Publisert: 08.06.2026
Marginal boligprisvekst i mai
Boligprisene økte med 0,1 prosent i mai (sesongjustert). Så langt i år har prisene steget med bare 2,4 prosent annualisert, mens 12‑månedersveksten i mai var 3,8 prosent. Prissignalene i makro innebærer nok at lønnsomheten av å bygge nytt svekkes ytterligere og gir dermed lite grunn til å vente et snarlig oppsving i boligbyggingen på landsbasis.
Det er fortsatt store regionale forskjeller i prisutviklingen. I mai falt prisene svakt i Oslo og Kristiansand, mens de øvrige storbyene hadde en vekst på minst 0,5 prosent – klart over landsgjennomsnittet. Prisveksten var høyest i Tromsø med 1,2 prosent.
Tolvmånedersveksten er nå lavest i Oslo (0,9 prosent) og Trondheim (1,6 prosent). Kristiansand ligger med 5,6 prosent klart over landsgjennomsnittet, mens de øvrige storbyene ligger godt over 10 prosent. I Tromsø var veksten hele 12,7 prosent.
Til tross for en periode med svak prisvekst ligger Oslo fortsatt klart høyest i kvadratmeterpris. Gjennomsnittsprisen nærmer seg 100.000 kroner per kvadratmeter, og er om lag 120 prosent høyere enn i Kristiansand, som ligger lavest blant storbyene. I Bergen og Tromsø er prisnivået rundt to tredeler av Oslo-nivået, mens Trondheim og Stavanger ligger på om lag 55 prosent. Noe av forskjellene har nok sammenheng med systematiske forskjeller i typer av boliger. Små boliger har for eksempel normalt en høy kvadratmeterpris.
Positiv trend i norsk industriproduksjon
Industriproduksjonen falt 0,9 prosent i april etter en økning på 2,0 prosent i mars. Trenden peker likevel opp. Gjennomsnittsproduksjonen i mars og april var 1,3 prosent høyere enn gjennomsnittet i 2025, og 6,7 prosent over gjennomsnittet 2019.
Den petroleumsrelaterte industrien økte mest i mars og gikk mest ned i april. I gjennomsnitt disse to månedene, var produksjonen 4,0 prosent over årsgjennomsnittet i fjor. Den øvrige delen av industrien økte også klart i mars, mens nedgangen i april var svært beskjeden. Gjennomsnittsproduksjonen i mars og april var marginalt høyere enn årsgjennomsnittet i fjor. I eurosonen var industriproduksjonen i mars, som er siste måned med tall, 0,7 prosent lavere enn årsgjennomsnittet i fjor.
Tendensen så langt i år er at det fremdeles er mer futt i den petroleumsrelaterte delen av industrien, enn i den øvrige. Det er imidlertid bare ett tidsspørsmål før drivkraften fra den petroleumsrettete industrien vil gå over til «bremsekraft».
Arbeidskraftsbalansen for offentlige helsearbeidere
SSB publiserte mandag en oppdatert rapport om etterspørsel etter arbeidskraft i offentlige helse- og omsorgstjenester fram til 2040, og tilsvarende for tilbudet av arbeidskraft med relevant utdanning.
Rundt 85 prosent av helse- og omsorgstjenestene finansieres av det offentlige. Beregningene viser et økende gap mellom etterspørsel og tilbud av HO-årsverk i 2040 på vel 40.000 årsverk. Ubalansen er klart størst for helsefagarbeidere, med sykepleiere som en god nummer to. Øvrige grupper sett under ett er nesten i balanse, og det er et lite overskudd av leger og psykologer. Resultatene hviler på en rekke forutsetninger, men forfatterne konkluderer ikke helt overraskende med at det norske helsevesenet inkludert omsorgstjenester, vil stå overfor store utfordringer med å skaffe tilstrekkelig personell. De ser heller ingen «quick fix» ved at ingen av de analyserte tiltakene på tilbudssiden enkeltvis vil kunne løse utfordringene.
Her er rapporten (pdf i eget vindu)
Flere ønsket lengre enn kortere arbeidsdag i 2025
SSB/AKU har spurt sysselsatte om ønsket arbeidstid. Hvis lønningene kuttes tilsvarende ønsker 7 prosent av de heltidsansatte, 139.000, i alder 20-66 år kortere arbeidstid, og av dem ønskes i gjennomsnitt en reduksjon på 7 timer i uka. 3 prosent, 59.000, ønsker en lengre arbeidsuke, mens 90 prosent er fornøyd med arbeidstiden som i gjennomsnitt er litt under 40 timer i uka.
