Ansvarlig bruk av kunstig intelligens i omsorgens hverdag

Denne masteroppgaven er skrevet av Lovise Løseth Sandnes, master i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

I masteroppgaven undersøker jeg hvordan implementeringen av kunstig intelligens påvirker styringskapasitet og styringslegitimitet i kommunal hjemmetjeneste, og hva som kan forklare forskjeller i implementeringen mellom kommunene. Studien tar utgangspunkt i det KI-baserte planleggingsverktøyet SPIDER, som brukes til å planlegge arbeidslister og fordele ressurser i hjemmetjenesten i Horten og Halden kommune.

Hjemmetjenesten står overfor økende behov for tjenester, samtidig som kommunene har begrenset tilgang på personell og økonomiske ressurser. KI-baserte planleggingsverktøy kan derfor bidra til bedre ressursutnyttelse og mer systematisk planlegging. Samtidig reiser bruken av KI spørsmål om hvordan teknologien tilpasses organisasjonen, hvordan faglige vurderinger ivaretas, og hvem som har ansvar når algoritmiske forslag inngår i den daglige planleggingen.

Metode

Studien er en kvalitativ, komparativ casestudie av Horten og Halden kommune. Datagrunnlaget består hovedsakelig av semi-strukturerte intervjuer med ansatte i de to kommunene og en representant fra teknologileverandøren Spider Solutions, supplert med interne og offentlige dokumenter.

Kommunene bruker den samme KI-løsningen, men befinner seg på ulike stadier i implementeringen. Horten har brukt og utviklet SPIDER over flere år, mens Halden startet implementeringen i 2024. Sammenligningen gjør det mulig å undersøke hvorfor den samme teknologien kan få ulik betydning i ulike kommunale kontekster.

Funn

Studien viser tydelige forskjeller mellom kommunene.

I Horten er SPIDER i stor grad integrert i den daglige planleggingen. Systemet har bidratt til bedre oversikt over ressurser og kompetanse, mer strukturert planlegging og bedre samordning på tvers av hjemmetjenesten. Ansatte har vært involvert i utviklingen og tilpasningen av løsningen over tid, og teknologien brukes som støtte for faglige vurderinger, ikke som en erstatning for dem.

I Halden har gevinstene foreløpig vært mer begrensede. SPIDER har gitt bedre oversikt og tilgang til styringsinformasjon, men utfordringer knyttet til datakvalitet, samspill mellom digitale systemer og behov for omfattende manuelle justeringer har redusert nytten i praksis. Begrenset lokal involvering, informasjon og systemforståelse har også gjort det vanskeligere å forankre løsningen blant ansatte.

Sammenligningen viser dermed at det ikke er teknologien alene som avgjør om KI bidrar til bedre kommunal styring. Det avgjørende er hvordan teknologien implementeres, tilpasses og integreres i organisasjonen og den faglige praksisen. Oppgaven viser særlig betydningen av datakvalitet, opplæring, lokal involvering og forståelse av hvordan KI-systemet fungerer.

Hva kan dette bety for kommunene?

Studien viser at innføring av KI bør forstås som et organisatorisk utviklingsarbeid, og ikke bare som et IT-prosjekt. Teknologien må tilpasses arbeidsprosessene og utvikles i samspill med de ansatte som skal bruke den.

For kommuner som ønsker å ta i bruk KI-baserte beslutningsstøttesystemer, peker studien særlig på betydningen av gode og oppdaterte data, opplæring og involvering av ansatte, tydelige ansvarsforhold og godt samspill mellom ulike digitale systemer.

Det må også være rom for menneskelig vurdering og overstyring. Når KI brukes i tjenester som berører innbyggernes behov og rettigheter, må ansatte fortsatt kunne kontrollere, begrunne og endre systemets forslag. Studien viser derfor at ansvarlig bruk av KI ikke bare handler om hva teknologien kan gjøre, men om hvordan den inngår i samspillet mellom teknologi, organisasjon og faglig praksis.

Les masteroppgaven (pdf)