Det er krevende tider – derfor satser vi nå

Drammen kommune er vertskapskommune i KSF Sørøst, og er nå i ferd med å få på plass klyngesamarbeid for kommunene i Vestfold, Telemark og Buskerud.  Trude Andresen sier at noen av de første tilbakemeldingene fra kommunene i KSF-regionen var at dette er krevende å få til i tiden vi står i.

- Men det er nå det trengs, sier hun. Vi må sikre at forskningsmiljøene og landet som helhet har de problemstillingene på kartet som kommunesektoren baler med. Kunnskapsbehovene må få en løsning som bidrar systematisk til omstillingsbehovet. Dette er en mulighet for å sette forskning og ikke minst anvendt kunnskap i system.

Roller og tydelighet

Einar Jørstad er avtroppende koordinator for KSF Sørøst og forskningssjef i Drammen kommune. Før han tar fatt på nye oppgaver som samfunns- og byutviklingsdirektør i Bærum kommune, deler han gladelig erfaringer fra det som har vært en svært planmessig og rask etablering av KSF Sørøst.

Jørstad forteller at nøkkelpunkter for etableringen av kommuneklynger har vært å:

• etablere en åpen, inkluderende og forutsigbar prosess for alle kommunene, og siden følge den steg for steg. Vi har invitert til stormøte på teams med alle kommuner i KSF-regionen. Det er noen som er mer aktive enn andre, men vi satser tungt på at alle skal bli likt involvert og få samme informasjon.
• få kommunestrukturen med klynger og motorkommuner på plass først, og så involvere kunnskaps- og forskningsmiljøene
• representere hele KSF Sørøst som koordinator, og ikke en enkelt kommune (Red. anm: representere KSF som program og ikke kommunen som vertskommune.)
• samspille tett med KS-regionene, ikke minst for å sikre gode diskusjoner og forankring i kommunedirektørutvalgene i regionen.
• tilrettelegge for at fylkeskommunene kan være gode støttespillere i KSF-regionen.

Koordinator for alle

- Vi har lagt vekt på å få opp samarbeid kommunene imellom og har jobbet med dem. Neste steg blir å samle laget før vi inviterer kunnskaps- og universitetsmiljøene. Mange er nysgjerrige og vil gjerne henge seg på, ikke minst Universitetet i Sørøst-Norge. Vi må bare sørge for at KSF er godt forankret i kommunenes behov. Vi skal sikre at det forskes med, ikke på. Gjennom et likeverdig samarbeid mellom kommuner og forskningsmiljøer skal KSF bidra til at kommunenes behov omsettes til forskbare problemstillinger, og forskning som leder til kunnskap som tas i bruk, sier Jørstad.

Einar Jørstad er også opptatt av at han i denne sammenhengen ikke representer Drammen kommune, men vertskapskommunen og rollen som koordinator for KSF-regionen.

- Kommunene i KSF Sørøst skal oppleve at den personen som sitter her i huset (Drammen rådhus), er deres. Vi skal få opp prosjekter som er felles for hele regionen. I det ligger at i enkelte prosjekter er det like naturlig at det er Siljan eller Modum som er med, og ikke Drammen. For en stor kommune er det lett å ta stafettpinnen å løpe foran. Det er ikke formålstjenlig. Å kommunisere denne rollen er også viktig overfor Drammen kommune selv, understeker Einar Jørstad. Etableringen av kommuneklynger i regionen skal være på plass i løpet av 2026.

Motor uten drivstoff?

Forutsigbar finansiering av motorkommunene løftes frem av både forskningssjefen og kommunedirektøren. KS finansierer selv det nasjonale nivået i tillegg til at KS' regionkontorer bidrar i arbeidet i KSF-regionene. Staten bidrar til etableringen av KSF over statsbudsjettet (10,2 millioner kroner i 2025), som KS bruker til å finansiere det regionale nivået. Hittil har KS funnet rom for å finansiere motorkommunene med en engangsutbetaling på inntil 500 000 kroner, men arbeider aktivt for å sikre en bedre finansiering. Enkelte statsforvaltere har også bidratt med finansiering av kommuneklynger. 

- Statlige myndigheter bruker penger på forskning blant annet via oppdrag til Forskningsrådet. For å få opp mer forskning som faktisk bidrar til omstillingsarbeidet i kommunene er det viktig at departementer og direktorater ser behovet for forskning på problemstillinger som er viktige for kommunesektoren, både gjennom oppdrag til Forskningsrådet og ved å støtte det lokale, operative nivået i KSF. KS må jobbe for både mer kommunal-relevant forskning gjennom Forskningsrådet og en solid og forutsigbar finansiering av KSF. Det er mellom kommunene og forskningsmiljøene samarbeidet skal skje, og motorkommunene er der dette maskineriet må ha drivstoff, understreker Trude Andresen.

KS om forskning og innovasjon i forslag til statsbudsjett for 2026

Suksessfaktorer

Så, hva er de viktigste suksessfaktorene for KSF?

- Det er viktig at vi som sektor gjør jobben med å bringe fram hva det skal forskes på. Vi må klare å beskrive utfordringene så forskningsmiljøene synes det er interessant og utvikler samarbeid med oss. Vi, kommunene, er den viktigste enden av tauet. Utfordringen er om det ikke blir forsket på våre behov for nye løsninger. Vi trenger dette veldig akkurat nå, sier Trude Andresen.

Hun understreker også betydningen av topplederforankring administrativt og politisk i kommunene.

- Vi må etablere entusiasme rundt forskningssamarbeid om behov vi må få løst. Jeg tror at vi på kort tid kan få opp svære prosjekter. Utfordringen er at forskningen kan holde svært høy forskningsmessig kvalitet, uten å treffe nok på relevans for sektoren. Forskningen må hjelpe oss i videreutvikling av tjenestene - vi må bringe fram kunnskap som kan tas i bruk. Derfor er det ekstremt viktig at kommunene er med. Selve prosessen er nesten like viktig, for å få brukbare resultater til slutt.