Blant deltidsansatte i samme aldersgruppe med bare en jobb er det få som ønsker kortere arbeidstid, men 25 prosent, 110.000, som ønsker lengre arbeidsuke. I gjennomsnitt er de deltidsarbeidenes arbeidsuke på vel 19 timer. Av disse hovedgruppene som er i arbeid er det dermed flere som ønsker lengre enn kortere arbeidsuke.
Innen helse og sosialtjenester er gjennomsnittlig arbeidstid blant deltidsansatt 21 timer per uke, og av dem ønsket 20,6 prosent en lengre normal arbeidsuke.
Ringvirkninger av oljevirksomheten
SSB publiserte fredag en ny rapport i en lang rekke som beregner isolerte effekter av aktiviteten i petroleumsnæringen på norsk sysselsetting. Beregningene viser at det i 2025 var 178.700 personer i Norge direkte og indirekte sysselsette i petroleumsvirksomheten. Sysselsettingen i selve petroleumsnæringen utgjorde i 2025 16 prosent av den samlede norske sysselsettingen knyttet til leveranser til næringen.
Sysselsettingen knyttet til petroleumsvirksomheten utgjorde i 2025 5,9 prosent av den samlede sysselsettingen. Andelen har økt med 0,2 prosentpoeng i hvert av de to siste årene, men vil trolig gå ned i år. I 2013, før «oljenedturen» i 2014, var andelen 8,7 prosent.
Beregningene illustrerer den isolerte betydningen av etterspørselen fra petroleumsnæringen, men sier ikke hvordan sysselsettingen hadde vært uten denne aktiviteten. Et alternativt forløp for aktiviteten ville gjennom mange mekanismer endret produksjonen og sysselsettingen i mange næringer.
Økte aluminiumspriser trekker isolert sett lønns- og prisveksten opp
Aluminiumsprisen har steget nesten kontinuerlig gjennom siste 12 måneder med rundt 55 prosent målt i kroner og enda mer målt i dollar. Analytikere tror prisene skal ytterligere opp. Selv om aluminiumsforbruket er lite i norske husholdninger, kan dette bidra til å øke konsumprisindeksen. Årsaken er (isolert sett) bedret lønnsomhet i frontfaget og dermed økt lønnsvekst i Norge. Hvis man ikke har mye gjeld, vil dette dermed ikke være noen ulempe for nordmenn, ettersom den isolerte effekten på lønningene vil være mye større enn på konsumprisene. Har man mye gjeld kan regnestykke endres ettersom det er en fare for at den økte prisveksten isolert sett vil trekke renta opp.
Svakere lønnsomheten i industrien kan gi lavere lønns- og prisvekst
Betraktningene rundt effektene av aluminiumsprisene ovenfor er av typen «isolert sett» og sier noe om retningen det trekker lønninger og priser. Hvis vi er mer opptatt av hva lønnsveksten framover kommer til å bli, må man for det første ta med i betraktning at frontfaget ikke bare dreier seg om aluminium og for det andre at både aluminium og produksjonen av alle andre «frontfagsvarer» har andre og betydelige kostnadselementer utenom lønn; produktinnsats/råvarer inkludert energi. Elektrisitets- og oljeprisen har vært veldig høye i det siste og det er gjerne slik at prisene på viktige råvarer i større eller mindre grad følger prisutviklingen for ferdige produkter.
Ifølge tall fra nasjonalregnskapet var det en klar svekkelse av lønnsomheten i industrien i 1. kvartal: Lønnskostnadene som andel av verdiskapingen i industrien økte med 10 prosentpoeng fra samme periode i fjor, og kom da også langt over det en kan kalle et normalnivå. Disse tallene er imidlertid både volatile og blir i ettertid ofte revidert ganske kraftig. Men bortsett fra at aluminiumsprisene har økt, er det ikke så overraskende med svakere lønnsomhet ettersom krona har styrket seg og energiprisene har økt.
Selv om disse tallene skulle overvurdere fallet i lønnsomhet, er det et klart grunnlag for å tro at lønnsveksten i 2027 kan bli klart lavere enn i år.
Høyere oljepris og oljefond, litt svakere krone
Oljeprisen svinger fortsatt mye, denne uka er det 8 dollar forskjell fra topp til bunn. Fredag ettermiddag var prisen litt under midt i intervallet gjennom uka med 94 dollar per fat, 2 dollar mer enn for en uke siden.
Krona har svekket seg 0,5 prosent importveid (I44) gjennom uka, og var fredag 7,5 prosent sterkere enn fjorårets gjennomsnitt. Uendret kurs ut året vil gi en styrking i årsgjennomsnittet på 6,3 prosent.
Fredag ettermiddag var verdien av oljefondet 100 mrd. kroner større enn for en uke siden med 21.400 mrd. kroner – 150 mrd. kroner høyere enn ved årsskiftet 2025/26.
