Kommune- og fylkeskommuneøkonomien fortsatt under sterkt press

KS har gjennomført en spørreundersøkelse om økonomisk status per utgangen av august (kvartals-/tertialrapportering i 2025). Drøyt 200 kommuner og alle fylkeskommunene har besvart undersøkelsen.

Svarene viser at netto driftsresultat for kommunene alt i alt ligger an til å ende på plussiden, men likevel betydelig lavere enn det langsiktige måltallet på 1,75 prosent fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Fylkeskommunene ligger også an til å få et resultat som er betydelig lavere enn deres langsiktige måltall på 4 prosent.

Det er stor spredning i kommunenes anslag for netto driftsresultat.

Om lag 40 prosent av de 185 kommunene som i undersøkelsen har tallfestet anslag for netto driftsresultat i 2025, forventer et negativt netto driftsresultat (underskudd) på 1 prosent av driftsinntektene eller mer. Disse representerer i underkant av 20 prosent av innbyggertallet i de 185 kommunene. Flere av kommunene i denne gruppen hadde også betydelige havbruksinntekter i 2024. Deler av disse inntektene ble avsatt på disposisjonsfond som benyttes i 2025 og gir dermed et svakere resultat.  Det er derfor færre kommuner med langsiktig økonomisk ubalanse enn de som har svake resultater i 2025.

Flertallet av kommunene rapporterer nå om svakere netto driftsresultatet enn opprinnelig budsjettert. Det har sammenheng med sterkere utgiftsvekst i tjenestene. Særlig gjelder dette innen pleie og omsorg, hvor 108 kommuner eller drøyt halvparten av kommunene, ligger an til merforbruk. Dette er likevel en lavere andeI enn ved fjorårets undersøkelse.

Innen grunnskole er det drøyt 60 kommuner som rapporterer om merforbruk, mens for øvrige tjenester ligger antallet rundt 50. Høyere netto renteutgifter enn forventet er ytterligere en årsak til at resultatet i 2025 forventes å bli svakere enn budsjettert.

Også for fylkeskommunene er det stor spredning i anslåtte resultater for 2025. Et fellestrekk er likevel at utgiftsveksten i tjenestene har vært høyere enn forventet, og særlig gjelder dette for videregående opplæring. Fylkeskommunenes opprinnelige budsjetterte resultater var også lavere enn måltallet som må ses i sammenheng med den pressede økonomien og behovene innen samferdsel.