Uke 21: Befolkningsveksten flater ut

Redusert nettoinnvandring gir lavere befolkningsvekst

Ved utgangen av 1. kvartal var Norges befolkning økt med 32.700 personer eller 0,58 prosent, fra samme tidspunkt i fjor. Befolkningsveksten målt på denne måten er halvert gjennom de tre siste årene, men er bare 0,07 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet siste tre år før pandemien.

Det er systematiske sesongvariasjoner i befolkningstall, men de blir ikke sesongjustert av SSB. Det er derfor ikke naturlig å sammenlikne nivåene med kvartalet før, men heller sammenlikne med samme kvartal i tidligere år.

Befolkningsveksten i løpet av 1. kvartal i år var marginalt lavere enn gjennom 1. kvartal i fjor, men klart lavere enn i 1. kvartalene i 2023 og 2024.

Antall fødte i 1. kvartal, 13.700, er det nest høyeste 1. kvartalstallet siste ti år (etter 1. kvartal 2021). Fødselsoverskuddet på 1.500 er det høyeste 1. kvartal siden 2021.  

Fallet i befolkningsveksten henger sammen med en klar nedgang i nettoinnvandringen, som i 1. kvartal bare var en tredel av nivået i 1. kvartal 2023. Nettoinnvandringen var også 33 prosent lavere enn gjennomsnittet av 1. kvartalene så langt på 2000-tallet. Nettoinnvandringen er likevel fortsatt positiv og i de fire siste kvartalene vel det dobbelte av fødselsoverskuddet.

Det er store forskjeller mellom kommuner. Folketallet gikk ned fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år i 36 prosent av kommunene, og i 11 prosent var nedgangen på minst 1,0 prosent. Samtidig var økningen på mer enn 1,0 prosent i 22 prosent av kommunene.

I 7 prosent av kommunene var det ingen nyfødte i 1. kvartal i år. I 63 prosent av kommunene var det flere døde enn fødte, og i 35 prosent av kommune var det flere som flyttet ut enn inn i kommunen.

Kraftig økning i elpriser

Elprisstatikken for 1. kvartal viser at elprisene relevant for kommunesektoren var 195 øre, og dette er den høyeste prisen i noe 1. kvartal. Det er også bare prisene i 2.-4. kvartal i 2022 som har vært høyere. Prisen i 1. kvartal var 40 prosent høyere enn 1. kvartal i fjor og 39 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i fjor. En slik prisvekst drar isolert sett opp den kommunale deflatoren med 0,7 prosentpoeng. Strømstøttetiltak bidro til at elprisene for husholdningene, ifølge denne statistikken, var marginalt lavere enn på samme tid i fjor.

Mange har betydelige bankinnskudd

Medianpersonen over 16 år hadde 108.800 kroner i bankinnskudd ved utgangen av 2025. Beløpet øker med alder når vi ser på brede aldersgrupper. I gruppen 17-34 år lå medianinnskuddet på 65.300kroner, og neste gruppe opp til 54 år økte medianinnskuddet med nær 14.000 kroner. Opp til neste gruppe, 55-66 år, var det nesten en dobling til 140.500 kroner. I den eldste gruppen, 67+, var medianinnskuddet hele 372.600 kroner. En husholdning med to «median-eldre» vil altså ha nærmere 750.000 kroner i bankinnskudd. Det er betydelig forskjeller mellom kommuner. Medianinnskuddet for den eldste aldersgruppen i Vik var med 765.000 kroner 3-4 ganger så stort som det i Karasjok. For den yngste aldersgruppen var medianinnskuddet i Åseral 6-7 ganger større enn i Gamvik.

Bærum ligger øverst på gjennomsnittlig aksjesparekonto med 246.000 kroner. Det tilsvarer 45 prosent av gjennomsnittlig bankinnskudd. Det er 13-14 ganger nivået i Hasvik. For gjennomsnittlig aksjesparekonti som andel av gjennomsnittlig bankinnskudd, ligger Stavanger på topp med 53 prosent, mens Moskenes på bunn har 4 prosent. Andelen innbyggere med aksjesparekonti er imidlertid under 50 prosent i alle kommuner. Røros ligger på topp med 45 prosent av innbyggerne over 16 år, mens det var 12 prosent i Gamvik på bunn.

