Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester 

Toppfinansiering av ressurskrevende helse- og omsorgstjenester er det største øremerkede tilskuddet for kommunene. Det har vist seg svært vanskelig å finne objektive kriterier som på en god måte fanger opp kommunenes utgifter til særlig ressurskrevende brukere. Hensikten med toppfinansieringsordningen er at tjenestemottakere som krever ekstra mye ressurser fra kommunen skal få et godt tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon.

En mulighet for å bedre ordningen og gjøre den mer rettferdig mellom kommunene, er å teste ut en standardisert modell basert på andre kriterier enn ansikt til ansiktstid. En annen mulighet er å standardisere hvor stor prosent av arbeidstid per ansatt som jobber med mottakere av ressurskrevende tjenester som er ansikt til ansiktstid. Slike satser må i tilfelle estimeres av Helsedirektoratet. Før slike standardiserte modeller tas i bruk må de piloteres før de gjøres gjeldende for alle kommuner.

Investeringstilskuddsordningen for sykehjem og omsorgsboliger

Det har vært mange endringer i ordningen, og over tid har også målet for hva som skulle oppnås med ordningen endret seg. Fra 2019 ble investeringstilskuddet delt i to ordninger: Investeringstilskudd til rehabilitering (uten netto tilvekst) og investeringstilskudd til netto tilvekst av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. 

KS har foreslått forenkling av investeringstilskuddet gjennom flere år på bakgrunn av innspill fra kommuner. Kommunene trenger langsiktige forutsigbare rammer for å kunne gjøre investeringer og rehabilitering av bygg på helse og omsorgsfeltet. 

Lenkeblokk Icon Les hele fagnotatet her