Svake driftsresultater og høy lånegjeld presser kommunenes handlingsrom

– Det er ingen tvil om at 2024 ble et kriseår for kommuneøkonomien. Og fortsatt er det anstrengt i mange kommuner, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen. 

– De ekstra milliardene som regjeringen har lagt på bordet, har vært helt nødvendige bare for å sikre drift på et svært krevende nivå og sikre innbyggernes tjenestetilbud også i år, legger hun til.  

Røde tall dominerer 

Hele 206 kommuner gjorde opp fjoråret med røde tall, altså et negativt netto driftsresultat etter netto bundne fondsavsetninger (korrigert netto driftsresultat). Det utgjør 58 prosent av alle kommunene.  

Det er en markant økning fra året før da 157 kommuner fikk et negativt resultat, og en kraftig forverring fra 50 kommuner i 2022.  

Det viser KS’ ferske gjennomgang av regnskapstallene i norske kommuner. 

– Et negativt resultat betyr at disse kommunene har måttet bruke av oppsparte reserver for å opprettholde planlagt aktivitetsnivå. For 37 kommuner var heller ikke reservene tilstrekkelige. Disse har opparbeidet seg et merforbruk som må dekkes inn i kommende års budsjetter, sier avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS, Rune Bye.   

Kommunenes regnskaper [1] for 2024 viser at kommunene samlet sett endte opp med et korrigert netto driftsresultat på minus 0,6 prosent av driftsinntektene. 

 – Vi må langt tilbake i tid for å finne sist gang kommunene samlet hadde et negativt korrigert netto driftsresultat, sier Bye.  

 – Når over halvparten av kommunene hadde lite økonomisk handlingsrom i 2024, så understreker det alvoret, sier Helgesen. 

Kommunene har nå to år på rad hatt et korrigert netto driftsresultat som er klart under det anbefalte nivået over tid; fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) for kommunal og fylkeskommunal økonomi på 1,75 prosent av driftsinntektene.  

– Høye forventninger til leveranser av kommunale tjenester kombinert med mangel på kompetent arbeidskraft, begrensede muligheter for lokale prioriteringer, høyt rentenivå kombinert med høy gjeld og midlertidig skattesvikt er viktige forklaringer til det svake resultatet, påpeker Bye. 

[1]  Kommunenes regnskaper er konsernregnskapene. Disse omfatter i tillegg til kommuneregnskapet også kommunale foretak (KF), kommunens andel i interkommunale selskap (IKS) og kommunens andel i interkommunale samarbeid som er egne rettssubjekter. 

Investeringer og lånegjeld 

Kommunenes investeringsutgifter har økt fra om lag 60 milliarder kroner i 2015 til nesten 100 milliarder kroner i 2024. Samtidig har kommunenes inntekter økt i perioden. Som andel av inntektene har dermed investeringsutgiftene ligget stabilt på om lag 15 prosent av driftsinntektene i denne perioden. 

Mye av investeringsaktiviteten er lånefinansiert. Kommunenes korrigerte netto lånegjeld økte med 35 milliarder kroner, eller 6,7 prosent, i 2024. Gjelden som andel av inntektene økte med 0,6 prosentpoeng fra året før og endte på 87,7 prosent.  

– Høy vekst i lånegjelden over tid gjør at mange kommuner har fått et så høyt gjeldsnivå at det gir grunn til en viss bekymring, sier Bye.  

25 prosent av kommunene hadde i 2024 en korrigert netto lånegjeld som var høyere enn driftsinntektene, mens tilsvarende andel i 2015 var 13 prosent.  

Viktig buffer krymper 

Disposisjonsfondet er kommunenes viktigste buffer for å forhindre at uforutsette negative utslag i økonomien, for eksempel uforutsett økning i rentenivået eller nedgang i skatteinntekter, skal få umiddelbar effekt på tjenestetilbudet.  

Samlet hadde kommunene i underkant av 69 milliarder kroner i bufferkapital i 2024. Det er en nedgang på om lag 10 milliarder kroner siden foregående år. Bufferkapitalen i 2024 tilsvarer 11,0 prosent av driftsinntektene, noe som er en nedgang på 2,3 prosentpoeng.  

Selv om kommunenes samlede reserver er rimelig gode, varierer størrelsen på disposisjonsfondene mye mellom kommunene. Kommuner med liten eller ingen bufferkapital må gjøre raskere tilpasninger av sitt tjenestenivå og aktivitet ved ubalanse i økonomien enn kommuner med større reserver. 

– Konsekvensene av en mer utfordrende kommuneøkonomi blir dermed særlig krevende for de kommunene som har begrenset bufferkapital, påpeker Bye.  

I 2024 var det 100 kommuner som har så begrensede reserver – under 5 prosent av driftsinntektene – at det isolert sett indikerer liten grad av økonomisk handlingsrom. Dette er en økning på 20 kommuner fra året før og en dobling sammenlignet med 2022. 

– Uten den oppbyggingen av bufferkapital som skjedde i perioden 2015 til 2022 som følge av ekstraordinære skatteinntekter, ville de økonomiske utfordringene som kommunene opplevde i 2024 vært langt mer krevende å håndtere. Flere kommuner hadde da måttet gjøre umiddelbare tilpasninger i tjenestetilbudet og aktivitet, understreker Bye.   

Økonomisk handlingsrom 

KS har utviklet en indikator for økonomisk handlingsrom på kommunenivå der følgende tre økonomiske størrelser ses i sammenheng og vektes likt: 

• Netto driftsresultat etter netto bundne fondsavsetninger.  
• Netto lånegjeld fratrukket ubundne investeringsfond. 
• Disposisjonsfond inkludert samlet merforbruk i driftsregnskapet til senere inndekning. 

180 kommuner (51 prosent av kommunene) anses med denne indikatoren å ha begrenset økonomisk handlingsrom i 2024. Dette er illustrert med rødt i diagrammet. Vi ser her at det har vært en kraftig økning, fra 39 prosent «røde kommuner» i 2023 og 17 prosent i 2022.  102 av de 180 kommunene vurderes å ha meget begrenset økonomisk handlingsrom i 2024 (negativ indikator). Til sammenligning var det i denne kategorien 78 kommuner i 2023 og 23 kommuner i 2022. 

121 kommuner (34 prosent) vurderes å ha større grad av økonomisk handlingsrom i 2024. Dette er en markert reduksjon fra foregående år, hvor 156 kommuner (44 prosent) var i denne kategorien.