Uke 29 og 30: AKU-arbeidsledigheten øker klart

AKU-ledigheten fortsetter å øke 

Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har trenden i arbeidsledigheten økt markert gjennom de siste syv månedene, fra 4,0 prosent i månedene april til november i fjor, til 4,8 prosent i juni. Mai-tallet er revidert opp med 0,2 prosentpoeng. I aldersgruppen 25-74 år var ledigheten i juni 3,1 prosent.

Tendensene til økt arbeidsledighet gjaldt lenge først og fremst unge, det vil si aldersgruppen 15 til 24 år. Men fra og med februar har ledigheten i gruppen 25 til 74 år økt med 0,1 prosentpoeng hver måned. Sammenliknet med gjennomsnittet i perioden 2010-2019, er ledigheten 2,8 prosentpoeng høyere i aldersgruppen 15-24 år og 0,3 prosentpoeng høyere for den øvrige delen (hoveddelen) av arbeidsstyrken. 

Økingen i arbeidsledighet i juni kom til tross for at også sysselsettingen målt i personer økte, men arbeidsstyrken økte mer. Etter at sysselsettingen hadde økt i vel to år, ble den redusert fra slutten av fjoråret og fram til mars. Gjennom de tre siste månedene har trenden i sysselsettingen snudd og økt med 1,4 prosent målt som årlig rate, mens arbeidsstyrken har økt med hele 3,1 prosent.

Sysselsettingsraten (sysselsatte som andel av befolkningen i aktuell aldersgruppe) har vært stabil i inneværende år. Yrkesfrekvensen (arbeidsstyrken som andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder) har derimot økt. Sammenliknet med gjennomsnittet 2010-2019 er raten og frekvensen nå markert høyere for unge, mens den har falt litt for den øvrige gruppen samlet.

Sysselsettingsrater for 1-årige aldersgrupper publiseres bare for 4. kvartal – og i 4. kvartal 2024 var de høyere enn gjennomsnittet 2010-19 for alle aldersgrupper 15 til 35 år, og 60 til 74 år, men litt lavere for gruppene 36-59 år.     

Målt i timeverk fremstår trendforløpet i den senere tid nå nokså annerledes enn for sysselsatte, med en kontinuerlig nedgang siste to år. Forløpet er klart revidert fra forrige observasjon.

AKU-tallene for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som inkluderer alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en sterk trendmessig vekst før pandemien, med 5-6.000 flere sysselsatte årlig. Antall ikke-bosatte sysselsatte falt mye i starten av pandemien, for deretter å hente seg en del opp igjen, men nådde aldri nivået fra rett før pandemien. Etter en periode med stor stabilitet var det en liten nedgang i kortsiktig arbeidsinnvandring mot slutten av fjoråret, som har blitt avløst av litt økning så langt i år. I juni       var det knappe 5.300 færre ikke-bosatte sysselsatte enn rett før pandemien. 

Det er nå stor forskjell mellom NAV-tall og AKU-tall for arbeidsledigheten både i utvikling og nivå (sammenliknet med perioden mellom finanskrisen og pandemien). NAV-tallene viser ingen oppgang gjennom første halvår og nivået er lavere enn før pandemien. AKU er en utvalgsundersøkelse og SSB anbefaler å legge vekt på trendtallene ettersom tall som bare er sesongjustert er nokså volatile. Trendtallene vil imidlertid kunne revideres markert med nye observasjoner, så de klare endringene i juni-tallene bør tas med en klype salt.

Igangsettingen av boliger øker

Igangsettingen av boliger målt i m2 økte med 15 prosent i juni. Det fremstår nå som det har vært en klar tendens til økning gjennom første halvår 2025, etter å ha falt kraftig gjennom de foregående to årene. Gjennomsnittlig igangsetting i første halvår var 13 prosent høyere enn i fjor, men 7 prosent lavere enn i 2023.

Økt igangsetting innebærer at boliginvesteringene (byggingen) trolig øker og bidrar til det forventede omslaget til økt vekst i fastlandsøkonomien.

Igangsetting av næringsbygg i moderat vekst

Igangsetting av bygg utenom boliger økte 13 prosent i juni, etter snart ett år med store svingninger rundt en positiv trend. Gjennomsnittlig igangsetting i første halvår var 10 prosent høyere enn i fjor, og om lag på samme nivå som i 2023. Dette er et positivt tegn for investeringene i fastlandsbedriftene, som dermed også kan ligge an til å bidra til oppgangen i norsk økonomi.

Moderat vekst i byggekostnadene for veganlegg

Byggekostnadene for veganlegg økte med 0,4 prosent fra 1. til 2. kvartal i år, etter en vekst på 2 prosent kvartalet før. Som årsgjennomsnitt økte disse byggekostnadene med 2,5 prosent i fjor, mens kostnadene i 2. kvartal i år var 2,8 prosent høyere enn i 2. kvartal i fjor. 2. kvartalsveksten for veganlegg var langt lavere enn for boligbygg. Begge indeksene har en betydelig vekt i den kommunale deflatoren, men kostnadsindeksen for boligbygg veier klart tyngst. Den relativt lave kostnadsveksten for veganlegg innebærer at frykten for at veksten i den kommunale deflatoren er undervurdert i RNB reduseres litt.

Konjunkturbarometeret – nøytrale forventninger i industrien

Industriledernes generelle bedømmelse av utsiktene for 3. kvartal i år er nøytrale for industrien som helhet med like mange optimister som pessimister. Dette skjer etter at optimistene har vært i flertall i ett år, men hvor flertallet ble redusert gjennom vinterhalvåret.

Faktorene som begrenser produksjonen, har vært ganske stabile siste halvannet år, med unntak av at arbeidskraft som begrensende faktor er betydelig redusert etter høsten i fjor.

Kapasitetsutnyttelsen i industrien gikk litt ned i 2. kvartal etter å ha økt etter slutten av 2023. Ved utgangen av 2. kvartal var kapasitetsutnyttelsen 78,5 prosent, marginalt lavere enn gjennomsnittet i perioden 2010 til 2019.

Litt svakere krone og litt lavere oljepris, men verdien av fondet høyere

Det har vært moderate bevegelser i den importveide kronekursen i uke 29 og 30, men med en tendens til svekkelse. Fredag 25. juli var den 0,4 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor.  Oljeprisen falt 3 dollar gjennom uke 29 og 30 til 68 dollar per fat 15. juni – samme nivå som fire uker tidligere. Oljefondet har økt i verdi så langt gjennom sommeren og var i slutten av uke 30 19.950 mrd. kroner. Det er 250 mrd. kroner mer enn ved utgangen av 2024.