Uke 41: Statsbudsjett og inflasjon i fokus

Uendret underliggende inflasjon

Den underliggende inflasjonen målt med 12-månedersveksten i konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer, KPI-JAE, var 3,0 prosent i september uendret fra august. De to siste årene har dette målet på inflasjon svingt mellom 2,7 og 3,5 prosent. Norges Bank hadde i sin siste rapport antatt at veksten ville bli 0,1 prosentpoeng lavere i september, men samtidig hadde de regnet med at veksten i KPI skulle bli 0,1 prosentpoeng høyere. Disse tallene gir dermed ingen klar retning for justering av bankens rentevurderinger.

Sesongjusterte tall viser at KPI-JAE gjennom siste halvår har vokst med 2,4 prosent målt som årlig rate, noe som isolert sett kan tyde på at man er på veg mot inflasjonsmålet.

12-månedersveksten i KPI-JAE gikk opp fra juli til august med 0,6 prosentpoeng for norskproduserte varer, men falt tilsvarende for importerte varer. Prisveksten gikk marginalt ned for husleie, men opp for andre tjenester.

12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt (KPI) økte 0,1 prosentpoeng fra august, til 3,4 prosent i september. Drivstoffprisene økte kraftig på grunn av bortfallet av de midlertidige avgiftskuttene. Men dette ble oppveid av at elektrisitetsprisene bare gikk marginalt opp, og mye mindre enn i samme periode i fjor.

Prisveksten på 12-månedersbasis og utviklingen i den er nokså forskjellig mellom ulike produktgrupper. Med en oppdeling av KPI i 40 produkter gikk prisveksten ned for 18 grupper og opp for 14 grupper, mens den var uendret for 8. 13 av varegruppene lå i september under inflasjonsmålet på 2,0 prosent, mens like mange lå mer enn 2 prosentpoeng over. Matvarer hadde en 12-månedersvekst på 2,2 prosent.

Økte boligpriser i september, men meget svak vekst siste fem måneder

Boligprisene økte (sesongjustert) 0,3 prosent i september. Boligprisveksten har vært svak i den senere tid, og i de fem siste månedene har de bare økt med 1,1 prosent regnet som årlig rate. 12‑månedersveksten i september var 2,4 prosent. Byggekostnadsindeksen i august steg med 3,8 prosent på 12-månedersbasis, så prissignalene i makro indikerer ingen bedring i lønnsomheten av å bygge nytt.

De regionale forskjellene i prisutviklingen er først og fremst store over litt tid, men også fra måned til måned var det forskjeller fra august til september. Prisveksten for de fleste avvek ikke så mye fra landsgjennomsnittet, men i Trondheim økte de med 1,0 prosent og i Tromsø med 1,5 prosent. Den klart svakeste utviklingen var i Kristiansand med -0,2 prosent.

Tolvmånedersveksten er lavest i Oslo med -0,7 prosent, mens øvrige storbyer ligger over landsgjennomsnittet. På topp var prisveksten i Tromsø med 12,2 prosent, mens Bergen på andre hadde en vekst på 8,2 prosent. I Stavanger var prisøkningen 7,0 prosent, mens den i Kristiansand og Trondheim lå rundt 5,5 prosent.

Redusert industriproduksjon i august

Industriproduksjonen falt 0,4 prosent i august, etter en økning på 0,7 prosent i juli. Det er nokså store svingninger fra måned til måned, men det har vært et markert skifte i utviklingen: Etter kraftig produksjonsvekst gjennom 2024 og litt inn i 2025, har tendensen til vekst vært meget moderat.

I august var det den petroleumsrettete industrien som stod for nedgangen, mens det var en liten økning i den øvrige industrien samlet.

Statsbudsjett 2027

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 innebærer en svært beskjeden økning i oljepengebruken, men sammen med endringer i sammensetningen på utgifts- og inntektssiden dras den økonomiske veksten litt opp. Modellberegninger viser at budsjettforslaget bidrar til å heve BNP Fastlands-Norge i 2027 med 0,1-0,2 prosent. Oljepengebruken økes med 5 mrd. 2027-kroner til 608 mrd. kroner, men som andel av fastlands-BNP faller bruken fra 12,7 til 12,6 prosent. Bruken av fondsmidler anslås som i år å utgjøre 26,5 prosent av statsbudsjettets utgifter.

I Nasjonalbudsjettet har man også modellberegninger for hvordan tidligere budsjettopplegg påvirker økonomien, hver for seg og sett samlet. Her er resultatet av beregningene for 2025 og 2026 kraftig revidert og fortegnene endret. I nasjonalbudsjettet for 2026 ble både 2025- og 2026-budsjettene vurdert til å bidra til å trekke aktiviteten opp, mens 2025-opplegget nå vurderes som å ha bremset økonomien og 2026-opplegget til å ha vært nøytralt.

Dette viser at man skal være litt forsiktig med å legge veldig stor vekt på slike beregninger. Men de må tross alt forventes å være mer relevante enn den såkalte budsjettindikatoren som tar utgangspunkt i endringen i (det strukturelle) budsjettunderskuddet og ikke tar hensyn til hva pengene brukes på.

Realveksten i frie inntekter til kommunesektoren foreslås 0,3 mrd. kroner lavere enn nedre grense i intervallet som ble signalisert ved RNB. Dette tilsvarer reduksjonen i anslaget for økte kostnadene som følger av demografiske endringer. Dermed er det økonomiske handlingsrommet, definert som veksten i frie inntekter fratrukket «demografikostnadene», i tråd med bunn-nivået som ble signalisert på 0,5 mrd. kroner.

