KSF fra nord til sør – hva skjer akkurat nå?

Nesten 150 kommuner er nå en del av samarbeidsstrukturen i Kommunenes samarbeidsarena for forskning, KSF. Dette innebærer i praksis en systemendring i forskningssystemet, og setter kommunene bedre i stand til å være likeverdig part i utvikling av forskning og nye løsninger som kommer til nytte i praksis.

Her får du en løypemelding, med status og hva som skjer i de ulike KSF-regionene. For oversikt over KSF-regionene, kontaktpersoner og kommuneklynger, se egen sak  her.

KSF Nord 

–Det er mye som skjer i nord, sier Marianna Borowska, regional koordinator for KSF Nord. 


Marianna Borowska, Foto: Marianna Borowska

– Vestvågøy er allerede motorkommune for klyngen Vågan, Flakstad, Moskees, Værøy og Røst. I høst har vi jobbet med å kartlegge eksisterende samarbeid mellom kommuner, og hatt kontinuerlig dialog med disse om etablering av nye klynger. I Regionråd Salten fikk vi nylig på plass et nytt klyngesamarbeid for Salten, hvor Bodø kommune blir motorkommune. De øvrige kommunene i samarbeidet er Fauske, Hamarøy, Saltdal, Gildeskål, Meløy og Beiarn. Det er vi veldig glade for. 

– I tillegg til kommuneklyngen som akkurat ble etablert, har vi klyngen «Kunnskapskommunen HelseOmsorg Nord», med Vestvågøy som motorkommune. Dette er et samarbeid med Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad og Vågan, forteller Borowska. 

– KSF Nord har også blitt presentert på Kommunedirektørforumet i Helgelandsrådet, og det var en sak i kommunedirektørutvalget Nordland den 27. november. Der ga vi en orientering om status i KSF og forankret videre prosess med å etablere kommuneklynger i regionen.  

Er det noen konkrete satsinger eller prosjekter som du vil trekke frem? 

– I Vestvågøy jobbes det med prosjektet "Bærekraftig styring av kommunale helse- og omsorgstjeneste". Det er et godt eksempel fra klyngesamarbeidet, sier Borowska. 

– Prosjektledelsen ivaretas av enhet for forskning, utvikling og innovasjon i Vestvågøy kommune, og samarbeidspartnerne er mange; resten av kommuneklyngen Kunnskapskommunen HelseOmsorg Nord, Handelshøyskolen ved Nord universitet, Senter for omsorgsforskning nord ved UiT, Nasjonalt senter for e-helseforskning, Nordlandssykehuset, Helsefellesskapet Lofoten, Vesterålen og Salten, samt Brystkreftforeningen og Prostatakreftforeningen i Lofoten. 

Dette prosjektet kan være en god illustrasjon, fordi: 

• Det involverer kommuneklyngen, i tillegg til lokalsykehus, helsefellesskap, lokale pasientorganisasjoner, USHT Nordland (som er en del av enhet FUI i Vestvågøy) og flere forskningsinstitusjoner.  

• Det er vokst fram fra et Offentlig sektor-PhD-prosjekt i motorkommunen, og før det et forprosjekt med støtte fra regionalt forskningsfond. 

• Etablerte nettverk i kommuneklyngen er både arena for å formidle resultat, og forankre forskningsdesign (slik vi gjorde på nettverkssamlingen i Svolvær tidligere i høst). 
• Det tar utgangspunkt i svært aktuelle problemstillinger i kommunene i klyngen, dette illustreres med nesten daglige oppslag i både Lofotposten og Lofot-Tidende om trang økonomi og vanskelige budsjettprosesser. 

Hva går prosjektet ut på? 

–Bærekraftig styring-prosjektet har som hovedmål å utvikle kunnskap om hvordan ulike styringsmodeller kan bidra til en mer bærekraftig styring av framtidas helse- og omsorgstjeneste i kommunene. Dette inkluderer både ressurstildeling til de ulike tjenestene, tjenestetildeling til den enkelte mottaker, og samhandlings- og samskapingsprosesser med helsepersonell, brukere og samarbeidspartnere, sier hun.  

–For å komme fram til en styringsmodell, vil vi se på ressursfordeling på overordnet nivå (gjennom planlegging og budsjettering), for tjenestetildeling på individnivå (gjennom blant annet å følge sammenslutningen mellom Moskenes og Vestvågøy kommuner og endringen dette innebærer for saksbehandlerne for tildeling av helse- og omsorgstjenester), og for samhandling og samskapingsprosesser mellom brukere/pårørende, frivillighet, kommunal helse- og omsorgstjeneste og helseforetak. 

