Pasientens legemiddelliste

Om løsningen  

Pasienten og pårørende får innsyn i den samme listen gjennom Helsenorge. Pasientens legemiddelliste skal bidra til tryggere legemiddelbehandling og mer effektive arbeidsprosesser, spesielt i ansvarsoverganger mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten.

Her finner du mer informasjon om pasientens legemiddelliste (Helsedirektoratet).

Forventet nytteverdi av PLL

• Økt pasientsikkerhet (redusere mengden feil i legemiddelbehandlinger som skyldes manglende informasjon om legemidler)
• Bedre samhandling (oppdatert og korrekt legemiddelliste på tvers av omsorgsnivå)
• Spart tid for helsepersonell (redusere tidsbruken til å innhente informasjon og svare ut henvendelser om legemiddelbruk)

For å lykkes med PLL må samhandling mellom alle aktører i helsetjenesten, samt EPJ-leverandørene, fungere bra. Det er viktig at PLL kan være autorativ kilde til riktig og oppdatert legemiddelinformasjon.

Utprøving- og innføringsløp

Arbeid med innføring av pasientens legemiddelliste er nå i gang i alle fire helseregionene med oppstart for fastleger/legevakt og sykehus først. I Vest er PLL innført i Bergensområdet og det jobbes videre med innføringen i de øvrige helsefelleskapene i regionen fra 2026. I Nord er PLL innført i sykehusene og en stor andel av fastlegene. I Sør-Øst starter innføringsaktivitetene i løpet av mai 2026 hos både sykehus og fastleger, mens i Midt vil innføringsaktiviteter først starte mot slutten av 2026 når Helseplattfomen får full støtte for PLL.

Kommunale helse- og omsorgstjenester kan allerede nå lese PLL i kjernejournalen til pasienter som har fått en PLL.

Dette er et viktig første skritt for tilgang til riktig legemiddelinformasjon fra en sikker kilde. En forutsetning for tilgang til PLL i eget journalsystem og mulighet for oppdatering av PLL er å ta i bruk systemstøtte med sentral foreskrivningsmodul (SFM) eller tilsvarende løsning som har e-reseptfunksjonalitet i pasientjournalsystemet. Når dette er på plass, kan kommunene starte med PLL der hvor fastlege og sykehus har startet.

Sentral forskrivningsmodul er en nasjonal legemiddelmodul som gir helsepersonell en sentralisert og oppdatert oversikt over pasientens legemiddelbehandling, direkte i journalsystemet. SFM utvikles av Norsk helsenett og tilbys som en gratis modul til alle EPJ- leverandører.

Ved å integrere sentral forskrivningsmodul i journalsystemet får helsepersonell støtte i arbeidet med legemiddelhåndtering – uavhengig av hvor i helsetjenesten pasienten befinner seg.

• Helsepersonell – både de som forskriver og de som administrerer medisiner – får verktøyene de trenger for å rekvirere og ordinere legemidler.
• Helsepersonell får sikker tilgang til e-resept, pasientens legemiddelliste (PLL) og e-multidose.

Det er også etablert et samarbeidsprosjekt mellom utprøvingskommuner av SFM med støtte fra helseteknologiordningen (HTO) for erfaringsdeling av SFM.

Dette vil i første omgang gi de kommunale helse- og omsorgstjenestene støtte for e-resept og e-multidose, og i neste skritt støtte for å ta i bruk PLL. Innføringen av SFM er et omfattende arbeid for de kommunale pleie- og omsorgstjenestene og vil medføre store endringer i både intern og ekstern samhandling, arbeidsflyt og rutiner rundt oppfølging av pasientenes legemiddelbehandling.

Sentrale aktiviteter for kommunesektoren

KS skal bidra til samordning og samstyring av kommunal sektor inn mot utprøving og innføring av pasientens legemiddelliste, herunder koordinere deltakelse fra sektoren og felles leverandørdialog med formål å utarbeide planer for kommunal sektor.

I mandatet for pasientens legemiddeliste  for 2026 har KS følgende oppgaver:

• Bidra til økt bruk av kjernejournal for å tilgjengeliggjøre PLL-informasjon til helsepersonell som ikke har støtte for PLL i lokalt journalsystem.
• PLL tas i bruk i PLO for pasienter med PLL, så snart systemstøtte er på plass i journalsystemene.
• Tilstrekkelig tilpasning og utprøving av SFM i PLO med sikte på innføring i 2026.
• Støtte for at PLL er stilt som krav ved anskaffelse av nytt EPJ i kommunale og fylkeskommunale virksomheter.
• Sammen med medlemmene, inkluderrt digitaliseringssamarbeidene og RHFene, enes om videre organisering, styring og gjennomføring av utprøving, innføring og skalering av PLL og SFM. Samarbeid med Helsedirektoratet om å etablere felles nasjonalt bistandsteam for PLL.
• Sammen med Helse- og omsorgsdepartementet og Legeforeningen vurdere om eksisterende nettverk for innføring kan benyttes for innføring av PLL og SFM for allmennleger.

KS arbeider tett opp mot de kommunale prosjektene for PLL-innføring i nært samarbeid med Helsedirektoratet, NHN og EPJ- leverandørene for å understøtte de pågående aktivitetene, sikre erfaringsdeling og bidra i planlegging av videre utbredelse.

KS deltar i nasjonalt bistandsteam sammen med Helsedirektoratet med å bistå og veilede de regionale PLL-prosjektene i deres arbeid for å sikre god fremdrift og en felles, helhetlig ibruktakelse av PLL i helsetjenestene.

×

Foto: Helsedirektoratet

Foto: Helsedirektoratet

Planlagte aktiviteter for 2026-2027

• Være pådriver for koordinert fremdrift av utprøving, erfaringsdeling og innføring av SFM og PLL i kommunehelsetjenesten
• Utarbeide en utprøvings- og innføringsstrategi for kommunal sektor i de fire helseregionene
• Bistå kommunene i å samordne felles prosjekter støttet av HTO for utprøving og innføring av PLL
• Etablere tettere leverandørdialog med kommunale EPJ-leverandører og NHN for å sikre at kommunale behov blir ivaretatt og at SFM- og PLL-funksjonalitet blir levert I tråd med fremdriftsplanen
• Gjennomføre en FoU for gevinstrealisering av PLL i kommunehelsetjenesten med formål å utvikle et praksisnært og beslutningsrelevant kunnskapsgrunnlag som setter kommunesektoren bedre i stand til å identifisere, måle og realisere gevinster knyttet til bruk av PLL.