Utsikten til kommunesektorens renteutgifter i 2027 basert på Norges Banks relevante rentebaner, kan anslås å ha økt med 1 mrd. kroner fra da RNB ble utarbeidet i våres, og 3 mrd. kroner mer enn slik det lå an for ett år siden. Endringer i renteinntekter og utgifter er noe som det tradisjonelt ikke eksplisitt kompenseres for i rammene for kommunesektoren, men påvirker åpenbart økonomien til kommuner og fylkeskommuner. Økningen i renteutgifter i 2027, ser ut til å ville spise opp mer enn det omtalte handlingsrommet i avsnittet ovenfor.

Handlingsrommet i finanspolitikken videre framover

I nasjonalbudsjettet vises beregninger av handlingsrommet i finanspolitikken framover. Forventede inntekter og finansieringsbidrag fra oljefondet ses opp mot kostnadsøkninger fra regelstyrte ordninger, andre flerårige budsjettkonsekvenser, demografiske endringer samt langtidsplanen for forsvaret. Det litt sjokkerende resultatet nå er at dette handlingsrommet ikke bare er brukt opp, men at det er et innsparingsbehov på 8 mrd. kroner alt i 2028.

Beregningene er åpenbart usikre, men usikkerheten går begge veier. Slik det ser ut i dag fremstår oljeinntektene neste år som moderate med en oljepris på 75 dollar per fat i 2027, og en nedgang i gassprisen i dollar på 23 prosent fra 2026 til 2027. På den annen side er usikkerheten om utviklingen på verdens børser inkludert kronekursen stor. Dette illustreres av de svært store svingningene i verdien av fondet i de siste årene.

Nasjonalbudsjettets situasjonsforståelse og prognoser

Mens Norges Banks analyser eksplisitt viser at kapasitetsutnyttelsen er lavere enn normalt, er Finansdepartementets bilde litt mer uklart – med utsagnet om at den er «nær normal». Det har vært vurderingen i de foregående to årene, mens fastlands-BNP har vokst under trendveksten og AKU-arbeidsledigheten har økt. Min vurdering er at kapasitetsutnyttelsen er lavere enn normalt. Det kan beskrives som en lavkonjunktur, riktignok moderat.

Anslaget for den økonomiske veksten i 2026 er revidert kraftig ned (-0,6 prosentpoeng) siden RNB. Regjeringens anslag på 1,1 prosent ligger mellom Norges Banks og SSBs siste prognoser. For 2027 og 2028 er Finansdepartementet langt mer optimistiske enn Norges Bank, men mindre optimistiske enn SSB.

Konsistent med forskjellen i anslått BNP-vekst, er veksten i sysselsetting litt lavere og ledigheten litt høyere (den holder seg uendret) enn SSB, mens det motsatte er tilfelle sammenliknet med Norges Bank.

Hovedtrekkene i etterspørselsbildet er ganske likt mellom de tre institusjonene, og det meste kan sies å utvikle seg på det jevne i prognosene. Finansdepartementets svært optimistiske prognoser for boliginvesteringene fra de to foregående årene, er borte, og de er nå de minst optimistiske.

Prognosene for lønns- og prisvekst er også veldig like. Den største forskjellen er anslagene for årslønnsveksten i 2026 og 2027 hvor SSB ligger litt lavere enn de to andre. I år regner SSB med 4,3 prosent, mens Norges Bank har 4,4 prosent og NB27 har 4,6 prosent. Også for 2027 ligger Nasjonalbudsjettet og Norges Banks prognoser med 4,0 prosent 0,3 prosentpoeng over SSBs. KPI-veksten anslås til 3,3 prosent i år og 2,7 prosent i 2027.

Prognoser fra LO

LOs makroprognoser har lagt Norges Banks rentebane til grunn. De avviker lite fra SSBs siste prognoser bortsett fra litt lavere etterspørsel fra husholdningene, konsistent med høyere rente. Det blir dermed et litt lavere aktivitetsnivå og nedgang i AKU-arbeidsledigheten blir enda mindre enn hos SSB. Inflasjonsanslagene er tilnærmet identiske med SSB.

NHO-bedrifter mer pessimistiske

NHOs siste medlemsundersøkelse som ble lagt fram dagen før forslaget til statsbudsjett viser en klar økning i overvekten pessimister for markedsutviklingen om seks måneder. Overvekten har økt fra 9 til 16 prosentpoeng i løpet av en måned. NHO trekker fram økt styringsrente og renteutsikter, økte energipriser og økt internasjonal uro som forklaringsfaktorer.

Nåsituasjonen er mer balansert: Den beskrives som god av 21 prosent av bedriftene og dårlig av 26 prosent. Det er en marginal økning av dem som mener den er god (1 prosentpoengs økning), mens det er blitt 3 prosentpoeng flere som mener den er dårlig.

Økt oljepris, sterkere krone og litt mindre fond

Oljeprisen har svingt en del også denne uka, mellom 97 og 105 dollar per fat. Fredag ettermiddag var prisen 104 dollar per fat, 5 dollar mer enn på samme tid i uka før.

Den importveide kronekursen (I44) styrket seg med 0,7 prosent i løpet av uka, og var fredag 7,6 prosent sterkere enn gjennomsnittet i fjor. 

Verdien av oljefondet var fredag ettermiddag 22.050 mrd. kroner, 50 mrd. kroner mindre enn ved slutten av uka før. Det er også 350 mrd. kroner mindre enn nasjonalbudsjettets anslag for verdien ved inngangen til 2027. Statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten for 2026 som helhet, er til sammenlikning anslått til 671 mrd. kroner.