Uke 34: Høye elpriser og lav befolkningsvekst

Elprisene kommunesektoren står overfor var høye i 2. kvartal

Elprisstatikken for 2. kvartal viser at elprisene relevante for kommunesektoren var 173 øre, og dette er den høyeste prisen i noe 2. kvartal bortsett fra i 2022. Gjennomsnittsprisen i 2022 var imidlertid hele 71 prosent høyere. Prisen i 2. kvartal var 32 prosent høyere enn 2. kvartal i fjor, etter at prisen i 1. kvartal var 40 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor.

Strømstøttetiltak bidro til at elprisene for husholdningene, ifølge denne statistikken, var 6,6 prosent lavere enn på samme tid i fjor.

Redusert nettoinnvandring fortsetter å gi lavere befolkningsvekst

Ved utgangen av 1. kvartal var Norges befolkning økt med knappe 30.000 personer eller 0,53 prosent, fra samme tidspunkt i fjor. Befolkningsveksten målt på denne måten er halvert i løpet av tre år, men veksten i befolkningen fra kvartalet før er under en tredel av for tre år siden.

Antall fødte i 2. kvartal på 15.500, var 7 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor. Selv om også antall døde var høyere, var fødselsoverskuddet på 4.700 som er 21 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor. Det er også det høyeste kvartalstallet siden korona-boomen i 2. og 3. kvartal 2021 og 7 prosent høyere enn siste 2. kvartal før pandemien.   

Fallet i befolkningsveksten henger sammen med en klar nedgang i nettoinnvandringen, som i 2. kvartal var negativt med 1.600 personer. Nettoutvandringen var marginalt større i 2. kvartalene i 2020 og 2021, men nettoinnvandringen har ellers ikke vært negativ i noe 2. kvartal i perioden jeg har tall for, fra og med 1998.

Det er fortsatt en betydelig brutto innvandring, og den var i 2. kvartal over det dobbelte av fødselsoverskuddet og tilsvarte to tredeler av antall fødte. Sammenliknet med 2. kvartal i fjor var nedgangen i innvandringen på 600 personer, mens utvandringen økte med 3.000 personer. I ett kortsiktig perspektiv, siste 4-5 år, er det nedgangen i innvandringen som er klart dominerende bak reduksjonen i nettoinnvandringen. Men sammenliknet med gjennomsnittet på 2000-tallet før pandemien, avviker inn- og utvandring i 2. kvartal målt i antall personer om lag like mye (men forskjellige fortegn).

Sprik i NBs Forventningsundersøkelse, men mye peker i riktig retning

Ifølge Norges Banks forventningsundersøkelse venter de fleste grupper nå i gjennomsnitt en litt lavere prisvekst om 12 måneder sammenliknet med forrige kvartal. Selv med anslag om litt lavere årslønnsvekst tror de også på litt høyere reallønnsvekst i år. Bedriftslederne er imidlertid et unntak. De forventer at både pris- og lønnsvekst i egen bedrift øker marginalt, mens reallønnsanslaget er uendret. 

Økonomiekspertene og partene i arbeidslivet venter en prisvekst om 12 måneder på 3,0 prosent, mens gjennomsnittsanslagene til næringslivsledere og husholdningene ligger på henholdsvis 4,2 og 4,0 prosent.  Om fem år regner økonomene, som sist, med en prisvekst på 2,5 prosent, mens partene i arbeidslivet ligger 0,1 prosentpoeng lavere. Anslagene (gjennomsnittet) til næringslivslederne har både økt og er på en helt annen planet med 5,4 prosent. Vektet median ligger imidlertid vesentlig lavere med 3,5 prosent, noe som viser at det er betydelig sprik i anslagene fra denne gruppen og noen respondenter må ha ekstremt høye anslag. Også husholdningene tror på en svært høy prisvekst med hele 4,8 prosent som gjennomsnitt. Men også her er den vektede medianen klart lavere med 4,0 prosent.

Gitt Norges Bank tro på at forventninger om fremtid inflasjon har stor betydning for hva den faktiske inflasjonen blir, kan husholdningenes og næringslivsledernes forventninger være argumenter for høyere rente. Om økonomenes og arbeidslivets parters forventninger, med et avvik på 0,5 prosentpoeng fra inflasjonsmålet, også er et slikt argument er jeg usikker på.   

Økonomiekspertene og partene i arbeidslivet venter nå en årslønnsvekst på 4,3-4,4 prosent i 2026, og 3,8 prosent i 2027 før den faller til 3,1 prosent om fem år. Næringslivslederne venter en lønnsvekst i egen bedrift på 4,3 prosent i år og 4,0 prosent neste år, 0,2 prosentpoeng høyere enn sist. Husholdningenes forventninger ligger som sist 1,0 prosentpoeng lavere enn næringslivledernes. 

Prognoser fra DNB Carnegie med litt høyere inflasjon enn andre

Prognosene til DNB Carnegie avviker fra andre med å tro på en litt høyere lønns- og prisvekst og litt lavere vekst i fastlands-BNP. KPI-veksten ble anslått til 3,3 prosent i år og 2,9 prosent til neste år.  Den underliggende inflasjonen, KPI-JAE, ble anslått 0,2 prosentpoeng lavere enn KPI begge år. Årslønnsveksten i år ble anslått til 4,6 prosent og 4,1 prosent neste år. Prognosen for veksten i BNP-fastlands-Norge er 1,1 prosent i år og 1,5 prosent neste år og arbeidsledigheten ventes litt høyere i 2027 enn i år. De regner videre med at styringsrenta blir satt opp en gang til i år, til 4,5 prosent, for å bli redusert til 4,0 prosent mot slutten av neste år. De ser for seg at styringsrenta blir liggende på det nivået ut 2029. 

Økt oljepris, sterkere krone og mindre fond

Oljeprisen har økt gradvis og fredag ettermiddag var prisen 94 dollar per fat, 6 dollar høyere enn fredag i forrige uke.  

Krona styrket seg med 1,0 prosent importveid gjennom uka og har styrket seg med nærmere 5 prosent siden slutten av juni. Krona var likevel sterkere i mai. Uendret kurs ut året vil medføre en gjennomsnittlig kronekurs 6,1 prosent sterkere enn fjorårets gjennomsnitt.

Verdien av oljefondet var torsdag formiddag 21.700 mrd. kroner, 500 mrd. kroner lavere enn fredag ettermiddag uka før. Det er likevel 450 mrd. kroner mer enn ved årsskiftet.