Uke 18: Stabil arbeidsledighet

AKU-ledigheten marginalt opp i 1. kvartal

Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) begynte trenden i arbeidsledigheten å stige sommeren 2022. Stigningen bremset opp tidlig i 2024, og ledigheten var deretter stabil inntil en liten økning i starten av 2025. Årsgjennomsnittet i fjor var 4,0 prosent. Siste tall viser at trenden i arbeidsledigheten de tre første månedene i år var 4,1 prosent. For januar og februar er dette en økning på 0,2 prosentpoeng fra forrige publisering. For januar er man nå tilbake til samme trend som ved publiseringen for to måneder siden. Dette illustrerer at det er betydelig usikkerhet i disse trendtallene som SSB mener det bør legges størst vekt på.

Årsaken til anbefalingen om å legge mest vekt på trenden, er det store elementet av tilfeldighet knyttet til AKU-tallene som bare er sesongjustert. AKU er en utvalgsundersøkelse som normalt vil endre seg mye fra måned til måned og gjerne langt mer enn det som er rimelig å tro representerer den reelle utviklingen. Trenden beregnes ved å glatte de sesongjusterte tallene. Den sesongjusterte ledighetsraten i mars var således 4,4 prosent, opp fra 4,0 prosent i februar og 3,7 prosent i januar. I desember 2024 var ledigheten oppe i 4,2 prosent, og nede i 3,7 prosent i november. Disse sesongjusterte tallene kan tyde på at AKU-arbeidsledigheten har økt noe ut over vinteren, men sikkert er det slett ikke.

Sysselsettingen målt i personer økte gjennom store deler av fjoråret, men har nå gått litt ned ifølge trendtallene. Antall lønnstakere i alt har de siste månedene vært rundt 0,7 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Målt i timeverk er trendforløpet et annet enn for sysselsatte, med fall fra sent i 2023 og gjennom første halvår i fjor, og deretter en utflating før økning gjennom de siste syv måneder. Gjennomsnittlig utførte timeverk per sysselsatt har økt fra slutten av fjoråret og til og med mars.

Arbeidsstyrken (summen av sysselsatte og arbeidsledige) som andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder (15-74) har gått litt ned gjennom de siste fem månedene. Sammenliknet med før pandemien og gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien, har yrkesfrekvensen økt med 0,7-0,8 prosentpoeng. Økningen kan føres tilbake til gruppen 15-25 år som har økt betydelig. For gruppen 25-74 har yrkesaktiviteten i dette tidsperspektivet gått litt ned.

AKU-tallene for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som har med alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en sterk trendmessig vekst før pandemien, med 5-6.000 flere sysselsatte årlig. Antall ikke-bosatte sysselsatte falt mye i starten av pandemien, for deretter å hente seg en del opp igjen, men kom aldri opp på nivået fra rett før pandemien. Etter en liten nedgang gjennom 2023, har antall ikke-bosatte sysselsatte vært ganske stabilt. I det siste halvåret har det vært rundt 7.500 færre ikke-bosatte sysselsatte enn rett før pandemien.  

Trolig liten endring i NAV-ledigheten – men brudd i statistikken

Antall helt ledige i NAVs registre utgjorde 2,0 prosent av arbeidsstyrken i april. Dette tallet er imidlertid ikke sesongjustert, ettersom endringer i NAVs systemer innebærer ett brudd i statistikken, noe som heller ikke gjør april-tallene for arbeidsledige direkte sammenliknbare med tidligere statistikk. Jeg går ut ifra at de vil forsøke å justere for dette senere. Det er normalt at ledigheten reduseres fra mars til april. Ifølge de ujusterte og ukorrigerte tallene gikk ledighetsraten ned med 0,1 prosentpoeng og antall helt ledige gikk ned med 6 prosent, mot 4 prosent i fjor.

Antall helt arbeidsledige steg sakte i nesten to og et halvt år, men flatet ut gjennom andre halvår i fjor og har knapt endret seg i fram til mars. Bunnivået i denne syklusen var 1,6 prosent av arbeidsstyrken i juli 2022. Gjennomsnittet i årene mellom finanskrisen og pandemien, 2010-2019, var på 2,7 prosent. 

Bruttoarbeidsledigheten som også inkluderer arbeidsledige på tiltak, har utviklet seg på samme måte og har sesongjustert ligget på 2,6 prosent av arbeidsstyrken siste 8 måneder fram til mars. Det ujusterte tallet for april er også 2,6 prosent, mens det tilsvarende i april i fjor var 2,5 prosent. Gjennomsnittet i de sesongjusterte tallene for årene 2010-2019 var 3,3 prosent, mens bunnivået etter pandemiutbruddet var 2,0 prosent i vinterhalvåret 2022/23. 

