Publisert: 24.02.2026

Da kong Harald holdt sin nyttårstale på vei inn i 2025, satte han ord på noe som traff mange. I en tid preget av usikkerhet, uro og økende polarisering, minnet han oss på viktigheten av å møte utfordringene våre sammen. «Vi må møtes, vi må snakke sammen, ikke med mål om å bli enige, men om å forstå og respektere hverandre. Det er det vi bygger dette landet på.»  

  
Da administrerende direktør i KS, Geir B. Aga, hørte kongens tale, gikk tankene hans umiddelbart til KS Partnerskap for radikal innovasjon (KS PRI) og arbeidet med «Den store samtalen». – Han beskrev akkurat det vi jobber med. Når kongen setter ord på det på den måten, vet du at det er viktig for hele landet. For oss handler det om å skape rom for en annen type dialog. Ikke for å tvinge frem enighet, men for å lytte bedre, forstå mer og finne veier videre i fellesskap, sier han. 

Gjennom dialog skaper vi fremtiden sammen

Skal vi klare å møte utfordringene som venter, trenger vi flere steder der folk kan samles, dele erfaringer og reflektere sammen. «Den store samtalen» handler nettopp om det. Vi vet at det må skje store endringer for at velferdssamfunnet skal være bærekraftig også i fremtiden. Å tenke nytt om velferden handler ikke bare om budsjetter og systemer, vi må også trene oss på dialog. Det er nettopp gjennom dialog vi skaper fremtiden sammen.   
 
I Norge har vi generelt høy tillit og god politisk deltakelse, men det finnes noen tydelige forskjeller. Alder, utdanning, bakgrunn og geografisk tilhørighet påvirker hvem som blir hørt og hvem som faller utenfor. Samtidig har vi færre naturlige møteplasser enn før. Sosiale medier forsterker både meningene våre og uenighet mellom oss, og gir inntrykk av at motsetningene er større enn de egentlig er. Det utfordrer både samholdet og tilliten vi er så avhengige av.  

Geir B. Aga, adm.dir. i KS,  Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge, Deeyah Khan og Oddny Wiggen, Møre og Romsdal fylkeskommune, møttes på En scene for radikal innovasjon for å snakke om dialogens kraft og betydning for demokratiet.

Hva er «Den store samtalen»?  

«Den store samtalen» er et forslag til en ny type møteplass der folk med ulike erfaringer og perspektiver kan samles. Målet er ikke å bli enige, men å skape forståelse og styrke felleskapet. Når mennesker får dele erfaringer og bli lyttet til, styrkes tilliten mellom individer og grupper. Dialog bidrar til å redusere polarisering og misforståelser.

– Samtalene kan organiseres av hvem som helst og hvor som helst. På et samfunnshus, hjemme hos folk eller på en benk i parken - det viktige er innholdet og dialogen. Fordi sivilsamfunnet er en del av modellen, når vi mennesker vi ellers ikke ville fått med gjennom tradisjonelle arenaer, sier Aga.  
 
Inspirasjonen til «Den store samtalen» er hentet fra Finland, der de siden 2020 har utviklet en nasjonal modell for dialog mellom innbyggere, lokalsamfunn og myndigheter, kalt «Nasjonal dialog». Siden oppstarten har finnene gjennomført flere nasjonale dialoger, og har utviklet og dokumentert metoden.  
 
– Når jeg møter nordiske kolleger fra tilsvarende organisasjoner som KS, ser jeg hvor samstemte vi er om mange av samfunnsutfordringene våre. Vi deler en nordisk kultur. Derfor har vi latt oss inspirere av det de har fått til i Finland, forteller Aga.  
 Erfaringene viser at slike samtaler kan gi verdifull innsikt, at modellen kan nå marginaliserte grupper, styrke demokratiet og gi myndighetene et bedre grunnlag for å ta beslutninger. 

Fakta om "Den store samtalen"

 «Den store samtalen» er inspirert av modellen Nasjonal dialog i Finland. Dette er en ny måte å gjennomføre samfunnsdialog på i samarbeid mellom innbyggerne, lokalsamfunn, sivilsektor og myndigheter. To ganger per år gjennomføres mange små dialoger over hele landet om samme tema. Deretter oppsummeres notater fra de ulike dialogene i en rapport som gir unik erfaringsbasert kunnskap.    

Dypere forståelse av folks erfaringer

Dialogene er ikke en politisk prosess og har ikke som mål å oppnå enighet eller beslutningstaking, men å få en omfattende og dypere forståelse av folks erfaringer og de økonomiske, sosiale og økologiske utfordringene som finnes. Nasjonal dialog er ikke en form for deliberativt demokrati slik som f.eks. folkepaneler.    

Todelt mål  

Målet med "Den store samtalen" er todelt:  

    • "Den store samtalen" skal bidra til å forsterke dialogferdighetene i befolkningen. Hensikten er å styrke sosial inkludering, fremme samhørighet og bygge tillit i samfunnet.
    • Rapporten, med aggregerte funn, gir dypere innsikt om allmenne samfunnsfenomener som kan påvirke politikkutvikling (i bred forstand) på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Erfaringer fra Finland støtter disse hypotesene.     

Prinsipper og framgangsmåte for "Den store samtalen"

Lurer du på hvordan "Den store samtalen" fungerer i praksis? Her finner du både prinsipper for samtalen og framgangsmåte for hvordan man kan ta modellen i bruk.