– Et bærende premiss i prosjektet er at en helhetlig og samordnet styring innenfor helse- og omsorgstjenesten krever at ressursfordeling, tjenestetildeling og pasientforløp sees i sammenheng, og at beslutninger og implementering inkluderer styrking av kulturen på arbeidsplassen, kompetanseutvikling, involvering av brukere og pårørende, samtidig støttet av teknologi. Bruk av teknologi vil derfor være gjennomgående i prosjektet, særlig knyttet til beslutningsstøtte (KI). Prosjektet inkluderer 4 arbeidspakker, hvor også kommunene i klyngen vil delta og bidra inn, sier Borowska. 

Prosjektet startet i sommer, og hadde oppstartsseminar i september, hvor alle samarbeidspartnere deltok. Arbeidet i de ulike arbeidspakkene er nå i oppstartsfasen. 

– Vi håper også på tilslag fra Forskningsrådet på flere prosjekter i kommuner i regionen, avslutter Borowska.

KSF Øst  

–Vi har per i dag ingen etablerte kommuneklynger eller motorkommuner, men vi håper å ha minst én klynge etablert i løpet av året, forteller Trude Carlsen, koordinator for KSF-region øst.

Trude Carlsen, Foto: Gerardo Poblete, KS

–Diskusjon om mulig klyngestruktur tas i de fylkesvise kommunedirektørutvalgene (KDU). I mai ble KDU Akershus og KDU Østfold orientert om etableringen av KSF Øst og i slutten av november diskuterte  KDU’ene hvordan en klyngestruktur kan se ut i KSF Øst. Saken vil inneholde et forslag til en mulig struktur som utgangspunkt for diskusjonen. Alle kommunedirektørene fikk tilsendt informasjonsbrev om etableringen i sommer og ble invitert til digitalt oppstartsmøte i september. I tillegg er de gitt muligheten til å komme med innspill  til klyngestruktur.    

Er det noen konkrete satsinger eller prosjekter som du vil trekke frem?  

- Vi har ingen prosjekter eller satsinger enda i KSF Øst. Vi har etablert kontakt med universitets- og høgskolesektoren i regionen, i tillegg til andre kunnskapsmiljøer, for å snakke om hvordan vi kan legge til rette for gode samarbeid om kunnskapsbasert utvikling av kommunale tjenester. I tillegg kartlegger vi hva som finnes av metoder, gode verktøy og aktiviteter til bruk i kommuneklyngene, sier Carlsen.  

Hun sendte ut et nyhetsbrev i sommer og  et nytt er på trappene før årsskiftet.  

– Jeg vil rose innsatsen til kommunene og forskningsmiljøene i forbindelse med utlysningen "Forskning og innovasjon for å styrke bærekraften i kommunale helse- og omsorgstjenester" til Forskningsrådet, som hadde frist 24.september. Det ligger enormt mye arbeid bak en søknad. Det er flott at forskningsmiljøer tok tidlig kontakt og la til rette for gode prosesser for samarbeid med kommunene i prosjektutviklingen.  

– Ta gjerne kontakt med meg om spørsmål knyttet til etableringen av KSF Øst og muligheter for samarbeid, avslutter Trude Carlsen. 

KSF Sør

– I KSF Sør har vi én klynge på 25 kommuner, som sammen utgjør hele Agder-regionen, forteller Viktoria Nekola, regional koordinator i KSF Sør. – Her er det Kristiansand som er motorkommune, med Henriette Hovland som klyngeleder. 

Viktoria Nekola, Foto: Viktoria Nekola

Etableringen av kommuneklyngen er basert på vedtak i Kommunedirektørutvalget i Agder, dialog med regionrådene, helsefellesskapet, akademiske partnere i regionen.  

 – #VårtAgder et samlende begrep for alle aktiviteter som innebærer regional samhandling på tvers av sektorer og fagområder i regionen. Dette bidrar til å nå målene i Regionplan Agder 2030, samt styrke Agders posisjon nasjonalt, sier Nekola. – Her har jeg stor tro på at KSF Sør være god støttespiller i den kunnskapsbaserte utviklingen i regionen. 

Er det noen konkrete satsinger eller prosjekter som dere vil vise til? 

– Vi er stolte av å være godt etablert i forskningsprogrammet Eldre Agder, og vil ha en sentral del i Eldre Agder X, som blir ett av pilotprosjektene i regjeringens helsereform, Prosjekt X , sier Nekola. 

