Flere flyktninger i jobb med nettverk

By- og regionforskningsinsituttet (NIBR) ved OsloMet har på oppdrag fra KS evaluert utviklingsnettverket «Flyktninger i jobb».

Konklusjonen fra forskerne er at det er en signifikant sammenheng mellom nettverksdeltakelse og økt sysselsetting. Kommuner som har deltatt i nettverket lykkes i å sysselsette tre prosentpoeng flere flyktninger enn kommuner som ikke har deltatt. For mindre kommuner er effekten seks prosentpoeng flere. Evalueringen dekker perioden i nettverket som gikk fra  årsskiftet 2024/25 til 2025/26.

Flyktninger i jobb og resultater av nettverksdeltakelse

Når mål på egen hånd

- Det er ingen selvfølge at KS-initierte utviklingsnettverk av denne typen gir en så tydelig målbar og etterprøvbar effekt, direkte på det som er det uttalte målet med satsingen. På et overordnet nivå er satsingen derfor et godt eksempel på at kommunesektoren på egen hånd og i fellesskap er i stand til å skape gode resultater knyttet til nasjonale politiske mål, uten økt statlig styring, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

Se rapportlanseringen i opptak. 

For å spre metoden vil IMDi, NAV og KS i fellesskap arrangere en webinarserie høsten 2026 der målgruppen er kommuner som ønsker å få flere flyktninger inn i jobb.  

Se også rapporten Følgeevaluering av utviklingsnettverket "Flyktninger i jobb"

Konkret til verks

Det har hele tiden vært et sterkt fokus på å skape konkrete resultater, utvikling av virkningsfulle tiltak, konstruktiv samhandling mellom de viktigste aktørene lokalt og å utnytte det handlingsrommet som finnes.

-  Det er særlig positivt at de minste kommunene har hatt størst positiv effekt av deltakelsen, og også generelt har de beste resultatene når det gjelder å få flyktninger inn i arbeidslivet, mener Helgesen.

Deltakerkommunene har forpliktet seg til å gjennomføre minst ett målrettet tiltak i løpet av nettverksperioden. Tiltakene omfatter praksisplasser, jobb i kommunale tjenester, samarbeid med næringslivet, norskopplæring, bransjekurs og mentorordninger. Det er også utviklet tiltak som jobbklubb, møteplasser, førerkortstøtte og gründerkurs. Flere kommuner benytter lønnstilskudd og vurderer unntak fra kvalifikasjonsprinsippet for å inkludere flyktninger i kommunale jobber.

- Resultatene viser at tett samarbeid mellom de ulike aktørene i kommunen er helt avgjørende for å lykkes. Når de lokale aktørene forplikter seg, når de setter av tid og ressurser og bruker virkemidlene sine på tvers i samarbeid med arbeidsgiverne, kommer enda flere flyktninger i jobb. Det er bra, for vi vet hvor viktig arbeid er både for den enkelte og for samfunnet, sier arbeidsdirektør i Nav, Sonja Skinnarland.

Fremmer og hemmer

Forankring i kommuneledelsen sees som en viktig forutsetning både for å kunne prioritere nettverksarbeidet og for å lette implementeringen av de tiltakene som er valgt ut gjennom arbeidet i gruppen. Kravet om deltakelse fra NAV og den kommunale HR-avdelingen oppgis også av mange som avgjørende for gjennomføringen og resultatet.

På den andre siden oppleves mangel på tid og ressurser som hindringer i nettverksarbeidet. Nettverket ‘Flyktninger i jobb’ er ikke først og fremst en serie med samlinger og presentasjoner. Deltakelse i nettverket forutsetter at kommunegruppene setter av tid til å arbeide med oppgavene også i periodene mellom samlingene for å få fullt utbytte av nettverket.

Om undersøkelsen

De kvantitative analysene bygger på et omfattende sett med individdata som NIBR har tilgang på gjennom flere større forskningsprosjekter knyttet til alle ukrainske flyktninger i Norge, blant annet UKRINT-prosjektet hvor KS også er partner, og som er finansiert av Forskningsrådet. Både data og analysemetoder ansees som robuste og grundige.