Dette er samfunnsoppdraget "Ingen barn og unge utenfor!"

Hvordan kan vi sørge for at færre unge faller utenfor skole, arbeid og fellesskap? Det er spørsmålet som ligger til grunn for et av Norges første målrettede samfunnsoppdrag der regjeringen har satt kursen og samlet statlige etater, kommuner og fylkeskommuner, forskningsmiljøer, frivilligheten og næringslivet om et felles mål: å utvikle nye måter å forebygge og redusere utenforskap på. 

– Mange gode initiativ har blitt satt i gang for å hjelpe barn og unge, men de har ofte skjedd hver for seg. Målrettede samfunnsoppdrag handler om å samle innsatsen, slik at alle drar i samme retning, forteller spesialrådgiver i KS, Kirsten Viga Skretting. 

Hun samarbeider tett med Solveig Korum i Forskningsrådet, leder av innsatsgruppen bak samfunnsoppdraget “Ingen barn og unge utenfor!”.  I dette arbeidet samler Korum et bredt lag av aktører – blant annet KS – og sørger for at innsatsen baserer seg på både kunnskap og erfaring fra mange deler av samfunnet. Med andre ord fungerer Korum som en brobygger mellom miljøer som jobber mot samme mål, men som ikke alltid snakker sammen. 

– Det er et helt nødvendig krafttak for å endre måten vi jobber på og systemene vi jobber i, slik at vi ikke bare fortsetter å lage flere enkelttiltak hver for seg, sier Korum. 

En ny måte å jobbe på 

Målrettede samfunnsoppdrag handler om å tenke nytt når samfunnet skal løse store og sammensatte utfordringer. I stedet for å starte mange enkeltprosjekter som jobber hver for seg, handler denne tilnærmingen om å samle krefter og kunnskap på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og fagområder. 

Et målrettet samfunnsoppdrag er altså ikke ett prosjekt, men en felles retning. Et oppdrag som alle involverte aktører forplikter seg til å bidra inn i.  

Arbeidet er organisert gjennom et partnerskap som har det strategiske ansvaret for samfunnsoppdraget. I denne gruppen har regjeringen samlet en rekke aktører for å sette både ambisjonsnivå og retning. I tillegg er det opprettet en innsatsgruppe, med Korum i spissen, som følger opp med konkrete tiltak og kunnskapsbasert arbeid. 

Hovedmålet er at utenforskap blant barn og unge skal reduseres betydelig innen 2035, og innsatsen skal bidra til at flere opplever mestring, livskvalitet og tilhørighet i skolesystemet, arbeidslivet og fritiden. 

– For å få det til må vi både utvikle kunnskap, prøve ut nye tiltak og justere systemene som omgir barn og unge. Vi skal ikke bare måle endringer i resultatene av enkelttiltak rettet mot målgruppa, men også om strukturene og samarbeidet faktisk endrer seg, forklarer Korum. 

Kommunene i sentrum 

KS har vært en sentral samarbeidspartner helt fra start og representerer kommunesektoren både i innsatsgruppen og i partnerskapet. For KS PRI, som jobber tett med kommunene, er det viktig å synliggjøre både mulighetene og utfordringene som følger med dette arbeidet. 

– Vi tar både med oss tankegods inn i samfunnsoppdraget gjennom KS PRI, og betydningen av kommuner og fylkeskommuner i kraft av at vi er KS. Vi har vært pådrivere for at samfunnsoppdraget ble etablert, vi har vært med på å utvikle det, og vi har nå fått en rolle i gjennomføringen, forklarer Viga Skretting i KS. 

At kommunene sitter tett på virkeligheten, gjør dem avgjørende for å forstå hvor tiltakene treffer, og hvor de må justeres. I dette arbeidet har KS en dobbeltrolle som innebærer å få erfaringer fra kommunene inn i det nasjonale arbeidet, og samtidig formidle ny kunnskap tilbake ut i sektoren.   

Som en del av dette arbeidet er det viktig at tiltakene ikke ender opp som en samling av små forsøk uten varig effekt, mener Viga Skretting.  

– Vi er opptatt av at dette ikke blir en idéfabrikk som ikke endrer systemene, men bare legges på toppen av alt man allerede gjør. Vi må tenke systemisk dersom vi skal lykkes.  

Arbeidet handler om å skape en tydeligere sammenheng mellom nasjonale mål og lokale erfaringer, og mellom kunnskapen som utvikles og praksisen som møter barn og unge i hverdagen. Først når disse perspektivene møtes, kan samfunnsoppdraget bidra til reell endring. 

Barn og unge skal med 

Et målrettet samfunnsoppdrag kan ikke lykkes uten at menneskene det handler om får være med og forme det. Medvirkning fra barn og unge er derfor en grunnleggende del av oppdraget. Innsatsgruppa jobber med å bygge strukturer som gjør dette mulig, blant annet ved å hente innsikt som sikrer at de unge kommer til orde. 

– De som kjenner utenforskap på kroppen må være med å finne løsningene. Vi vil hente innsikt fra ungdomsorganisasjoner og miljøer som representerer ulike erfaringer, slik at ikke bare de mest ressurssterke blir hørt. Målet er ikke bare færre som står utenfor, men flere som opplever at de hører til, mener Korum.  

Det er Skretting enig i, og peker samtidig på at medvirkning ikke bare handler om å lytte til barn og unge, men også om at systemene rundt dem må endres for at innsikten og innsatsen skal få varig betydning. 

– Det å klare å inkludere flere barn og unge krever innovasjon i statsforvaltningen vår. Det må skje endringer på flere plan for at det skal fungere, og det må jobbes langsiktig med, sier hun. 

Samfunnsoppdraget "Ingen barn og unge utenfor!" er en tiårig satsing som samler, forsterker og bygger videre på alt det gode arbeidet med tematikken, men som også åpne for nye ideer og arbeidsformer. Det krever også stamina hos de som er med på krafttaket. 

– Målrettede samfunnsoppdrag er beskrevet som noe som skal være forpliktende og langsiktig. Det finnes ingen enkle svar som gjør at vi kan fikse dette over natten. Det forutsetter at de involverte aktørene – og regjeringen – klarer å stå i det over tid, sier Skretting.