– Støttenettverk for forskning og innovasjon i offentlig sektor, som er en del av #VårtAgder, er også en viktig arena vi er tett påkoblet. Støttenettverket jobber bl.a. for konsortiebygging der kommuner, næringsliv, og forskningspartnere møtes for å utvikle ideer og jobbe på tvers. Om dere vil lese mer om opprettelsen, se her. 

Sender dere ut nyhetsbrev? 

–Vi sender ut nyhetsbrev, omtrent 4 stk. i året. Det første nyhetsbrevet ble sendt ut før sommeren som PDF, og fra nyhetsbrev # 2, begynte vi med Sway. Du finner både PDF-versjon og Sway her, avslutter Nekola. 

KSF Vest

 – I KSF Vest har vi tre klyngesamarbeid, sier regional koordinator Herdis Moldøen:  

• Klyngesamarbeidet for forskning i Sør-Rogaland: Bjerkreim, Eigersund, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand og Time. Motorkommune er Stavanger.

• Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest: Alver, Askøy, Austrheim, Bergen, Bjørnafjorden, Gulen, Kvam, Masfjorden, Samnanger, Vaksdal, Voss og Øygarden. Bergen er motorkommune.

• KSF Sogn og Fjordane: Askvoll, Aurland, Bremanger, Fjaler, Gloppen, Hyllestad, Høyanger, Kinn, Luster, Lærdal, Sogndal, Solund, Stad, Stryn, Sunnfjord, Vik og Årdal. Sunnfjord er motorkommune.

– I tillegg er kommunene i Sunnhordland, Haugalandet og Ullensvang i prosess der de spør etablerte klynger om de kan inngå i disse, før de eventuelt starter egne klynger.  

Dette gjelder kommunene Bokn, Bømlo, Etne, Fitjar, Haugesund, Karmøy, Kvinnherad, Sauda, Stord, Suldal, Sveio, Tysnes, Tysvær, Utsira, Vindafjord og Ullensvang, forteller Herdis Moldøen, prosjektleder i KSF Vest. 

– Kunnskapskommunen hadde for øvrig 10-årsjubileum som klynge i år, klyngesamarbeidet i Sør-Rogaland fylte fem år og KSF Sogn og Fjordane starta i 2025 og er godt i gang.  

Herdis Moldøen, Foto: Herdis Moldøen

Er det noen konkrete satsinger eller prosjekter som dere vil vise til? 

– I Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest hadde vi prosjektet Mot et kunnskapsstøttesystem for kommunene, med FHI, HVL og KS som gode partnere. Gjennom KSF Vest fikk vi kopla på Klyngesamarbeidet i Sør-Rogaland og deres samarbeidsprosjekt med FHI Kunnskapsbroen. Sammen testet vi ut to modeller for å bedre kommunene sin tilgang til kunnskap, sier Moldøen. 

– Prosjektet «Mot et kunnskapsstøttesystem for kommunene» ble utviklet videre til det som nå er minimetodevurdering. Det er et beslutningsstøtteverktøy som inkluderer skildringer av tiltak, forskning, økonomiske forhold, konsekvenser for pasienter, pårørende og ansatte, og som gir en anbefaling om tiltaket skal innføres eller ikke. Prosjektet er nå avsluttet, men minimetodevurdering er et tilbud fra FHI som hjelper kommuner som vurderer å gå i gang med ulike tiltak. Prosjektet blir skildra i FHI-rapporten: "Mot et kunnskapsstøttesystem for kommunene" - Beskrivelse og erfaringer med modellutprøving Ansatte i Bergen og i Stavanger var medforfattere, sier hun. 

– Noe av det vi mener klyngene skal jobbe med, er å gjøre det enklere for kommunene å jobbe systematisk med forskning, fortsetter Moldøen.  

– Et annet prosjekt jeg derfor vil trekke fram er et verktøy for forskningshenvendelser utviklet i Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest, som gjør det lettere å samarbeide om forskning. Det fungerer på den måten at en administrasjon for klyngen tar imot alle master- og forskningshenvendelser på vegne av kommunene i klyngen. Gjennom et skjema må forskere og masterstudenter blant annet beskrive hvilken nytte prosjektet har for kommunen, og lage en plan for hvordan kunnskapen skal føres tilbake til dem som deltar i prosjektet. Det blir også sjekket om nødvendige vurderinger av personvern er gjort, og om prosjektet er meldt inn til Sikt (statlig IT-leverandør som leverer nasjonale tjenester til utdanning og forskning) og har fått deres vurdering av håndtering av personopplysninger. Henvendelsen går deretter videre til et nettverk av FoUI-kontakter i kommuner og etater, som skal sikre at prosjektet blir forankret hvis det svarer på kommunens behov. Kunnskapskommunen har gjort endringer det siste året, og tar nå bare imot henvendelser fra dem som tar mastergrad som ansatt i en av kommunene i klyngen, eller som er tilknyttet de åtte forsknings- og utdanningsinstitusjonene som er partnere i klyngen, forteller hun. 

