Uke 25: Norges Bank enda mer haukete, men rørte ikke renta nå

Sentralbankbonanza

Den japanske sentralbanken satte styringsrenta opp 0,25 prosentpoeng til 1,0 prosent tirsdag. Det er den høyeste renta på mer enn 30 år. Den tsjekkiske sentralbanken (CNB) økte renta fra 3,50 til 3,75 prosent. Sveriges Riksbank holdt styringsrenta uendret på 1,75 prosent, FED i USA holdt sin uendret på 3,5-3,75 prosent, mens SNB i Sveits holdt renta uendret på 0 prosent. 

Uendret norsk styringsrente, men enda mer haukete

Som ventet ble styringsrenta ikke endret torsdag, men er fortsatt 4,25 prosent. Rentebanen, Norges Banks anslag for utviklingen av styringsrenta framover, er justert opp. Det fremstår nå som ganske sikkert at de vil heve renta til 4,5 prosent i septembermøte og en ytterligere renteøkning kan ikke utelukkes. De regner nå med et rentekutt eller to mot slutten av 2027 og en gradvis videre nedgang til en bunn rundt årsskiftet 2029/2030 på 3,25 prosent.

Basert på ny informasjon fra forrige publiserte rentebane i mars og prognosene slik de nå ligger kan hevingen av rentebanen fremstå som litt merkelig. Inflasjonsanslaget for 2026 er redusert, mens kapasitetsutnyttelsen og produksjonsutviklingen anslås vesentlig svakere enn sist og svakere enn «normalt». Banken mener at det haster mer å vise stålvilje for å få inflasjonen på målet. De frykter at aktørene i økonomien skal miste troen på at Norges Bank vil gjøre det som trengs for å få inflasjonen ned og ikke lenger forvente at inflasjonen kommer ned. De mener videre at en eventuell slik endring i forventningene i seg selv vil vanskeliggjøre oppgaven og at de da må svekke realøkonomien på sikt enda mer enn nødvendig for å få det til. Skjønnselementet i renteregnskapet deres er økt ytterligere i retning av en høyere rente enn det modellapparatet deres antyder.

Referatet fra rentemøte antyder at en eller to av de fem i rentekomiteen egentlig ønsket en renteheving nå.

Prognosene i rapporten var blant annet eksplisitt basert på at krona ville styrke seg etter fremleggelsen av rapporten. Det motsatte skjedde, noe som både illustrerer hvor vanskelig det er å predikere valutakurser og hvor usikker sammenhengen mellom rente og valutakurs er. Hvis man likevel fortsatt mener at krona isolert sett blir sterkere av en høyere rente eller forventninger om det, noe som er rimelig, trekker dette i retning av flere og eller raskere renteøkning.      

Kraftig nedjustering av aktivitetsveksten

Norges Banks prognoser avviker nå en god del fra andre. De har nedjustert vekstanslaget for fastlandsøkonomien kraftig og er med 0,9 prosent i år og 0,8 prosent neste år klart lavere enn mange andre. Drivkreftene i utviklingen er også både skiftet og avvikende, ved at husholdningenes etterspørsel ikke er noen dominerende drivkraft. BNP-gapet anslås til -0,2 prosent i år, og økende til  -0,9 prosent i 2028. Norges Bank mener altså at norsk økonomi vil være i en moderat konjunkturnedgang fram til 2028 og fortsatt i lavkonjunktur i 2029. Anslaget for NAVs registrerte arbeidsledighet er bortsett fra en marginal økning i 2028 holdt uendret fra sist på et relativt lavt nivå i et historisk perspektiv. Men de regner (som sist) med en liten økning de to neste årene.

Som «alle andre» prognosemakere venter Norges Bank at oljeinvesteringene skal falle litt i år og mer markert de to neste årene. Boliginvesteringen ventes som årsgjennomsnitt å falle litt også i år, men ta seg klart opp de neste årene. Øvrige hovedkomponenter på etterspørselssiden ventes å utvikle det mer på det jevne både i år og i de neste årene.   

