Publisert: 10.08.2026

Markert nedgang i boligprisene

Boligprisene falt 1,1 prosent i juli (sesongjustert), mens 12‑månedersveksten i juli var 2,2 prosent. Byggekostnadsindeksen i juni steg med 4,1 prosent på 12-månedersbasis, så prissignalene i makro indikerer ingen bedring i lønnsomheten av å bygge nytt. Sammen med fortsatte utsikter til høye renter gir det lite grunn til å vente et snarlig oppsving i boligbyggingen på landsbasis.

De regionale forskjellene i prisutviklingen er først og fremst store over litt tid, men også fra måned til måned var det forskjeller i juli. Av de større byene var det bare i Tromsø boligprisene steg, og da med 0,5 prosent. I Bergen falt de med bare 0,2 prosent, mens prisene i de øvrige byene falt med rundt 1 prosent.

Tolvmånedersveksten er lavest i Oslo (-0,2 prosent) og Trondheim (0,9 prosent). Kristiansand ligger med 3,3 prosent noe over landsgjennomsnittet. I Stavanger har prisene økt med 7,0 prosent og med 8,2 prosent i Bergen, mens i Tromsø på topp var 12-månedersveksten 12,0 prosent.

Redusert industriproduksjon i juni, fortsatt høyere enn i 2025

Industriproduksjonen falt 1,0 prosent i juni, men var fremdeles 0,9 prosent høyere enn gjennomsnittet i 2025 og 6,3 prosent høyere enn gjennomsnittet i 2019, året før pandemien. Hovedbildet er fremdeles at det er en tendens til økt industriproduksjon.  

Den petroleumsrelaterte industrien falt i juni klart mer enn den øvrige delen av industrien, men var 1,6 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor. Den øvrige delen av industrien var 0,5 prosent høyere enn fjorårets gjennomsnitt og 0,7 prosent høyere enn gjennomsnittet i 2019. Det er altså den petroleumsrettede industrien som har bidratt klart mest til at den samlede industriproduksjonen ligger markert over 2019-nivået.

Små endringer i rentene husholdningene står overfor

Den typiske boliglånsrenta, (flytende rente på husholdningenes totale utestående nedbetalingslån med pant i bolig) var i juni som i mai 5,11 prosent, og har vært på tilnærmet samme nivå siste halvår. Økningen i styringsrenta tidlig i mai bidro derimot til at flytende rente på nye boliglån økte 0,1 prosentpoeng i juni i tillegg til 0,06 prosentpoeng i mai. I slutten av juni var renta på nye nedbetalingslån med pant i bolig da kommet opp i 5,22 prosent.

Lange renter på nye boliglån økte i juni bare for de med 3-5 års binding. Med 1-3 års binding gikk renta ned 0,09 prosentpoeng til 5,24 prosent, mens de over 5 år gikk ned fra 5,42 prosent til 5,34 prosent. For lån med 3-5 års rentebinding økte gjennomsnittsrenta med 0,17 prosentpoeng til 5,41.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk overraskende ytterligere litt ned, nå med 0,03 prosentpoeng i juni etter 0,02 prosentpoeng i mai. Nivået i slutten av juni var 2,68 prosent. Fra november har disse rentene gradvis økt med til sammen 0,05 prosentpoeng. Renten på bundne innskudd økte med 0,02 prosentpoeng fra april til 4,46 prosent i mai og har vært tilnærmet uendret siden november i fjor.

Økt KPI-vekst – stabil relativt lav underliggende inflasjon

Den underliggende inflasjonen, målt med 12-månedersveksten i konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), holdt seg på 2,7 prosent i juli. Sesongjusterte tall viser at KPI-JAE siste fire måneder har vokst med bare 1,8 prosent målt som årlig rate og med 2,2 prosent siste 6 måneder.

12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt (KPI) økte 0,3 prosentpoeng fra juni, til 3,0 prosent i juli. Økte spotpriser på kraft og nettleie samt økte drivstoffpriser bidro til at KPI-veksten gikk opp, mens veksten i KPI-JAE var uendret.

Samlet KPI-vekst var i juli 0,1 prosentpoeng lavere enn anslagene fra Norges Banks siste pengepolitiske rapport, mens den for dem enda viktigere indeks, KPI-JAE, hadde en vekstrate 0,6 prosentpoeng lavere. Utviklingen i den underliggende inflasjonen gjør det lite sannsynlig med en økning i styringsrenta på torsdag 13. august, men det kan ikke utelukkes. Årsaken til at det likevel ikke kan utelukkes er frykten for at forventningene til fremtidig inflasjon er høyere enn inflasjonsmålet og at det i seg selv kan dra inflasjonen opp framover. Den underliggende inflasjonen er jo fremdeles også høyere enn inflasjonsmålet.

TBU for inntektsoppgjørene anslo før påske KPI-veksten til 3,2 prosent, som med en lønnsvekst på frontfagsrammens 4,4 prosent ville gi en klar reallønnsvekst i år. Det er ikke noe som nå tyder på at TBU-anslaget skal bomme mye. Om noe peker juli-inflasjonen snarere på en litt lavere KPI-vekst enn høyere. Det fremstår dermed sannsynlig at de aller fleste vil oppleve en reallønnsforbedring i år, og gjennomsnittsrenta på typiske boliglån ligger også an til å bli litt lavere i år enn i fjor.

Fortsatt store svingninger i oljepris, men mindre i kronekurs og oljefond

Oljeprisen har svingt mellom 75 og 88 dollar per fat gjennom siste uke. Fredag ettermiddag var prisen 83 dollar, 5 dollar lavere enn uka før.  

Den importveide kronekursen (I44) svingte moderat siste uke, og svekket seg med «bare» 0,2 prosent. Uendret kronekurs ut året ville medføre en gjennomsnittlig kronekurs 6,3 prosent sterkere enn fjorårets gjennomsnitt.

Verdien av oljefondet var fredag 7. august på ettermiddagen 22.200 mrd. kroner, 500 mrd. kroner mer enn uke før. Det er likevel 950 mrd. kroner mer enn ved årsskiftet.