likevel an til å øke klart fra 2025 til 2026.
VHI dreier seg ikke bare om husholdningenes kjøp, og en kan derfor ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom denne utviklingen og hva som skjer med husholdningenes varekonsum. Men VHI er en god indikator for konsumet utenom bilkjøp og strømforbruk.
Gjeldsvekst i kommunesektoren markert opp i september
Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis nådde en topp i juli 2024 med 10 prosent. Deretter har veksten stort sett gått ned, og nådde rekordlave 3,0 prosent i august. I september spratt veksten opp i 4,4 prosent. Sesongjusterte tall viser spesielt lav vekst i august, men høy i september. De to månedene sett under ett var gjeldsveksten 4,7 prosent som årlig rate. Om vi nå har sett starten på en ny periode med høy gjeldsvekst er ikke mulig å si, men nedgangen ser i hvert fall ut til å ha stoppet.
Redusert vekst i husholdningenes gjeld
12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april 2024 til 4,8 prosent i desember i fjor. Gjeldsveksten i første halvår har ligget ganske stabilt på 4,7 prosent, men gikk ned til 4,6 prosent i august og ytterligere ned til 4,5 prosent i september. Sesongjusterte har gjeldsveksten falt etter juni, og den annualiserte veksten gjennom de to siste månedene var 4,0 prosent. Det kan altså se ut til at gjeldsveksten er på vei ned fra et historisk sett allerede lavt nivå. Dette går sammen med en svak utvikling i husholdningenes etterspørsel.
Økt gjeldsvekst i fastlandsbedriftene i september
I september var gjeldsveksten i bedriftene 5,9 prosent, som er den høyeste veksten på tre år. Så langt i år har veksten svingt rundt 4,0 prosent, etter å ha svingt rundt 2,0 prosent i nesten to år. Sesongjusterte tall viser at veksten i august og september har vært svært høy, men denne veksten kommer etter en kraftig nedgang i gjelda i juli. Gjennom de tre siste månedene har gjelda vokst med 5,4 prosent, så det kan se ut som at gjelda i fastlandsbedriftene har kommet opp på en høyere vekstbane.
Små endringer i rentene husholdningene står overfor i september
Den typiske boliglånsrenta, flytende rente på husholdningenes totale utestående nedbetalingslån med pant i bolig, var uendret fra juli til september på 5,33 prosent. Dette er knappe 0,5 prosentpoeng lavere enn rentetoppen i april 2024. Renta på nye boliglån gikk ned med 0,02 prosentpoeng fra august til 5,29 prosent.
Lange renter på nye boliglån var for alle løpetider rundt 5,5 prosent i september. Det innebar en økning på vel 0,2 prosentpoeng fra august til september for de med løpetid på 3 år og lenger, men en nedgang på 0,09 prosentpoeng for de med 1-3 års binding.
Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd økte 0,01 prosentpoeng fra august til september til 2,88 prosent.
Lavere, men fortsatt høy oljepris, sterkere krone og redusert oljefond
Oljeprisen har svingt også denne uka, og er fredag formiddag med 114 dollar per fat 2 dollar lavere enn uka før.
Den importveide kronekursen (I44) styrket seg med 1,4 prosent i løpet av uka, og var fredag 10,8 prosent sterkere enn gjennomsnittet i fjor. Utsiktene for rentenedgang øker dermed, mens konsekvensene for oljefondet er ikke noe å rope hurra for.
Gjennom uka har verdien av oljefondet falt med 350 mrd. kroner, til 20.950 mrd. kroner. Der er 1.450 mrd. kroner mindre enn anslaget fra Nasjonalbudsjettet for inngangen til 2027.
