De 1000 første dagene: Et langsiktig initiativ med umiddelbar verdi

De første leveårene består av små, men avgjørende øyeblikk som former livet videre. Trygghet, nærhet og støtte gir barnet et solid utgangspunkt, men denne fasen handler om mer enn enkeltmennesket. Den handler også om hvordan samfunnet møter familier når livet er på sitt mest sårbare. 

KS PRI har de siste årene jobbet for å løfte betydningen av de første årene høyere på dagsordenen. Målet er å bidra til at både kommuner, myndigheter og frivillige krefter finner enda bedre måter å støtte familier i småbarnsfasen på. 

– Det er ingen tvil om at de første leveårene har stor betydning for hvordan livet senere utvikler seg. Likevel handler dette ikke bare om å forebygge problemer i framtiden. For oss er det like mye et spørsmål om livskvalitet her og nå. Hvert barn skal få vokse opp i trygge omgivelser og oppleve at de blir sett, sier Kirsten Viga Skretting, spesialrådgiver i KS PRI. 

Kunnskap som grunnmur 

Bak ønsket om å gi barn et godt liv, både nå og senere, ligger også et behov for å lære. Hva former et barns første leveår? Og hvordan påvirker samfunnet de små, men avgjørende erfaringene den første tiden? For det er først når vi forstår hva som skjer i denne fasen at vi kan hjelpe barn og foreldre som står i den.  

Nettopp derfor ligger det et omfattende kunnskapsarbeid bak initiativet, der KS PRI har gjennomført flere forsknings- og utviklingsprosjekter som viser hvordan levekår, foreldreøkonomi, psykisk helse og relasjoner påvirker barnas første leveår. Sammen med forskningsmiljøer som NORCE og Universitetet i Stavanger har de fått fram viktige innsikter i hvorfor dagens tiltak ikke alltid gir den effekten man ønsker. 

– Vi har sett at mange av systemene rundt småbarnsfamilier er fragmenterte. Ulike tjenester bruker forskjellige begreper, har ulike forståelser og jobber mot forskjellige mål, sier hun. 

Derfor er denne kunnskapen et avgjørende grunnlag for å styrke både praksis og politikk. Kartleggingen gjør det lettere å forstå hvor innsatsen bør settes inn, og hvordan familier kan få mer samordnet støtte. 

– Samtidig som vi trenger mer forskning på denne livsfasen, må  vi også bli flinkere til å omsette det vi allerede vet til handling. Det gjelder både i møtet med familier og på de politiske arenaene. 

Krever et politisk løft 

For å skape varig endring må innsatsen også forankres politisk. Derfor har KS PRI løftet betydningen av de 1000 første dagene i dialog med myndighetene. Gjennom dialog med regjeringen og deltakelse i arbeidet med det målrettede samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge, har temaet fått større gjennomslag i arbeidet med politikk for barn og unge. 

Også i regjeringens stortingsmelding Tro på framtida – uansett bakgrunn trekkes de 1000 første dagene frem som en viktig samfunnsoppgave. 

– Selv om det har tatt tid å få oppmerksomhet om denne livsfasen, ser vi at forståelsen er i ferd med å endre seg. De 1000 første dagene er nå løftet fram som et eget tema i stortingsmeldingen, og det viser at innsatsen bærer frukter, sier Viga Skretting. 

Samarbeid på tvers 

Politikk alene skaper ikke endring. For å oppnå reell forbedring må flere krefter bidra – også utenfor de politiske rammene. Et godt eksempel på dette er samarbeidet mellom KS PRI og Sparebankstiftelsen DNB. Sammen utvikler de nye måter å styrke tidlig innsats på, blant annet gjennom prosjektet Felles tidlig innsats på helsestasjonen.  

Prosjektet undersøker hvordan frivillige organisasjoner og helsestasjoner kan samarbeide tettere for å støtte småbarnsfamilier. Målet er ikke å erstatte offentlige tjenester, men å skape et mer helhetlig tilbud, der fagpersoner og frivillige drar i samme retning. 

– Helsestasjonen er en trygg og tillitsskapende arena som alle småbarnsfamilier er innom. Ved å åpne døren for frivillige krefter kan vi nå flere og fange opp familier tidligere, sier hun. 

Samarbeid som dette er også strategisk viktig for KS PRI. Når andre aktører kan ta arbeidet videre, øker effekten av det som allerede er lagt ned. Det gir resultater som varer, uten at kommunesektoren må bære hele ansvaret alene.