Publisert: 16.10.2026
KS deltok i Kommunal- og forvaltningskomitéens høring om statsbudsjettet for 2027. Det samme gjorde alle fylkeskommunene. For første gang deltok også en ordfører fra en kommune i hvert fylke. Komitéen ønsket å få direkte tilbakemeldinger fra kommunene på regjeringens budsjettforslag.
Kommuner og fylkeskommuner hadde ulike lokale og regionale innganger, men den viktigste og tydeligste utfordringen til Stortinget var den samme som fra KS:
Kommunesektoren må styrkes med frie midler i 2027 for å kunne løse grunnleggende velferdsoppgaver.
Hvis det ikke skjer, må mange kommuner kutte i årsverk og nivået på tjenestene. Det var den klare meldingen fra flere kommuner.
Kommunesektoren samlet gikk i pluss i 2025, men «makro skjuler mikro» understreket KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen.
– En tredel av kommunene gikk med underskudd i 2025. Mye tyder på at det blir vanskeligere og ikke lettere i 2026. Budsjettforslaget for 2027 vil ikke gjøre det bedre for kommuner som sliter. På toppen kommer økte renter som spiser opp handlingsrommet, sa Helgesen.
Politisk handlingsrom
Når kommuner og fylkeskommuner skal finne gode lokale løsninger med knappere ressurser, må det lokale handlingsrommet bli større og den statlige detaljstyringen mindre.
– KS ber komitéen uttrykke en klar og tydelig forventning om at regjeringen følger opp kommunekommisjonens kommende utredning i kommuneproposisjonen til våren, med nye forslag som tar ned det samlede styringstrykket, sa Helgesen.
Da medlemmer av kommunalkomitéen utfordret ordførerne til å nevne den viktigste statlige detaljstyringen som bør bort, nevnte flere bemanningsnormer og lærernormen spesielt. Men de understreket også at det er summen av detaljstyring som begrenser handlingsrommet.
KS pekte på positiv oppfølging av kommunekommisjonen i budsjettforslaget:
- Flere tilskudd i helse og omsorg samles i ett omstillingstilskudd med sikte på å legge det inn i rammen.
- Plikten til leksehjelp på 1.–4. trinn oppheves.
- Sju øremerkede tilskudd innlemmes i rammetilskuddet.
– Men budsjettet mangler en samlet vurdering av hva statlige krav, satsinger og tilskudd betyr for kommunenes økonomi, arbeidskraft og administrative kapasitet, sa Helgesen.
Andre hovedsaker
Andre viktige budsjettsaker som både KS, kommuner og fylkeskommuner ba Stortinget gjøre noe med:
- Milliarden til vedlikehold av fylkesveiene bør bli varig.
- Kommunesektorens beredskapsoppgaver vokser, men det følger ikke med penger i dette budsjettet.
- Endringer i toppfinansieringen av ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester betyr at mer av de raskt økende kostnadene veltes over på kommunene.
- Mye mer av styrket satsing på digitalisering, digital sikkerhet og kunstig intelligens må rettes mot kommuner og fylkeskommuner der den viktigste omstillingen skjer.
Les KS’ skriftlige innspill til kommunalkomiteen her
