Årets tildelinger fra Helseteknologiordningen (HTO)

Helseteknologiordningen skal støtte kommunene i å ta i bruk helseteknologi, og bidra til gode prosesser for anskaffelse, innføring og utbredelse.

Ordningen skal også bidra til raskere utbredelse av nasjonale digitale samhandlingsløsninger. For 2026 gjelder dette pasientens legemiddelliste, pasientens journaldokumenter, pasientens prøvesvar, deling av kritisk informasjon og pasientens måledata. Ordningen skal stimulere til bruk av teknologi som sparer tid og gjør arbeidshverdagen enklere for helsepersonell.

Les mer om helseteknologiordningen på Helsedirektoratets sider her.

Kommunene samarbeider

Helseteknologiordningen ses i sammenheng med kommunesektorens ambisjoner på e-helseområdet og KS' arbeid med samordning og koordinering av digitalisering i helse- og omsorgstjenestene. Ordningen stiller krav om at to eller flere kommuner eller fylkeskommuner søker sammen. Det stilles også krav om at tilskuddsmottakerne skal samarbeide med, eller forankre arbeidet i, de regionale digitaliseringsnettverkene, spesialisthelsetjenesten eller fastlegetjenesten der det er relevant.

Det er gledelig å se at hele 346 kommuner og 15 fylkeskommuner inngår i en søknad som mottar støtte. Det er tydelig at samarbeid på tvers av mange tiltak er styrket, også sammenlignet med i fjor. Terje Wistner, avdelingsdirektør for e-helse i KS

KS bidrar aktivt til å koordinere og samordne søknader. Eksempelvis er det gjennomført prosesser innen velferdsteknologi, der digitalt tilsyn og medisineringsstøtte er høyt prioriterte områder i 2026. Det er også gjennomført prosesser i den kommunale samstyringsstrukturen for å samle kommuner om felles søknader innen digital samhandling, basert på de felles ambisjonene for digital samhandling i mandatene for 2026.

Erfaringsdeling

Helseteknologiordningen bidrar til å støtte kommuner som prøver ut eller innfører nye digitaliseringstiltak. KS har både gjennom samarbeidsavtalen med regjeringen og i tilskuddsregelverket for innføringsnettverkene en særskilt rolle i å legge tilrette for erfarings- og kompetansedeling på tvers av kommuner slik at de kan ta i bruk helseteknologi og samhandlingstjenester og realisere gevinster.

Det er en forventning til prosjektene som mottar tilskudd om å delta og bidra til erfaringsdeling. Helsedirektoratet og KS samarbeider tett om å legge tilrette for ulike erfarings- og læringsarenaer.

Hva er gitt støtte til?

I 2026 er det høy aktivitet knyttet til pasientens legemiddelliste, med 14 søknader som til sammen dekker alle fire helseregioner. Over 200 kommuner inngår i disse søknadene. Det er også tildelt midler til kommuner som arbeider med pasientens måledata, pasientens prøvesvar og pasientens journaldokumenter. Felles og samlet leverandørdialog er også tildelt midler. De skal bidra til å finansiere nødvendig utvikling av samhandlingsfunksjonalitet i journalløsningene i pleie og omsorg, prioritert av kommunene i fellesskap.

Mer enn 330 kommuner er i gang med, planlegger, eller har allerede gjennomført anskaffelse av journalsystemer. Også i år ser vi mange søkere og betydelige tildelinger innen journalområdet, med støtte av friske midler til 18 ulike prosjekter og samarbeid. Videre får 23 søknader innenfor velferdsteknologi, 21 søknader knyttet til digital hjemmeoppfølging, samt 11 søknader til annen helseteknologi fått støtte.

Fullstendig oversikt over tildelte prosjekter finnes på Helsedirektoratets sider. Se oversikt for søknader til «Utprøving og innføring av digitale samhandlingsløsninger» her, og for «Tilrettelegging for å ta i bruk teknologi i den kommunale helse- og omsorgstjenesten» her.

Behovet er større enn tildelingene

Helseteknologiordningen er styrket med 50 millioner kroner i år og total ramme for ordningen er på 152 millioner kroner. Total søknadssum er derimot på omtrent tre ganger så mye.  

KS mener det er gledelig at mange kommuner og fylkeskommuner har fått tildelt midler til videre digitaliserings- og endringsarbeid gjennom helseteknologiordningen. Samtidig har mange av prosjektene fått tildelt betydelig mindre enn opprinnelig søknadssum. Dette kan utfordre realiseringsevnen. Organisering, samarbeid og felles bruk av ressurser blir derfor avgjørende i 2026. Søknadsinteressen viser behov for å styrke ordningen. Kommunesektoren har behov for en mer langsiktig og forutsigbar finansiering for å kunne planlegge videre investeringer.