Antall delvis ledige har endret seg svært lite siste to og ett halvt år. Andelen delvis ledige har utgjort 0,7-0,8 prosent av arbeidsstyrken i snart tre år. Det er brudd i disse tallene også, men lite som tyder på noen endring av betydning fra mars til april. Gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien var 1,1 prosent. 

Tilgangen på ledige stillinger i årets fire første måneder var på samme nivået som gjennomsnittet i fjor. Tilgangen i april var 9 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor.

Varehandelen utenom bilkjøp økte

Varehandelsindeksen (VHI) - detaljhandel utenom biler økte med 0,6 prosent i mars, etter å ha økt klart gjennom andre halvår i fjor og fram til nå. Varehandelsvolumet i mars var nær 3 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor. I mars var VHI vel 2 prosent høyere enn rett før pandemien, mens befolkningen er økt med vel 4 prosent i denne perioden.

Økt vekst i byggekostnadene

Byggekostnadene for veganlegg økte med 2 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i 2025. Som årsgjennomsnitt økte disse byggekostnadene med 2,5 prosent i fjor, mens kostnadene i 1. kvartal i år var 3,2 prosent høyere enn i 1. kvartal i fjor. Byggekostnadene økte svært kraftig i 2021 og 2022, og har deretter økt mer moderat. Økningen i 1. kvartal var den klart høyeste siden 3. kvartal 2022. Mens disse byggekostnadene i gjennomsnitt økte med 3,1 prosent årlig i årene mellom finanskrisen og pandemien, var økningen fra rett før pandemien til 2024 i gjennomsnitt 5,4 prosent. Byggekostnadene har altså kommet opp på et høyere nivå, selv om årsveksten i det siste har vært ganske lik trendveksten mellom finanskrisen og pandemien. 

Litt lavere gjeldsvekst i kommunesektoren

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis har stort sett falt etter en topp i juli 2024 på 10 prosent. I mars var veksten 7,1 prosent. Nedgangen i 12-måndersveksten henger i stor grad sammen med kraftig vekst gjennom den tilsvarende perioden året før og i liten grad som følge av underliggende fall i gjeldsveksten gjennom perioden. Det sesongjusterte gjeldsnivået annualisert økte riktignok «bare» med 6,3 prosent fra februar til mars, men dette kom etter to måneder med en annualisert vekst på nær 19 prosent. Gjeldsveksten gjennom våren i fjor var meget beskjeden så en må regne med at gjeldsveksten på 12-månedersbasis vil ta seg opp i de neste månedene.

Beskjeden vekst i husholdningenes gjeld

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april i fjor til 4,1 prosent i mars. Sesongjusterte månedstall viser at gjeldsveksten fra måned til måned har vært ganske beskjeden så langt i år, men en annualisert vekst på knappe 3 prosent. Husholdningenes gjeldsvekst gir dermed ingen indikasjon på et klart omslag til vekst i husholdningenes etterspørsel.  

For bedriftene på fastlandet gikk gjeldsveksten på 12-månedersbasis klart ned gjennom 2023 og fram til og med mai i fjor. Deretter har gjeldsveksten vært relativ stabil på rundt 2,0 prosent. I februar var veksten 1,5 prosent som økte til 2,2 prosent i mars. De sesongjusterte månedstallene for denne sektoren har økt klart mer enn det så langt i år. Den annualiserte økningen fra desember i fjor til mars i år var 4,3 prosent. Dette kan tas som et positivt tegn for investeringsutviklingen i fastlandsbedriftene.

Moderate markedsbevegelser

Etter noen hektiske uker med mye bevegelse, styrket den importveide kronekursen seg bare med 0,4 prosent denne uka.  

Verdien av oljefondet har også svingt beskjedent denne uka og var fredag 2. mai 18.850 mrd. kroner, 450 mrd. kroner høyere enn i slutten av forrige uke. Det er 350 mrd. kroner mer enn anslaget i høstens nasjonalbudsjett for verdien i starten av 2025.

Oljeprisen har falt fra 65 dollar per fat forrige fredag til 61 dollar i løpet av uka.

Verdens børser har stort sett økt gjennom siste uke. Hovedindeksen på Oslo Børs økte i perioden med 4 prosent.