Uke 22: Første del fra sjeføkonomen

Denne artikkelen blir oppdatert senere i uken.

Økt kortsiktig sykefravær

Det sesongjusterte sykefraværet økte 0,1 prosentpoeng i 1. kvartal 2025 og utgjorde 6,7 prosent av avtalte dagsverk. Det er likevel 0,1 prosentpoeng lavere enn årsgjennomsnittet i 2024 og 0,5 prosentpoeng lavere enn toppen i 1. kvartal 2022. I 1. kvartal var det det egenmeldte fraværet som økte, mens det legemeldte var tilnærmet uendret.

Høy gjeldsvekst i kommunesektoren

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis har stort sett falt etter en topp i juli 2024 på 10 prosent, men økte litt fra mars til april hvor veksten var 7,4 prosent. Dette kan ses opp mot veksten i byggekostnadsindeksen som i samme periode var 3,9 prosent. Nedgangen i gjeldsvekst på 12-månedersbasis kan i stor grad føres tilbake til høy vekst gjennom tilsvarende periode i fjor. Det sesongjusterte gjeldsnivået har gått en del opp og ned i det siste, og annualisert økte gjelda med 11 prosent i april etter 1 prosent i mars. Gjeldsveksten gjennom siste halvår var 7 prosent som årlig rate og 9,5 prosent siste tre måneder, tendensen er altså at gjeldsveksten er høy.

Moderat, men fortsatt økende vekst i husholdningenes gjeld

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april i fjor til 4,2 prosent i april i år. Sesongjusterte månedstall viser at gjeldsveksten går litt opp og ned, og gjelda økte med 4,5 prosent som årlig rate i april. Annualisert har vekst så langt i år vært 4,2 prosent. Husholdningenes gjeldsvekst gir dermed en svært beskjeden indikasjon på et omslag til vekst i husholdningenes etterspørsel. 

For bedriftene på fastlandet gikk gjeldsveksten på 12-månedersbasis klart ned gjennom 2023 og fram til og med mai i fjor. Deretter har gjeldsveksten vært relativ stabil på rundt 2,0 prosent. I april var veksten 2,7 prosent. De sesongjusterte månedstallene for denne sektoren viser imidlertid ett oppsving så langt i år. Den annualiserte økningen fra desember i fjor til april i år var 5,2 prosent. Dette kan tas som et positivt tegn for investeringsutviklingen i fastlandsbedriftene.

Klar økning i varehandelen

Varehandelsindeksen (VHI) - detaljhandel utenom biler - økte med 0,7 prosent i april, etter å ha økt klart gjennom andre halvår i fjor og fram til nå. Varehandelen i april var 3,9 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor, og det er ganske klart at det har vært et betydelig omslag til vekst etter stillstand gjennom andre halvår av 2023 og første halvår i 2024.

Samlet VHI som også innbefatter bilkjøp og engroshandel, som er svært volatilt, økte med hele 4,1 prosent og var i april 5,5 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i fjor. Økning i april kom etter en nedgang på 1,0 prosent i mars.   

VHI dreier seg ikke bare om husholdningenes kjøp, og en kan derfor ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom denne utviklingen og hva som skjer med husholdningenes varekonsum. Men det er en god indikator for en betydelig del av norsk økonomi og utviklingen er et tegn på at BNP-oppsvinget i 1. kvartal kan komme til å fortsette.  

Mer investeringsoptimisme for viktige næringer

SSBs investeringsundersøkelse indikerer nå en sterkere utvikling i oljeinvesteringene. Målt i volum som årsgjennomsnitt vil investeringene trolig øke litt i 2025. Men i 2026 ligger det an til en markert nedgang. Ettersom investeringene økte gjennom 2024, vil det innebære at investeringene må falle en del utover i 2025, og dermed trekke aktivitetsnivået ned fremover. Undersøkelsen indikerer en liten volummessig økning i industriinvesteringene i 2025, men en markert økning i 2026. For kraftforsyning ligger det an til svært kraftig vekst i 2025 og enda kraftigere i 2026. Investeringsvolumet i de tre viktige næringene til sammen ligger nå an til å øke litt fra 2024 til 2025, og være om lag uendret i 2026.

Økt fond, men uendret krone og oljepris

Krona svekket seg marginalt gjennom ukas tre første dager. Oljeprisen har i denne «korte uka» svingt svært moderat rundt verdien fra sist fredag 65 dollar per fat. Verdien av oljefondet tok seg opp med 250 mrd. kroner og var onsdag ettermiddag 18.900 mrd. kroner.