Statlig styring må ses mer i sammenheng

Budsjettet mangler en samlet vurdering av hvordan statlige krav, satsinger og tilskudd påvirker kommunenes økonomi, arbeidskraft og administrative kapasitet.

I kommuneproposisjonen for 2027 beskrev regjeringen et utfordringsbilde som i stor grad sammenfaller med det kommunesektoren lenge har pekt på: knapphet på arbeidskraft, begrenset økonomisk handlingsrom og behov for bedre samordning av den statlige styringen.

Statsbudsjettet viser at regjeringen forstår utfordringene. Krav foreslås fjernet, tilskudd slås sammen og kommunene får på enkelte områder større fleksibilitet.

Likevel er hovedinntrykket at departementene fortsatt arbeider hver for seg med utfordringer som kommunene må håndtere samlet. Det som fortsatt mangler, er en felles innsats på tvers av departementene for å gjøre noe med summen av den statlige styringen.

KS etterlyser ikke at all statlig styring skal fjernes, men vi forventer en styring som er bedre samordnet, mer forholdsmessig og bedre tilpasset den økonomiske og personellmessige virkeligheten kommunene står i.

Noen tiltak trekker i riktig retning

Budsjettforslaget inneholder flere konkrete tiltak som kan gi kommuner og fylkeskommuner større handlingsrom:

• Flere tilskudd på helse- og omsorgsområdet samles i et felles omstillingstilskudd, med sikte på senere innlemming i rammetilskuddet.
• Plikten til å tilby leksehjelp på 1.–4. trinn foreslås opphevet.
• Krav i investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser som ikke følger av annet regelverk, skal fjernes.

Dette er positive grep. Samtidig er de i hovedsak avgrenset til den enkelte sektor. Ingen departementer presenterer en samlet plan for å redusere styringstrykket, og budsjettet gir ingen samlet oversikt over hvordan nye statlige tiltak påvirker kommunenes samlede kapasitet.

Regjeringens oppfølging av kommunekommisjonen et første skritt

Kommunal- og distriktsdepartementet følger opp flere forslag fra Kommunekommisjonens første delrapport. Departementet foreslår å innlemme sju øremerkede tilskudd i rammetilskuddet og å slå sammen flere andre tilskudd. Regjeringen varsler også færre detaljerte krav knyttet til tilsetting av lærere. 

KS mener samtidig at regjeringen ikke trenger å vente på Kommunekommisjonens neste rapport før eksisterende krav og øremerkinger gjennomgås. Det finnes en rekke tiltak regjeringen på eget initiativ kan gjennomføre, som blant annet en rekke FoU-rapporter fra KS, publisert i 2026, viser.

Arbeidskraftmangelen er ikke blitt et felles beslutningskriterium

Regjeringen beskriver knapphet på arbeidskraft som en hovedutfordring for kommunesektoren. Dette gjenspeiles likevel i liten grad i vurderingen av nye tiltak på tvers av sektorene.

Kunnskapsdepartementet peker på mangel på kvalifisert personell som en utfordring. Samtidig videreføres eller opprettes øremerkede bemanningssatsinger i barnehage og skole. Budsjettforslaget vurderer ikke samlet hvor personellet skal komme fra, eller hvilke andre kommunale tjenester som kan bli påvirket.

KS mener ikke at alle tiltak som krever flere ansatte, nødvendigvis er feil. Men når arbeidskraftmangel er definert som en hovedutfordring, bør konsekvensene for kommunenes samlede personellbehov være synlige før nye krav og satsinger vedtas.

Samordning omtales mer enn den praktiseres

Flere departementer omtaler behovet for samordning. Det finnes positive eksempler, blant annet samling av tilskudd rettet mot utsatte barn og unge. Samordningen gjelder likevel som regel tiltak innenfor én sektor eller rundt ett avgrenset mål. Statsbudsjettet har ingen mekanisme som vurderer krav fra forskjellige departementer i sammenheng før de vedtas.

Kommunene må også håndtere nye og skjerpede krav innen vann og avløp. Oppfølgingen er fordelt på ulike statlige myndigheter, mens kostnads- og kapasitetsvirkningene må håndteres samlet lokalt.

Kommunene får dessuten økende ansvar innen samfunnssikkerhet og totalforsvar. Justis- og beredskapsdepartementet omtaler oppfølging av nytt regelverk og styrket planlegging for tilfluktsrom. Budsjettforslaget gir ikke en samlet oversikt over økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene på tvers av beredskapsområdet.

På planområdet skriver regjeringen at det er et mål å oppnå bedre samordning av styringssignalene til statsforvalterne i tildelingsbrevet for 2027. I dialogen med departementet har KS pekt på at for at styringssignalene ovenfor kommunene skal bli samordnet kan de ikke komme i mange ulike kanaler. Samordning av styringssignalene bør skje gjennom ett styringsdokument, og ikke som i dag gjennom mange ulike dokumenter som har ulik karakter.