Det er ingen som eier dialogen  

"Den store samtalen" er et kollektivt initiativ uten en enkelt eier. Dette sikrer at dialogen forblir nøytral og åpen for alle deltakere, og at ingen har en dominerende innflytelse som kan skape skjevhet i prosessen. Dette skaper også tillitt til konseptet. En arbeidende nasjonal kjernegruppe koordinerer arbeidet.    

Dialog gjennomføres av alle som vil  

For å sikre en bred og representativ dialog, gjennomføres samtalene i regi av dialogorganisatorer fra alle deler av samfunnet, der spesielt sivil sektor har en særdeles viktig rolle. Alle som ønsker, kan gjennomføre dialog. Organisatorene bidrar med sine ressurser, nettverk og ekspertise for å fasilitere meningsfulle samtaler.    

Valg av tema  

Temaene skal være relevante for innbyggerne og samfunnet i stort. Hver organisator kan tilpasse temaene til sin egen kontekst. Temaene som diskuteres i «Den store samtalen» velges gjennom en dialogprosess med tidligere dialogorganisatorer. Dette sikrer at temaene er relevante og viktige for innbyggere, og at de reflekterer de aktuelle utfordringene og behovene i samfunnet. Nasjonal kjernegruppe sammenstiller og utvikler et overordnet tema per runde med dialoger.   

Lettbent – ingen store resurskrevende organisering   

Modellen er designet for å være enkel å gjennomføre uten store ressurskrav. Det innebærer at dialogen kan gjennomføres av forskjellige grupper og organisasjoner uten behov for omfattende planlegging eller kostnader. En nasjonal kjernegruppe bestående av partnere fra ulike sektorer gjennomfører nødvendig nasjonal koordinering og håndterer også innsamlet materiell fra de ulike dialogene.   

Gjennomsiktig  

Prosesser og rigg er preget av transparens, og alle har tilgang til informasjon om hvordan dialogen gjennomføres, hvilke temaer som diskuteres, og hvilke resultater som oppnås. Åpenhet i prosessen er viktig for å bygge tillit og sikre at dialogen oppleves som rettferdig og inkluderende.   

Framgangsmåte:  

Ferdige manualer som gjenbrukes kan tas i bruk av alle.  

Hver manual inneholder introduksjoner for hvordan man gjennomfører dialogen. Manualene oppdateres med nye spørsmål ved nye temaer for å sikre at de alltid er relevante og oppdaterte.   

Opplæring for organisatorer   

Alle som skal organisere en dialog får et tre timers online kurs som dekker alt fra forberedelser til gjennomføring og oppfølging. Kurset gir nyttige verktøy og teknikker for å fasilitere dialogen.   

Maks antall deltakere per gruppe   

For å sikre at alle deltakerne får mulighet til å uttrykke sine meninger, er det satt en grense på maksimalt 12 personer per gruppe. Dette gjør det enklere å fasilitere samtalene og sørger for at alle har mulighet til å delta i dialogen.   

Notatføring  

Det må være en person som noterer i hver dialog. Disse notatene er essensielle for å kunne lage en samlet rapport som oppsummerer dialogen fra de ulike gruppene.   

Rapportering   

Notater fra de ulike dialogene sendes til et sentralt miljø (organisert av Nasjonal kjernegruppe) som analyserer og skriver en aggregert rapport. Denne rapporten kan brukes for å muliggjøre en dypere forståelse av ulike fenomener i samfunnet og som potensielt kan være en del av et kunnskapsgrunnlag for både organisasjoner, kommuner og myndigheter og som derigjennom kan foreta mer treffsikre beslutninger.    

Veien videre for «Den store samtalen» i Norge 

Etter flere år med gode erfaringer fra Finland, er det nå Norge sin tur. I samarbeid med partnere utvikler og tester KS PRI nå en egen modell for samfunnsdialog som er tilpasset norske forhold. Som en del av dette arbeidet har vi gjennomført pilotsamtaler i Oslo og i Møre og Romsdal. Telemarkforskning har evaluert disse samtalene, på oppdrag fra KS PRI.  

Rapporter fra pilotprosjekt

Dette har foreløpig resultert i to rapporter, som til sammen gir et helhetlig bilde av pilotene i «Den store samtalen». Den første sammenstiller og oppsummerer erfaringer fra dialogene i Møre og Romsdal, og viser hva som er viktig for opplevelsen av tilhørighet i lokalsamfunn. Den andre bygger videre på dette ved å inkludere dialoger fra Oslo, sammenligne funnene og supplere med intervjuer, analyser av metoden og vurderinger av hvordan modellen fungerer i praksis. Samlet gir rapportene både innsikt i hva deltakerne er opptatt av, og et kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av dialogmodellen.

Partnerskap

«Den store samtalen»-modell eies av et bredt partnerskap som i dag består av KS, KLP, Frivillighet Norge, Norges Frivillighetssentraler og UIO Demokrati. Modellen utvikles i tett samarbeid med finske fagmiljøer og norske kommuner et tydelig mål om å styrke lokaldemokratiet nedenfra gjennom blant annet å tilgjengeliggjøre dialog.  

– Fremtiden formes ikke av det vi håper på, men av det vi faktisk gjør. Når vi tør å tenke nytt og prøve ut nye ting, setter vi ting i bevegelse. Nettopp derfor har KS PRI sett på hvordan dialog kan brukes som et verktøy for å styrke lokaldemokratiet, sier Aga 

Vil du lese rapportene fra pilotprosjektet? 

Her er lenker til begge rapportene Telemarkforskning har laget for KS PRI: