Ungdomskriminalitet og ungdomsmedvirkning

Publisert: 22.05.2025

23 unge fra ungdomsrådene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Bærum og Oslo hadde en tredagers samling der de jobbet sammen for å få frem gode eksempler og erfaringer med velfungerende ungdomsråd. Arrangementet var en del av den europeiske demokratiuken i Kristiansand.

Representanter fra ungdomsrådene i Norges storbyer var 4.-6. mai 2025 samlet i Kristiansand for en viktig samling med fokus på sentrale temaer som berører ungdom over hele landet. På dagsordenen sto blant annet ungdomskriminalitet og etableringen av et nasjonalt ungdomsråd.

Nysgjerrig på ungdomsråd?

Lurer du på hva ungdomsråd er, hva de gjør eller kanskje også på hvordan ma kan bli en del av det? Les mer om det her.

Gjennom konstruktive diskusjoner, erfaringsutveksling og samarbeid på tvers av bygrensene, fikk deltakerne anledning til å dele innsikt i lokale utfordringer og løsninger. Møtet bidro til å styrke det nasjonale samarbeidet mellom ungdomsråd, og skapte et verdifullt rom for læring og inspirasjon.

Som resultat av samlingen utarbeidet storbyenes ungdomsråd to felles uttalelser knyttet til begge hovedtemaene. Disse uttalelsene representerer ungdommens stemme i storbyene og uttrykker et samlet ønske om å bidra aktivt til løsninger, samt sikre at ungdomsperspektivet får tydelig gjennomslag i den nasjonale politikkutformingen.

Samlingen i Kristiansand viser tydelig at engasjert ungdom, når de får mulighet til å møtes og samarbeide, kan utgjøre en reell forskjell i arbeidet for et bedre og tryggere samfunn for alle.

Uttalelse om Nasjonalt ungdomsråd

Uttalelsen er skrevet i samråd mellom ungdomsrådene i storbyene Oslo, Bærum, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Den representerer de respektive rådenes holdninger til utredningen, utformingen og gjennomføringen av et nasjonalt ungdomsråd.

Storbyungdomsrådene har mange nyttige perspektiver som nasjonale myndigheter bør benytte seg av. Disse rådene representerer og reflekterer en stor og mangfoldig gruppe ungdommer i Norge. Vi er ungdom med unike erfaringer og perspektiver som er verdifulle både i arbeidet med et nasjonalt ungdomsråd og i utviklingen av politikk som angår ungdom. Et viktig eksempel på en situasjon der ungdomsperspektivet manglet, var under Covid-19-pandemien. Et nasjonalt ungdomsråd kunne vært en viktig støttespiller for regjeringen i utarbeidelsen av restriksjoner og vurderingen av hvilke konsekvenser tiltakene kunne ha hatt for ungdom. I større nasjonale saker om hvordan skolesystemet skal utformes – som fraværsgrenser, karaktersystemer og eksamenspolitikk – kan et nasjonalt ungdomsråd også være en verdifull stemme i debatten.

Ungdom skiller ikke nødvendigvis mellom lokal, regional og nasjonal politikk – vi blir berørt uansett. For å sikre reell medvirkning på nasjonalt nivå mener storbyungdomsrådene at et nasjonalt ungdomsråd er nødvendig. For å sikre representasjon fra hele landet, må rekruttering til rådet skje fra kommunene i Norge. Det er viktig at også ungdom fra de minste bygdene og byene blir hørt. Vi stiller krav om demokratiske prosesser i utnevnelsen av medlemmer til et nasjonalt ungdomsråd, samt tiltak som sikrer at ungdommene som sitter i det nasjonale rådet er representative for ungdom.

Vi som sitter i storbyenes ungdomsråd ønsker å bli involvert i planleggingen av et nasjonalt ungdomsråd. Vi har erfaringer og innsikt i ungdomsmedvirkning som er verdifulle i dette arbeidet. Reglene og rammeverket for rådet må utformes i samråd med ungdom, og vi ønsker en åpen dialog med Barne- og familiedepartementet for å sikre reell medvirkning i beslutningene som tas på våre vegne.
Vi håper våre innspill blir hørt og tatt på alvor, og ser frem til det vi håper blir et godt samarbeid om vår felles interesse: Et mangfoldig og representativt nasjonalt ungdomsråd.

Ungdomsrådene om ungdomskriminalitet

Ungdomsrådene i de 8 byene kom godt forberedt til storbykonferansen. De hadde på forhånd gjort intervju med sin respektive SLT representant i hver by. Herunder fått informasjon om hvordan det jobbes med kriminalitetsforebygging i de ulike byene. Ungdomsrådene fikk 10 minutter hver til å presentere hva som er utfordringsbildet i deres by den første dagen av konferansen. Det ble også satt av tid dialog ungdommen imellom om temaet.

Dag to fikk ungdommene en introduksjon av Stian Lid (seniorforsker ved OsloMet) om kriminalitetsutviklingen. Om hvordan analysere utviklingen og hva viser den, og om ungdomsmedvirkning i kriminalitetsforebygging. Deretter ble rådene delt inn i grupper som jobbet med de fire underpunktene:

Hva kan skolen gjøre for å forebygge kriminalitet?
Hva kan fritidsklubber og nærmiljø gjøre for å forebygge kriminalitet?
Hva kan foreldre gjøre for å forebygge kriminalitet?
Hva kan ungdommen gjøre for å forebygge kriminalitet?

Gruppene ble delt inn på tvers av de ulike rådene. Deretter jobbet de med «post it»- lapper for de fire undertemaene. Lappene ble festet på store ark slik at neste gruppe fikk innsikt i hva forrige gruppe hadde kommet fram til. Den siste gruppen fikk i oppgave å skrive en oppsummering av det som var kommet fram av gruppearbeidet.

Dag tre presenterte de fire gruppene tiltakene de hadde kommet fram til for de 8 SLT- koordinatorene.

I utgangspunktet skulle rådene kommet fram til en felles uttalelse om kriminalitetsutfordringer, men grunnet et komplisert område og liten tid kom de ikke i mål med dette. Istedenfor ble det enighet om at hvert ungdomsråd jobber videre med tiltakene fra gruppearbeidet i hver sin hjemby. Dernest skal de bryte ned de 30-40 tiltakene til fem punkter som den enkelte by, herunder ungdomsråd, mener er viktigst å følge opp og presentere for politikere og SLT. Det hvert ungdomsråd kommer fram til skal videre deles med de andre storbyene.

Ungdommens innspill til kriminalitetsforebygging

Tema	Innspill
Hva kan skolen gjøre for å forebygge kriminalitet?	Prioritering Fange opp de som faller ut Voksne skal være til stede der elever er Voksne bør være kjent med elevenes utfordringer og møte dem på riktig måte Voksne bør være obs på faktorer som kan signalisere dårlige boforhold, og utfordrende mental helse og sosioøkonomiske forhold. Risikogruppen skal ikke møtes med kritikk, men forståelse For å best gjøre dette trenger ansatte tilstrekkelig kunnskap. Variasjon Vurderinger: slik at elevene får vist mye bred kunnskap Vi er ikke alle gode på de samme tingene. Undervisning: variert opplæringstilbud for å inkludere flere og engasjere elevene til å ønske å lære Praktisk undervisning - variert skolehverdag Utflukter og klasseturer - lærerikt, sosialt og forebyggende Tilrettelagt opplæring Møte de som sliter med ulike utfordringer med forståelse Tilpasse opplæring til individet Sikre god tilrettelagt opplæring for innvandrerungdommen Alle er forskjellige og har ulike behov! o Tilpasse vurderingsform og antall vurderinger per uke o Ha gode tilbakemeldinger som er nyttige for eleven Engasjere elever Sikre elevmedvirkningen gjennom elevråd Opplyse om tilbud for unge på skolene Oppfordre til klassebaserte tiltak, slik som klasseregler Samarbeid og erfaringsutveksling Andre skoler Foresatte god kontakt mellom skole og hjem innvandrerforeldre og deres barn må inkluderes Undervisning og kurs ved mennesker med kompetanse innenfor emnet kriminalitet, seksuelle lovbrudd med rusavhengige, fagfolk, politi… God dialog mellom lærere og elever Kommunale tjenester, frivillige organisasjoner og hjelpeinstitusjoner Fokus på miljø Flere miljøarbeidere på skolene Fadderordning ved skoleoverganger Styrke klassemiljøet på skolene få innspill fra elevene på hvordan situasjonen er oppfølging av elevundersøkelsen oppfordre elever til spesialiserte tiltak Sosialisering og inkludering er viktig for å hindre utenforskap og frafall som årsak til kriminalitet. o Aktiviteter på skolene - både elev- og lærerdrevet Quiz Workshops - diverse opplæring Gratis skolemat Åpen skole (på ettermiddagene) En av årsakene til ungdomskriminalitet er at ungdom kjeder seg. Ved å gjøre skolen til et mer inkluderende sted der elever og voksne ser den enkelte, der undervisningen og vurderingene er tilpasset individet, er lærerike og interessante og at det finnes aktiviteter i friminuttene vil hjelpe. Skoleansatte oppfordres på det sterkeste å se på elevene dersom ulovlige handlinger kan foregå akkurat på skolen. For eksempel salg av narkotika. Vi oppfordrer til å sjekke grunndokumentene til elevorganisasjonen for et bredere synspunkt på hva elevene mener.
Hva kan fritidsklubber/ nærmiljø/ fritid gjøre for å forebygge kriminalitet?	Trygge voksne med fagkunnskap (Ungdom trenger voksne med erfaring og utdanning som kan skape trygghet og fange opp utfordringer tidlig.) Ungdom for ungdom (Gi ungdom ansvar for å planlegge og gjennomføre aktivitet, noe som skaper engasjement). Fellesskap og tilhørighet (Arrangementer og fritidsklubber bør sette søkelys på å inkludere alle, ikke bare en sosial gruppe). God informasjon og gratistilbud (Det må reklameres bedre for gratis og åpne aktiviteter, slik at alle ungdommer får mulighet til å delta). Målrettete tiltak for ulike grupper (Fritidsklubber bør arrangere aktiviteter som treffer ulike interesser og bakgrunner for å nå ut bredt).
Hva kan ungdom selv gjøre for å forebygge kriminalitet?	Begrense bruk av SoMe Arrangere sosiale samlinger Bli på skolen og få utdanning Inkludere hverandre Passe på at folk ikke faller utenfor Skape rusfritt miljø Unge mentorer Være god rollemodell Påvirke de rundt seg på en positiv måte Følge loven Ikke bruke rus Skape tolerant miljø
Hva kan foreldre gjøre for å forebygge kriminalitet?	Bygge opp individet Relasjoner Fritidstilbud Playdates Moral Forbilder Vær oppmerksom Konkurrere med dårlige miljøer Grådige kommuner Åpen skole Liten statistikk på vipe Statistikk Ikke nye problemer Bølger Statistikken lyver Ikke miste håpet Introdusere barn for andre barn Få barna inn i fritidsaktiviteter Organisere samlinger med andre foreldre Være gode rollemodeller Ikke slå barna Oppdra til gode verdier Delta aktivt personlig Vær forståelsesfull Elsk barna dine Være rettferdig med grensesetting Vis interesse for barns interesser, også hvis “gutten vil danse” Gjør ting med barna dine Gi trygghet Skaff hjelp til barna ved behov Rapportér ved annerledes oppførsel Tør å spørre om hjelp Ha oversikt over barnets hverdag Tidlig kontakt med barnevernet God kommunikasjon med andre foreldre La barna gjøre feil Snakk med dine barn Snakk om følelser Vær en støttespiller Vis tillit Vær åpen Vær tilgjenglig Snakk om konsekvenser og ansvar