Uke 42: Byggekostnader og igangsetting av bygg øker

Økte byggekostnader

Byggekostnadsindeksen økte 0,3 prosent fra august til september, etter et fall på 0,5 prosent i august. 12-månedersveksten gikk opp 0,3 prosentpoeng til 4,1 prosent. Uendrede byggekostnader resten av året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 4,0 prosent – mens samme månedsvekst som i de tre siste månedene i fjor vil gi en vekst på 4,2 prosent.

Materialprisene økte med 0,2 prosent, og 12-månedersveksten der er 2,5 prosent. Det var ingen endring i lønnskostnadene ettersom de innarbeides hver tredje måned. 12-månedersveksten i lønnskostnadene er 4,3 prosent. Indeksen gir ikke svar på utviklingen i øvrige kostnader som energi og maskinleie, men de må samlet ha økt med klart mer enn 0,2 prosentpoeng. Det er nærliggende å tro at det i hovedsak er økte energipriser som har bidratt.

Økt igangsetting av boliger – ikke noe opplagt trendskifte

Antall igangsettingstillatelser av boliger målt i m2, økte i september med 27 prosent, etter en nedgang på 7 prosent i august. Igangsettingen i september var 17 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor. Det er store tilfeldige svingninger i denne igangsettingen, og i gjennomsnitt de siste to årene har endringene fra måneden før vært 15 prosent, opp eller ned. Det er dermed alt for tidlig å si at september indikerer et trendskift opp, etter vel et år med flat eller svakt negativ utvikling, og etter en nedgang som startet i 2022. Renta, som er en viktig driver, kan ikke sies å kunne forklare et mulig positivt trendskift nå. Det er dermed liten grunn til å tro på et skifte til kraftig vekst.

Men etter hvert som perioden med lav boligbygging blir lengre, er det rimelig å tro at tre år med reallønnsvekst og vekst i boligbehovene etter hvert vil kunne bidra til moderat oppgang. En viktig «propp» i systemet kan være tomtepriser. Når byggekostnadene stiger mye og mye mer enn bruktboligprisene, må det innebære at de underliggende tomteprisene har falt kraftig mange steder. Mange entreprenører har kjøpt det som nå fremstår som for dyre tomter, og vil vente med å bygge for å unngå tap. Denne situasjonen kan ha bedret seg i deler av landet, og presset likviditet kan ha presset fram enten tomtesalg (og dermed bidratt til lavere tomtepriser) eller igangsetting til tross for risiko for tap enkelte steder.

Igangsetting av næringsbygg økte kraftig i september

Antall igangsettingstillatelser av bygg utenom boliger målt i m2, økte med nesten 40 prosent i september etter en moderat økning i august og et kraftig fall i juli. Også igangsettingen av næringsbygg svinger mye fra måned til måned, med i gjennomsnitt 20 prosent opp eller ned gjennom de siste to årene. Økningen i september er likevel såpass kraftig at tendensen nå fremstår som økende, og uendret nivå ut året vil medføre en vekst i årsgjennomsnittet fra 2025 til 2026 på 15 prosent.

Mindre svingninger i oljepris, sterkere krone og litt mindre fond

Oljeprisen har svingt mindre denne uka enn det som har vært vanlig en stund. Prisen har ligget mellom 103 og 107 dollar per fat. Fredag ettermiddag var prisen 106 dollar per fat, 2 dollar mer enn på samme tid i uka før.

Den importveide kronekursen (I44) styrket seg med 0,9 prosent i løpet av uka, og var fredag 8,4 prosent sterkere enn gjennomsnittet i fjor. Med utgangspunkt i beregninger fra Teknisk Beregningsutvalg for inntektsoppgjørene kan en slik kronestyrking isolert sett bety om lag 1,3 prosentpoeng lavere KPI-vekst om 12 måneder. Nå betyr nok ikke det nødvendigvis at inflasjonen vil bomse ned på målet. Styrkingen har foregått gjennom siste åtte måneder, og har nok bidratt til å dempe prisveksten en stund allerede. Noe av effekten på inflasjonen er tatt ut. Det er også en mengde andre viktige faktorer bak norsk inflasjon.

Verdien av oljefondet var fredag ettermiddag 21.700 mrd. kroner, 350 mrd. kroner mindre enn ved slutten av uka før. Det er også 700 mrd. kroner mindre enn nasjonalbudsjettets anslag for verdien ved inngangen til 2027.