Viktigere enn noen gang å satse på forskning og innovasjon i kommunal sektor

Det er viktigere enn noen gang å satse på forskning og innovasjon i kommunal sektor. Det er regionalt og lokalt krisene treffer, og her samfunnsutfordringene skal møtes gjennom nye løsninger og praktisk handling. KS etterlyser en helhetlig og tverrsektoriell forsknings- og innovasjonspolitikk som gir kraft til omstillingen som må skje i kommunene og fylkeskommunene. 

Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, holdt innlegget i Utdannings- og forskningskomiteen om meldingen til Stortinget «Sikker kunnskap i en usikker verden» (Meld. St. 14 (2024-2025).

– Kommunene og fylkeskommunenes oppgaver er omfattende, og utgjør en bærebjelke i velferdssamfunnet vårt. Derfor er det svært alvorlig at sektorens bæreevne er på vei mot bristepunktet. I 2024 gikk over halvparten av kommunene med underskudd. Gapet mellom det som forventes av kommuner og fylkeskommuner og det som er mulig å yte med tilgjengelige ressurser blir stadig større. Da er det alvorlig at forskningsinnsatsen for, i og med kommunal sektor er svært liten sammenlignet med kommunesektorens størrelse og samfunnsbærende rolle. Vi trenger ny kunnskap for nye løsninger, innledet Weidemann Wieland.

–KS vurderer at meldingen tar et viktig skritt i riktig retning. Den anerkjenner den viktige betydningen kommuner og fylkeskommuner har som deltakere i forskningssystemet. Men det er fortsatt en jobb å gjøre. Kommunene og fylkeskommunene er ikke omtalt med en selvstendig rolle i forskningssystemet, sier hun videre.

KS foreslår derfor et anmodningsvedtak der Stortinget ber regjeringen om å utvikle, tydeliggjøre og styrke kommunesektorens rolle i forskningssystemet på både strategisk, utførende og operativt nivå. Dette bør skje parallelt med den planlagte gjennomgangen av instituttsektorens rolle.

I meldingen vurderes sektorprinsippet som velfungerende, men regjeringen ser behov for «sterkere koordinering av departementenes samlede forskningsinnsats».

– Vi vurderer at sektorprinsippet ofte er til hinder for helhet og samordning i forsknings- og innovasjonspolitikken i møte med det komplekse utfordringsbildet i kommunal sektor. Kommuner og fylkeskommuner har som egne forvaltningsnivå et helhetlig ansvar på tvers av fagsektorer, og forsknings- og innovasjonspolitikken må speile dette. Vi trenger flere, større og varierte virkemidler som gir fart på forskning og innovasjon i kommunal sektor, og som knytter sammen lokale, regionale, nasjonale og internasjonale satsinger, sier Weidemann Wieland.

Kommunenes samarbeidsarena for forskning – KSF – er under etablering. KSF blir møtt med stort engasjement blant både kommuner og akademiske aktører. – Dette er et viktig systemgrep for å bidra til samordning av kunnskapsbehov, utløse mer kommunerelevant forskning og spredning av den kunnskapen som finnes. Små investeringer i KSF kan utløse store gevinster for både mer praksisnær forskning, arbeidslivsrelevante utdanninger og innovasjon i kommunal sektor – og til syvende og sist mer kunnskapsbaserte beslutninger og tjenester i kommunene, fortsetter hun.

Staten bidrar med midler til etableringen av KSF. Dette er avgjørende for at KSF kan realiseres. I meldingen skriver regjeringen at det statlige bidraget til KSF bør trappes ned og avvikles på sikt. Dette vurderer vi er urealistisk sett i lys av dagens ressurssituasjon og utfordringsbilde. Det er behov for en økt og langsiktig statlig satsing på KSF både lokalt og regionalt.

Grunnlaget for forskning og innovasjon er data. Kommuner og fylkeskommuner samler inn mye data som kan være av stor relevans hvis de gjøres tilgjengelige. Tilgang på data er særlig viktig når kriser rammer. Under pandemien så vi hvordan oppdatert kunnskap fra førstelinja var avgjørende for krisehåndteringen. Det krever tverrsektorielt samarbeid og planlegging mellom statlige aktører, kommunesektoren og forskningsmiljøer for å utvikle infrastrukturen vi trenger for deling av data. Det krever også tydelige prosesser og tydelige roller, ansvar og oppgaver. KS støtter ambisjonen om å skaffe rikere data. Prioriteringen bør være økt datakvalitet og tilgjengeliggjøring av data som allerede rapporteres inn og finnes.