Lærernes arbeidstidsavtale gått ut på dato

– Skolen har endret seg mye de siste årene. Lærernes arbeidstidsavtale har stått på stedet hvil. Rektorer, kommuner og fylkeskommuner etterlyser betydelige endringer, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.

Elevmangfoldet, lærernes arbeidsoppgaver og foresattes forventninger ser helt annerledes ut enn for 20 år siden. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale (SFS 2213) har imidlertid bare vært gjenstand for mindre justeringer i samme periode. Faktisk har avtalen betydelige elementer fra helt tilbake til 1970-tallet.

Behov for endring

Med det utgangspunktet har Proba Samfunnsanalyse på oppdrag fra KS undersøkt hvordan arbeidstidsavtalen praktiseres og vurderes av skoleledere (rektorer) og skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner). 

Les rapporten "Erfaringer med arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet (SFS 2213)"

– Funnene bekrefter inntrykket og kunnskapen KS har gjennom omfattende kontakt med medlemmene gjennom mange år. Lærerne er genuint opptatt av elevene. Derfor må lærernes arbeidstid rigges til beste for elevene, sier Gangsø.

Tilbakemeldingen er at avtalen til dels fungerer ganske greit, og særlig når det gjelder å legge til rette for lærernes tradisjonelle undervisningsoppgaver. Men skoleledere og skoleeiere er samtidig tydelige på at lærernes arbeidstidsavtale ikke bidrar til kollektiv kompetanseutvikling, profesjonsfaglig samarbeid og tverrfaglig samarbeid i laget rundt eleven, noe som er lovpålagte krav.

Jeg syns avtalen i seg selv nesten er HMS-fiendtlig. For 43 timer i uka i kombinasjon med et aktivt privatliv og alt mulig engasjement og trening og helgeturer og venninneturer – det går ikke an å ha et slikt liv. Og det tror jeg er grunnen til at en del forlater yrket etter kort tid. Skoleeier, kommune

Viktigste funn

Tilbakemeldingene er tydelige. Dette er hva skoleledere og skoleeiere ønsker:

• Mer tid til systematisk samarbeid og profesjonsutvikling på skolen. Slik kan lærerne få utført flere arbeidsoppgaver i fellesskap, i stedet for hver for seg. Flere skoleledere forteller at lærerne savner kollegaer å rådføre seg med på skolen. Det gjelder både når de må håndtere akutte problemer og når planer skal legges.
  
  
• Mindre sammenpresset arbeidsår. Lærernes årsverk avvikles på 39 uker. Det innebærer en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på 43,5 timer, som vurderes som svært krevende. Skoleeiere og skoleledere er bekymret for at mange lærere er slitne. Mange tar til orde for en kortere arbeidsuke, og da noe lenger arbeidsår.
  
  
• Modernisering av undervisningsplikten, altså årsrammene for undervisning. Årsrammene bygger i all hovedsak på avtaler fra 1970-tallet og er ikke blitt revidert på mange tiår. De oppleves som utdaterte og urettferdige.

Superkraft

– Betydelige endringer av arbeidstidsavtalen må til for å styrke laget rundt eleven. Men det bekymrer også at arbeidstidsavtalen ser ut til å være en kilde til konflikt på mange skoler, sier Gangsø.

At avtalen er i utakt med kravene som stilles til skolen og skolens personale er noe alle parter må ta på alvor, understreker KS’ arbeidslivsdirektør:

– På sitt beste er partssamarbeidet kommunesektorens superkraft. Vi registrerer at Skolelederforbundets rapport fra i sommer og Utdanningsforbundets ferske undersøkelse reiser mange av de samme problemstillingene som vår rapport belyser. KS ser fram til de kommende forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtaler, sier Gangsø.

Han understreker samfunnsansvaret som må gjenspeiles i de kommende forhandlingene:

– Som sentrale parter har vi en felles forpliktelse. Det handler om å gjøre skolehverdagen bedre, til beste for lærerne, elevene og kommunene, sier Gangsø.