SSB har ikke publisert gjeldstall for 2025, men renteutgiftene følger i stor grad det samme mønsteret som for inntekt. Bærum ligger på topp med en gjennomsnittlig renteutgift på 77.900 kroner 3-4 ganger mer enn Beiarn. For median-renteutgiftene ligger en rekke kommuner over Bærum med Malvik på topp med 44.900 kroner. På bunn finner vi Hyllestad med 100 kroner.

Relativt mindre geografiske forskjeller i inntekt enn i bankinnskudd

Median-personinntekt – lønn – for alle med slik inntekt var i 2025 597.200 kroner. Tilsvarende for pensjonsinntekt var 376.100 kroner og for uføretrygd var 347.100 kroner. Også for personinntekter er det store forskjeller, men de er mindre enn for bankinnskudd. Bærum ligger på topp for median-personinntekt lønn på 708.600 - 74 prosent høyere enn Gamvik på bunn. Også for pensjon ligger Bærum på topp, men med 445.400 «bare» 52 prosent høyere enn Beiarn på bunn.

Ikke overraskende er forventningene til lønns- og prisveksten økt

Ifølge Norges Banks forventningsundersøkelse tror på folk en høyere lønns- og prisvekst, men lavere reallønnsvekst enn for ett kvartal siden. Den forrige undersøkelsen ble tatt opp før krigen i Iran sendte oljeprisene opp, før den overraskende høye KPI-veksten i januar ble kjent og før den siste renteøkningen ble besluttet.

Økonomiekspertene og partene i arbeidslivet venter en prisvekst om 12 måneder på 3,3 prosent, opp 0,4-0,5 prosentpoeng fra sist. Næringslivsledere og husholdningene regner med en høyere prisvekst, på henholdsvis 4,1 prosent og 4,4 prosent, men økningen fra sist er 0,2-0,3 prosentpoeng. Økonomene og partene i arbeidslivet regner nå med at prisveksten om fem år vil være 2,3-2,4 prosent.

Økonomiekspertene og partene i arbeidslivet venter nå en årslønnsvekst i 2026 på 4,5 prosent, som er en økning på 0,5 prosentpoeng fra forrige kvartal som ble tatt opp lenge før frontfagsoppgjøret ble påbegynt. Næringslivslederne venter en lønnsvekst i egen bedrift på 4,2 prosent, 0,2 prosentpoeng høyere enn sist. Husholdningenes forventninger ligger som sist 1,0 prosentpoeng lavere enn næringslivledernes.

Reallønnsveksten i 2026 anslås av økonomiekspertene og partene i arbeidslivet til 1,0-1,1 prosent 0,1 -0,2 prosentpoeng lavere enn sist.

Det er en markert dreining blant næringslivledere i negativ retning i synet på utviklingen i lønnsomhet i egen bedrift de neste 12 måneder. 36 prosent mener lønnsomheten vil svekkes, mens 24 prosent tror den vil bedres. Forrige kvartal var det et litt flere som trodde på bedring enn forverring. Knappe 40 prosent tror på uendret lønnsomhet.

Norges Banks budskap om økte renter ble i stor grad oppfattet av husholdningene. To tredeler av husholdningenes forventer nå at rentene vil være høyere om 12 måneder, en økning på nesten 48 prosentpoeng fra sist.

Fortsatt store bevegelser i oljeprisen og sterkere krone

Oljeprisen har i den siste uka beveget seg mellom 104 og 109 dollar per fat. Fredag ettermiddag var prisen 104 dollar og med det 5 dollar mindre enn for en uke siden.

Krona har styrket seg importveid (I44) 0,8 prosent gjennom uka, og var fredag 8,3 prosent sterkere enn fjorårets årsgjennomsnitt.

Fredag ettermiddag var verdien av oljefondet litt større enn en uke tidligere med 21 000 mrd. kroner – 250 mrd. kroner lavere enn ved årsskiftet.