Publisert: 08.04.2025
Av Nina Ødegård
Her kan du laste ned hele masteroppgaven (pdf)
Innledningsvis redegjør masteroppgaven for psykososialt arbeid sin relevans for samfunnsoppdraget «felles innsats for å forebygge ungt utenforskap». Mer konkret tar oppgaven for seg fenomenet samhandling, som i offentlige styringsdokumenter, velferdslovgivning og forskning presenteres som nødvendig for å kunne utvikle helhetlige og koordinerte tilbud til unge mennesker som faller utenfor arbeid og utdanning. Bakgrunn for valg av tema er en bekymring for hva den økende barnefattigdommen i Fredrikstad har å si for det fremtidige utenforskapet. Det er gjerne de barna som vokser opp i dårlige levekår og i familier med lavinntekt som senere i livet, som unge voksne, står uten utdanning og muligheter til å komme i stabilt arbeid og etablere selvstendige liv.
En kvalitativ studie med intervjuer ble gjennomført med åtte strategisk valgte informanter – fire ledere, to politikere og to arbeidsgivere - alle med sentrale roller i det forebyggende arbeidet i Fredrikstad. Oppgavens problemstilling er Hvordan sikre samhandling på tvers av kommunale instanser, politiske beslutningstakere og arbeidslivet for å forebygge ungt utenforskap i Fredrikstad? Underliggende forskningsspørsmål omhandler hva informantene legger i fenomenet samhandling, og hvordan de navigerer i spenningsfeltet mellom etablert praksis og nye ideer.
Et gjennomgående tema i intervjuene kan forstås gjennom metaforen «hardware og software i samhandling», da informantene er tydelig på at det er nødvendig med en strukturell og emosjonell tilnærming i samtidighet for å sikre samhandling på tvers. «Hardware» blir i denne sammenheng det strukturelle og «software» blir det emosjonelle. De er gjensidig avhengig av hverandre.
En emosjonell tilnærming handler om relasjonelle aspekter, som jeg i forkant av studien var klar over viktigheten av, men ifølge informantene handler perspektivet om noe mer. Det handler om evnen til å benytte et sett av verdier, holdninger, personlige egenskaper og tankesett. Oppsummert kan det emosjonelle synliggjøres som en personlig kompetanse, og det handler helt konkret om å tåle usikkerhet og kompleksitet. Det handler om å ta ansvar, «ikke gi seg», «ikke ta ting personlig» og inneha evnen til å drive en prosess. Arbeidsgiverne sammenligner disse egenskapene med det å ha et gründer-mindset. Den emosjonelle tilnærmingen synliggjøres både i hvordan informantene snakker om samhandling, og hvordan de snakker om prioriteringer i det forebyggende arbeidet. En gjentagende metafor er «laget rundt de unge». Informantene vektlegger prosessene og de emosjonelle suksesskriteriene «innad i laget» og mellom «lagspillerne», selv om de også beskriver «laget» som en strukturell ramme som kan bidra til å utvikle en fastsatt metodisk struktur.
Den strukturelle tilnærmingen synliggjøres gjennom informantenes søken etter å forstå samhandling metodisk, gjennom faste strukturer og rammer, som en «oppskrift». Utfordringen, og som studien viser, er at en viktig del av helheten – det emosjonelle – ikke kan systematiseres eller standardiseres. Derfor, for å sikre samhandling på tvers, bør de menneskene som er i stand til å strategisk utnytte sin emosjonelle kompetanse gis større autonomi og frihet til å utføre sine ferdigheter på en måte som best mulig tar i bruk deres potensiale, og dermed også samhandlingens potensiale.
Ulike styringsformer påvirker det strukturelle og emosjonelle handlingsrommet i samhandling. Evnen til å forholde seg til ulike institusjonelle logikker, blir ifølge informantene avgjørende for å kunne navigere i spenningsfeltet mellom etablert praksis og nye ideer, og for å sikre samhandling på tvers. I tillegg er informantene tydelig på at det er behov for en ny styringsstrategi. De etterlyser et forpliktende politisk styringssignal og en tydelig strategi fra øverste leder.
Lederne tydeliggjør også betydningen av sin egen rolle for å sikre samhandling på tvers, og viktigheten av å ikke forbli passiv. Dette for å unngå at manglende samhandling legges på den andre parten. I tillegg viser studien at medarbeiderne nær de unge i førstelinja, altså de vi kaller for bakkebyråkratene, må ta et større ansvar for samhandlingen i praksis. Disse medarbeiderne har en sentral rolle i å mobilisere de endringene som må til for å sikre samhandling på tvers. Ifølge informantene så besitter bakkebyråkratene en taus kunnskap, en slags ubrukt emosjonell kunnskap, som i mye større grad må spille på lag med de strukturelle føringene. Dette fordrer at både ledere og medarbeidere i de kommunale instansene kan lede og navigere i spenningsfeltet mellom etablert praksis og nye ideer, og mobilisere ressursene til ønsket resultat. Det vil kreve en høy grad av emosjonell kompetanse.
Den emosjonelle tilnærmingen skaper altså en positiv forsterkende prosess i samhandling, og studien indikerer at den fremmes ved å benytte byens historie og de unges individuelle historier strategisk. Et eksempel er at dagens diskurs om Fredrikstad som enten en liten eller en stor by, er direkte knyttet til informantenes opplevelse av samhandling som enten mulig eller umulig. Nyere styringsformer, slik som Tillitsreformen, ser også ut til å fremme det emosjonelle perspektivet i større grad enn de etablerte praksisene.
Studien viser at menneskesynet er selve programvaren - «kjernen i software» - og har dermed betydning for hvordan nyttiggjøre seg den emosjonelle driveren. Informantene tydeliggjør at et helhetlig menneskesyn fremmer samhandling, og at et reduksjonistisk menneskesyn hemmer. Det er behov for en verdi- og holdningsendring om en utsatt gruppe unge mennesker, for å sikre samhandling på tvers av kommunale instanser, politiske beslutningsmottakere og arbeidslivet.
Avslutningsvis vil jeg trekke frem en prioritering i det forebyggende arbeidet, som både politikerne og arbeidsgiverne satte fokus på. Det å forebygge at unge mennesker faller utenfor kan også bidra til å redusere kompetansegapet, som har vært identifisert som en utfordring for arbeidslivet, som er i behov av kvalifiserte fagarbeidere. Et forslag til videre utviklingsarbeid i Fredrikstad er derfor å etablere samhandling på tvers av alle aktørene som kan ha felles interesse av et slikt forebyggende arbeid. Dette inkluderer utvikling av felles mål, utvikling av tjenester og mobilisering av ressurser til fordel for unge mennesker som trenger støtte for å lykkes, samt for arbeidsgivere i Fredrikstad som søker å tette regionens kompetansegap.
