Fortsatt mange kommuner med lite økonomisk handlingsrom

– Kommuneøkonomien i stort er i bedring, men over 40 prosent av kommunene vurderes fortsatt å ha lite økonomisk handlingsrom. Mange kommuner står også midt oppe i omfattende omstillings- og kuttprosesser, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Helgesen vil samtidig gi ros til regjeringen og Stortinget som har bidratt med økte bevilgninger til kommunesektoren.

– Dette har vært helt nødvendige styrkinger for å sikre gode tjenester til innbyggerne, fortsetter hun.

Færre kommuner med røde tall

135 kommuner gjorde opp fjoråret med røde tall, altså et negativt netto driftsresultat etter netto bundne fondsavsetninger (korrigert netto driftsresultat). Det utgjør over en tredjedel av alle kommunene. Samtidig er dette en forbedring fra 2024 hvor 207 hadde negativt korrigert netto driftsresultat. 

– Den største utfordringen er nok at på tross av betydelige innsparinger, er det 87 kommuner som har røde tall både i 2024 og 2025. Dette er hver fjerde kommune, sier avdelingsdirektør for kommuneøkonomi, Rune Bye, med henvisning til KS’ gjennomgang av regnskapstallene[1] i norske kommuner.

– Et negativt resultat betyr at disse kommunene har måttet bruke av oppsparte reserver for å opprettholde planlagt aktivitetsnivå. For 30 kommuner var heller ikke reservene tilstrekkelige. Disse opparbeidet seg et merforbruk i 2025.  Dette må dekkes inn i kommende års budsjetter, fortsetter Rune Bye.   

Samtidig er det også grunn til å merke seg at 130 kommuner har forbedret sitt korrigerte netto driftsresultat med 3 prosentpoeng eller mer fra 2024 til 2025.

[1] Kommunenes regnskaper er konsernregnskapene. Disse omfatter i tillegg til kommuneregnskapet også kommunale foretak (KF), kommunens andel i interkommunale selskap (IKS) og kommunens andel i interkommunale samarbeid som er egne rettssubjekter.

Investeringer og lånegjeld

Det var ikke bare på driften kommunene gjennomførte innsparinger i 2025. Investeringene gikk ned med 3,5 mrd. kroner og endte på 95 mrd. kroner. Dette tilsvarer om lag 14 prosent av driftsinntektene, og vi må tilbake til 2014 for å finne et år hvor investeringene utgjorde en like lav del av driftsinntektene.

Mye av investeringsaktiviteten er lånefinansiert og kommunenes korrigerte netto lånegjeld økte med 38 mrd. kroner eller 6,8 prosent i 2025. Gjeldsveksten var om lag på samme nivå som inntektsveksten, og den korrigerte netto lånegjelden som andel av driftsinntektene holdt seg stabil på 88 prosent.

 – Høy vekst i lånegjelden over tid gjør at mange kommuner har fått et så høyt gjeldsnivå at det gir grunn til en viss bekymring, sier Bye.  

84 kommuner eller 24 prosent hadde i 2025 en korrigert netto lånegjeld som var høyere enn driftsinntektene, mens tilsvarende andel i 2015 var 13 prosent.

Bufferen økte – men ikke for alle

Disposisjonsfondet er kommunenes viktigste buffer for å forhindre at uforutsette negative utslag i økonomien, for eksempel uforutsett økning i rentenivået eller nedgang i skatteinntekter, skal få umiddelbar effekt på tjenestetilbudet.  

Samlet hadde kommunene om lag 76 milliarder kroner i bufferkapital i 2025. Det er en økning på om lag 7 milliarder kroner siden foregående år. Bufferkapitalen i 2025 tilsvarer 11,3 prosent av driftsinntektene, noe som er en økning på 0,3 prosentpoeng.  

Selv om kommunenes samlede reserver er rimelig gode, varierer størrelsen på disposisjonsfondene mye mellom kommunene. Kommuner med liten eller ingen bufferkapital må gjøre raskere tilpasninger av sitt tjenestenivå og aktivitet ved ubalanse i økonomien enn kommuner med større reserver. 

– Konsekvensene av en mer utfordrende kommuneøkonomi er derfor særlig krevende for de kommunene som har begrenset bufferkapital, understreker Bye.  

I 2025 var det 109 kommuner som har så begrensede reserver – under 5 prosent av driftsinntektene – at det isolert sett indikerer liten grad av økonomisk handlingsrom. Dette er en økning på 9 kommuner fra året før, og mer enn en dobling sammenlignet med 2022.

Økonomisk handlingsrom

KS har utviklet en indikator for økonomisk handlingsrom på kommunenivå der følgende tre økonomiske størrelser ses i sammenheng og vektes likt:

• netto driftsresultat etter netto bundne fondsavsetninger
• netto lånegjeld fratrukket ubundne investeringsfond
• disposisjonsfond inkludert samlet merforbruk i driftsregnskapet til senere inndekning

149 kommuner (42 prosent av kommunene) anses med denne indikatoren, å ha begrenset økonomisk handlingsrom i 2025, mens tilsvarende andel var 51 prosent i 2024 og 39 prosent i 2023. 71 av disse 149 kommunene vurderes å ha meget begrenset økonomisk handlingsrom (negativ indikator). Til sammenligning var det i denne kategorien 102 kommuner i 2024 og 71 kommuner i 2023.

147 kommuner (41 pst) vurderes å ha større grad av økonomisk handlingsrom i 2025, en markert økning fra foregående år hvor det var 121 kommuner i denne kategorien.

Les mer om kommunenes økonomiske handlingsrom

• Notat med analyse av kommunenes handlingsrom (2025)
• Økonomisk handlingsrom på kommunenivå – lenke til power-BI modell