Milliardgevinst i å forebygge utenforskap: – Nå kan vi regne på hele livsløpet

Når unge mennesker faller utenfor skole og arbeidsliv i tidlig alder, følger konsekvensene dem ofte resten av livet. Det er dramatisk for den enkelte – og ekstremt kostbart for samfunnet. Nå har KS for første gang tall som viser hvor store disse kostnadene faktisk er, beregnet over et helt livsløp.

Det nye Utenfor-regnskapet lanseres 26. mars kl 8.30. Du kan delta fysisk eller følge digitalt. 

Milliardbeløp – og bedre liv

De nye beregningene inngår i det oppdaterte KS Utenfor-regnskapet, en budsjettøkonomisk modell utviklet av Rambøll på oppdrag fra KS. Modellen viser tydelig at det lønner seg å forhindre at barn, unge og unge voksne faller utenfor utdanning, arbeid eller arbeidsrettede tiltak.

– Det er helt klart snakk om milliardbeløp. Hvor mye, vil vi legge frem når det oppdaterte Utenfor-regnskapet lanseres 26. mars, sier Monica Fossnes Petersson, avdelingsdirektør i KS.

For samfunnet betyr utenforskap store og langvarige offentlige utgifter. For den enkelte handler det om livskvalitet, mestring og muligheten til å delta i arbeids- og samfunnslivet.

– Dette er ikke bare et regnestykke. For den enkelte kan det bety forskjellen på et liv med muligheter – eller et liv på siden av fellesskapet, sier Monica Fossnes Petersson.

Utvidet modell – nye målgrupper

Utenfor-regnskapet ble første gang lansert i 2019, da med fokus på barn og unge i alderen 0–18 år. Nå er modellen både oppdatert og utvidet.

Den nye versjonen inkluderer:

• Oppdaterte inntekts- og kostnadstall
• Nye tall fra SSB og Folkeshelseinstituttet
• To nye målgrupper i alderen 18–29 år:
• Unge voksne som mottar sosialhjelp
• Unge voksne som står utenfor arbeid og utdanning (NEET)

Et system som belønner reparasjon

Beregningene viser en betydelig potensiell gevinst ved å lykkes med å få flere gjennom utdanningsløpet, flere i jobb og flere inn i fellesskapet. Samtidig peker Utenfor-regnskapet på et grunnleggende dilemma i dagens velferdssystem.

– Forebygging lønner seg for samfunnet, men er ofte vanskelig å prioritere der beslutningene tas, sier Petersson.

Kostnadene ved utenforskap fordeler seg mellom stat, kommune og fylkeskommune. Gevinsten av forebygging havner ofte et annet sted enn der innsatsen settes inn.

– Vi har rigget systemene slik at den som investerer mest i forebygging, sjelden får gevinsten selv. Det gjør det krevende å prioritere tidlig innsats, selv når vi vet at det lønner seg, sier hun.

Mer enn statistikk

Hvert år faller barn, unge og unge voksne utenfor skole, arbeid og fellesskap. For den enkelte kan det føre til dårligere helse, tapte muligheter og lavere livskvalitet. For samfunnet betyr det høye kostnader over mange tiår.

Utenfor-regnskapet synliggjør hva utenforskap koster over et helt livsløp – og hva samfunnet kan vinne på å investere tidligere.

– Det handler ikke bare om kroner og øre, men om at mennesker skal få leve gode liv, sier Petersson.

Inviterer til debatt om forebygging

Under lanseringen 26. mars samler KS beslutningstakere og fagmiljøer til diskusjon om hvordan ressursbruken kan flyttes fra reparasjon til forebygging. Blant spørsmålene som stilles er:

• Hvordan kan vi styre pengene dit de faktisk gjør mest nytte?
• Har vi råd til å fortsette å reparere – i stedet for å forebygge?
• Hva skal til for at forebygging faktisk lønner seg der innsatsen skjer?