Anslaget for prisveksten (KPI) i 2026 er justert ned med 0,2 prosentpoeng til 3,2 prosent, som er identisk med SSBs siste anslag og TBUs anslag fra mars. Finansdepartementets anslag i RNB var med 3,5 prosent litt høyere. Norges Bank venter at prisveksten faller til 2,4 prosent neste år. Men den underliggende inflasjonen uten avgiftsendringer og energivarer (KPI-JAE) som også er anslått til 3,2 prosent i år, ventes å holde seg mer oppe enn det SSB og Finansdepartementet tror på.  Årslønnsveksten er fortsatt 4,5 prosent i år. Neste år er anslaget oppjustert med 0,1 prosent poeng til 4,0 prosent i 2027 som er 0,2-0,3 prosentpoeng høyere enn SSB og Finansdepartementet. 

SSB venter en konjunkturnøytral utvikling

SSB omtaler utsiktene for aktivitetsutvikling i fastlandsøkonomien framover som å ligge nær trendveksten. Det virker som om de på alle måter mener at konjunktursituasjonen er normal. Jeg er faktisk mer på linje med Norges Bank og vurderer aktivitetsnivået som svakt og at økonomien er i svak konjunkturnedgang. Siden forrige konjunkturrapport er vekstutsiktene svekket og arbeidsledigheten høyere i år.

Til grunn for prognosene ligger en renteøkning til, men deretter kutt fra og med neste år i tråd med den forrige rentebanen i til Norges Bank.

Hovedbildet av drivkreftene på etterspørselssiden er i stor grad både som sist, men veksten i etterspørselen fra husholdningene er redusert i 2026 og 2027 som i stor grad henger sammen med renteutviklingen.

Veksten i årslønn for 2026 er anslått lik frontfagsrammen på 4,4 prosent. Til neste år er den redusert til 3,7 prosent. Anslagene for prisveksten er lite endret fra sist med 3,2 prosent for både KPI og KPI-JAE i år i år. KPI-veksten i 2027 er anslått to 2,5 prosent og veksten i KPI-JAE 0,1 prosentpoeng lavere.

OECD skryter av norsk økonomi, men er kritiske til høy oljepengebruk og offentlig sektors størrelse   

De påpeker at god makroøkonomisk styring og en høyt kvalifisert arbeidsstyrke har ført Norge til å være en av verdens mest velstående og likestilte økonomier. Det kan da oppfattes som litt pussig at de samtidig er kritiske til den høye oljepengebruken og størrelsen på offentlig sektor. Offentlig sektors andel av fastlands-BNP har endret seg lite siste 30-35 år og stod i 2024 og 2025 for tilnærmet den samme andelen av fastlands-BNP som gjennomsnittet siste fem år før pandemien.

OECD er også kritiske til læringskvaliteten i norsk skole og de mener at næringslivets rapporteringskrav er for omfattende.

De makroøkonomiske anslagene deres for norsk økonomi ligger tett på anslagene fra Finansdepartementet og SSB, men OECD regner med en litt lavere prisvekst i år og neste år.

Her finner du rapporten (oecd.org)

Fortsatt krone- og oljeprisfall, men ny oljefondsrekord

Oljeprisen svinger fortsatt mye, mellom 77 og 85 dollar per fat denne uka. Med en midlertidig fredsavtale mellom USA og Iran har bevegelsene i hovedsak gått nedover. Fredag kveld var prisen 80 dollar per fat, 5 dollar mindre enn for en uke siden. Det er 12 dollar mer enn årsgjennomsnittet i 2025, men identisk med snittet i 2024 og 16 dollar mer enn prisen i 2019.  

Krona har svekket seg 0,9 prosent importveid (I44) gjennom uka, og var fredag 5,0 prosent sterkere enn fjorårets gjennomsnitt. Uendret kurs ut året vil gi en styrking i årsgjennomsnittet på 4,7 prosent. Krona var fredag 1,5 prosent svakere enn Norges Banks siste anslag for de neste årene.

Fredag kveld var verdien av oljefondet 500 mrd. kroner større enn for en uke siden og satte en ny rekord med vel 22.200 mrd. kroner – 950 mrd. kroner høyere enn ved årsskiftet 2025/26.