Sender dere ut nyhetsbrev?  

– Jeg skriver ikke egne nyhetsbrev fra KSF Vest, men jeg har en fast spalteplass i Kunnskapskommunen sitt nyhetsbrev. Her kan du lese alle nyhetsbrev. Og her er lenke til registrering for å motta nyhetsbrevet. Klyngesamarbeidet i Sør-Rogaland skriver også nyhetsbrev innimellom, men vi har ingen felles nettside for å legge ut nyhetsbrevene.    

– Det er veldig hyggelig at det nå har kommet kollegaer fra regioner over hele landet. Det viser at det er vilje til å jobbe mer systematisk med forskningssamarbeid i kommunene – selv om mange kommuner har stramme økonomiske rammer. Det er fortsatt ikke mange klynger på plass i landet, men vi håper at erfaringene fra KSF-piloten og klyngene som har eksistert en stund, i Vest og i Vestvågøy, vil være til nytte for oppstarten av klyngesamarbeid i resten av landet. Vi er veldig glade for det gode og nære samarbeidet med KS-regionen i vest, avslutter Moldøen. 

KSF Midt 

– Kristiansund kommune er motor for en klyngeetablering i Romsdal og på Nord-Møre, sier Grete Waaseth, regional koordinator for KSF Midt.  – Flere kommuner vurderer å ta en motorkommunefunksjon, og de leder dialog om klygeetablering med de kommunene de samarbeider tettest med. Ålesund har tatt på seg rollen som motorkommune for Sunnmøreklyngen som består av Haram, Vannylven, Sande, Herøy, Ulstein Hareid, Ørsta, Volda, Giske, Sula, Sykkylven, Stranda og Fjord. 

Grete Waaseth, Foto: Grete Waaseth

Er det noen konkrete satsinger eller prosjekter som du/dere vil vise til? 

– I Møre og Romsdal har KSF, i samarbeid med fylkeskommunen, en møteserie med både digitale og fysiske møter, hvor kommuner og forskning-/ kunnskapsmiljøer treffes og diskuterer mulige samarbeid. I disse møtene spiller kommunene opp sine pågående utviklingsaktiviteter, og de behovene de ser for kunnskap knyttet til dem, som grunnlag for diskusjoner med representanter fra kunnskapsmiljøene (høyskoler, universitet og institutter). Det har vært godt oppmøte til møteserien og gode diskusjoner, som munner ut i konkrete samarbeid, forteller Waaseth. 

– Siden vi ikke har formalisert klyngestrukturen i region Midt enda er det vanskelig å ha oversikt over alle prosjekter. Men noen sentrale prosjekter er kjent. Flere kommuner har utarbeidet søknader til Forskningsrådet og gått inn som partnere. Det er planlagt for at prosjektet skal ha KSF-tilknytning når/hvis det får finansiering og prosjektaktivitetene iverksettes, fortsetter hun.  

– Selv om klyngene ikke er formalisert, har mange kommuner i KSF Midt oppnevnt kontaktpersoner for sitt forsknings- og innovasjonsarbeid. Regional koordinator kontakter disse nøkkelpersonene i pågående samarbeidsaktiviteter fra regionalt hold.             

– Jeg vil ellers legge til at for å løfte samarbeidet i Midt-Norge bygger KSF Midt allianser med regionale støttespillere. Samarbeidet knyttes opp til pågående aktiviteter og prosesser som medspiller og medarrangør, fremfor å opprette KSF-interne aktiviteter i egen regi, avslutter Waaseth. 

KSF Innlandet

KSF Innlandet kommer tilbake med mer informasjon når denne er presentert for KDU i Innlandet i januar.   

KSF Sørøst 

Drammen kommune er vertskapskommune i KSF Sørøst, og er nå i ferd med å få på plass klyngesamarbeid for kommunene i Vestfold, Telemark og Buskerud.  

I en artikkel på KS.no har vi intervjuet kommunedirektør i Drammen, Trude Andresen og Einar Jørstad, avtroppende koordinator for KSF Sørøst og forskningssjef i Drammen kommune, om etableringen av KSF Sørøst.

Les mer om dette her