Litt større saker som skal opp til behandling i komunestyret legges av og til ut til offentlig ettersyn, slik at høringsinnspill kommer inn. Et eksempel er kommuneplandelen som plan- og bygningsloven krever at skal legges ut til offentlig ettersyn.

Høringer egner seg best relativt sent i en prosess, siden de krever at det er et forslag, dokument eller ulike alternativ å legge frem for innbyggerne. 

Meningsmålinger er raske å gjennomføre. Hvis utvalget er representativt kan svarene generaliseres til å gjelde alle innbyggerne - innenfor en gitt sikkerhetsmargin. Meningsmålinger egner seg for spørsmål av konkret år, hvor det er grunn til å tro at innbyggerne har nok informasjon til å ha gjort seg opp en mening om temaet.

Meningsmålingene kan rette seg mot alle innbyggerne eller mot bestemte grupper. Se egner seg til å skape et bredt bilde av hva befolkningen mener, men de fanger ikke opp begrunnelsene for meningene.

I 2015 laget TNS Gallup på vegne av KMD en veileder og mal for kommuner som skal gjennomføre innbyggerundersøkelser. Her er det mange nyttige tips og refleksjoner som kan være lurt å ta med i utformingen av en spørreundersøkelse.

Paneler kan brukes på to måter. For det første kan paneler brukes til brede kartlegginger av innbyggernes endringer av synspunkt over tid. Da er det vanlig å ha et fast representativt utvalg av innbyggerne, som jevnlig besvarer spørreskjemaer enten via brev eller nett. Panelets størrelse varierer etter kommunens størrelse. Disse panelene kan også brukes til å teste ut hva innbyggerne mener om potensielle forslag.

I tillegg kan en begrenset grupper av innbyggerne plukkes ut til å danne et borgerpanel. Deltakerne bør representere forskjellige interesser og ulike grupper av befolkningen. Et slikt panel 

Folkemøter er en god måte å oppnå kontakt med innbyggerne på, og blir særlig brukt ved kommuneplanprosesser. Kommunene organiserer møtene selv, og de foregår som regel på kveldtid. 

De fleste kommuner vektlegger brede prosesser i kommuneplanarbeidet, og det innebærer gjerne ett eller flere åpne folkemøter i tillegg til høringsprosessen. Her stilles kommunen ofte opp med både adminsitrativt ansatte og politikere som kan svare på spørsmål. Folkemøter egner seg for alle målgrupper, og kan være lurt både tidlige og sent i en prosess. Men husk at det er noen som aldri går på møter. Hvordan skal dere få med disse? Kanskje burde dere oppsøke disse mer direkte?

Tidspunkt for folkemøtet kan ha mye å si for hvem som kommer. Et folkemøte på dagtid kan resultere i at nesten ingen kommer, fordi de er på arbeid. Legges møtet på kveldstid er det større sjanse for at folk dukker opp, men det kan være vrient for foreldre med små barn å delta. 

Et fint verktøy for å nå de som vanligvis ikke deltar på folkemøter, kan være sosiale medier. Sosiale medier kan åpne mange dører, og man kan nå mange med noen få tastetrykk. Sosiale medier gjør det enkelt å dele informasjon, for eksempel ved en innspillsprosess. Innbyggerne kan stille spørsmål eller kommentere folkevalgtes statusoppdateringer - kanskje har de lagt ut info om en sak og spør hva innbyggerne mener om den. 

Har kommunen egen Facebook-side, er det lett å invitere til folkemøter og å spre informasjon. Vær bevisst på at dette kan skape engasjement, og tilrettelegg for at så mange som mulig kan delta på møtet. Tenk også over om møtet skal direktesendes på Facebook gjennom streaming.  Det er mulig å sende direkte via egen Facebook-side, noe som gjør at innbyggere som ikke kan være på møtet likevel kan følge med. Men vært obs på en fallgruve!