I arbeidet med store og komplekse samfunnsutfordringer er det sjelden nok med ett tiltak alene. Utfordringene påvirkes av mange forhold. Det forutsetter at man forstår og arbeider med hele systemer – inkludert aktører, maktstrukturer og sammenhenger. 

Derfor jobber PRI med en porteføljetilnærming: en bevisst sammensatt helhet av prosjekter, aktiviteter og samarbeid som virker sammen og peker i samme retning. 

Hva er en porteføljetilnærming? 

En porteføljetilnærming handler ikke bare om å samle flere prosjekter under samme overskrift. Det handler om å sette sammen ulike typer innsats som utfyller hverandre, slik at de samlet kan bidra til større og mer varig endring. Noen utfordringer krever innsikt og analyse, andre krever eksperimentering, partnerskap eller målrettede samfunnsoppdrag. Når dette sees i sammenheng, blir det lettere å forstå helheten og justere kursen underveis. 

For KS PRI betyr dette at vi jobber koordinert med flere innganger til samme utfordring. Målet er ikke flest mulig enkeltprosjekter, men en mer samlet innsats som kan bidra til systemendringer over tid. 

To porteføljer: Ungt utenforskap og demografiske endringer 

KS PRI bruker porteføljetilnærming i arbeidet med både Ungt utenforskap og Demografiske endringer.  I begge porteføljene jobber vi på flere nivåer, med ulike perspektiver og i ulike partnerskap. Porteføljene ses i tett sammenheng med hverandre.

Fra innsikt til porteføljer 

Porteføljene vokste fram på bakgrunn av et omfattende innsiktsarbeid. For å forstå kompleksiteten i utfordringene og se de fra flere perspektiver, tok vi i bruk flere metoder og tilnærminger. 

I den innledende fasen brukte vi systemorientert designmetodikk for å utforske sammenhenger, årsaker og dynamikker i systemet. Gjennom intervjuer, rapportgjennomgang og workshops utviklet vi gigakart som bidro til å skape en felles forståelse av utfordringene.  

Denne tilnærmingen gjorde det mulig å diskutere komplekse sammenhenger, årsaker og systemiske loops. Målet var å finne ut hva som fungerer og hvor det glipper. 

På bakgrunn av gigakartene identifiserte vi innovasjonsområder med potensial for systemendring. Disseområdene er særlig komplekse og sammensatte, og krever innsats fra ulike innfallsvinkler og på flere nivåer. Derfor ble porteføljetilnærming en hensiktsmessig måte å organisere KS sitt arbeid med Ungt utenforskap og demografiske endringer. 

Portefølje som læringsarena 

Et sentralt element i porteføljetilnærmingen er læring. I komplekse samfunnsutfordringer er det ikke mulig å planlegge alt på forhånd. Derfor må strategier utvikles underveis, gjennom utprøving, refleksjon og tilpasning. Porteføljen blir slik en læringsarena, der målet ikke bare er å oppnå resultater i enkeltprosjekter, men å skape innsikt, retning og framdrift for systemendring.