Publisert: 19.11.2025
Dialogen med regjeringsapparatet om hvordan vi skal håndtere alt som kommer fra Brussel, er avgjørende for å fremme norske interesser.
Den 10. november samlet regjeringen kommunesektorens representanter til et digitalt Europapolitisk forum. På agendaen sto regjeringens prioriteringer i EU-arbeidet, og EUs arbeid med et langtidsbudsjett og en ny programperiode.
– Kommunesektoren står midt i et taktskifte for både bærekraftig velferd og skjerpet beredskap. Dialogen med regjeringsapparatet om hvordan vi skal håndtere alt som kommer fra Brussel, er avgjørende for å fremme norske interesser, sa styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, i sin innledning.
Avløpsdirektivet kan få store konsekvenser
En av sakene kommuner og fylkeskommuner er særlig er opptatt av er det reviderte avløpsdirektivet. Kragerø kommune løftet frem de betydelige økonomiske konsekvensene direktivet kan få for norske innbyggere, ettersom kostnadene skal dekkes gjennom gebyrer. Henriette Fluer Vikre, som sitter i kommunestyret i Kragerø kommune, tok til orde for å ta utgangspunkt i konsekvenser i en norsk sammenheng når det reviderte direktivet skal tas inn i EØS-avtalen.
Når regelverket skal tas videre inn i norsk rett, er det viktig at regjeringen bruker handlingsrommet som ligger i direktivet. En rapport bestilt av KS viser at det finnes et nasjonalt handlingsrom i hvordan direktivet kan implementeres i Norge. KS og Norsk Vann ber derfor om at definisjonen av «tettbebyggelse» endres, slik at ikke unødvendig strenge krav pålegges norske kommuner. Ved å tilpasse definisjonen til norske forhold, kan innbyggerne spares for opptil 25 milliarder kroner – uten at det går på bekostning av miljøkvaliteten.
Fylkeskommunenes rolle må styrkes i beredskapsarbeidet
Finnmark fylkeskommune tok opp temaet beredskap og europeisk sikkerhet, som nå er satt høyt på dagsorden. EU er i ferd med å utvikle en beredskapsunion, og mye av dette arbeidet skjer utenfor EØS-avtalen. Det betyr at Norge ikke automatisk omfattes, til tross for at norske kommuner og fylkeskommuner er en viktig del av totalforsvaret.
– Et tettere samarbeid mellom EU og NATO kan gi Norge en nøkkelrolle – særlig i nordområdene, som er strategisk viktige for hele Europa, sa fylkesvaraordfører i Finnmark fylkeskommune, Heidi Anita Lindkvist Holmgren. Hun pekte også på betydningen av grenseoverskridende samarbeid og flere nettverk med viktige roller, som må kobles på beredskapsarbeidet i EU.
Flere representanter understreket behovet for tett dialog med regjeringen om hvordan EUs planer vil påvirke norske kommuner og fylkeskommuner, og viktigheten av å fremme norske interesser i møte med EUs lovgivningsarbeid.
EUs langtidsbudsjett
EU-kommisjonen har lagt frem et forslag til langtidsbudsjett (Multiannual Financial Framework) for perioden 2028 til 2034. Det er foreslått et rekordstort budsjett for å møte nye globale utfordringer. Det foreslås også å gjøre store endringer i strukturen for EU-programmer. Dersom dette gjennomføres, er det viktig for Norge å avklare hvordan deltakelse i EU-programmene blir fremover. EU-programmene utgjør i dag en viktig finansieringskilde for norsk kommunesektor. Dette ble understreket fra både kommuner og fylkeskommuner som tok ordet i Europapolitisk forum. I forhandlingene fremover ønsker kommuner og fylkeskommuner å bli inkludert i avgjørelsen om hvilke programmer Norge vil ha adgang til og ønsker å ta del i. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Astrid Bergmål, understreket at regjeringen er opptatt av å få innspill fra kommunesektoren i dette arbeidet videre.
