Fagskolene blir stadig viktigere

Arbeidslivet har stort behov for kvalifisert arbeidskraft. Fagskolesektoren har vokst de senere årene, og det planlegges for videre vekst. Fylkeskommunene har det helhetlige kompetansepolitiske ansvaret i sin region og spiller en viktig rolle som skoleeier og tilskuddsforvalter. 

Veksten har vært stor og den fortsetter 

Siden 2017 har antallet nye fagskolestudenter blitt doblet. Samtidig har det vært en reduksjon i antallet fagskoler. Dette har vært en ønsket utvikling som gir robuste fagmiljøer og grunnlag for god studiekvalitet. Fagområdene Helse og velferd, og Tekniske fag er fortsatt de største fagområdene, men veksten har vært størst innen Økonomi og administrasjon. 

Fagskolenes egenart er den nære koblingen til arbeidslivet. Utdanningene skal gi kvalifikasjoner som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. En klar overvekt av studentene får opptak til fagskole på grunnlag av fag- eller svennebrev. Dette gjør at fagskolene er den typen høyere utdanning som er best plassert til å gi videreutdanning til fagfolk. Fagskoleutdanning kan på den måten gi viktige bidrag til at ny teknologi og nye arbeidsmåter blir tatt i bruk i mange næringer.  

Skiftende stortingsflertall har trappet opp bevilgningene til nye studieplasser ved fagskolene, og regjeringer varsler i stortingsmeldingen at dette vil fortsette. De varsler også at tilskuddet vil øke med 14 prosent per produserte studiepoeng.  

Det kompetansepolitiske ansvaret ligger fast 

Det fylkeskommunale ansvaret går ut på å gjøre analyser av hvilke kompetansebehov det regionale arbeidslivet har, og å gjøre tiltak som bidrar til å dekke behovet. Fylkeskommunene har selv ansvar for videregående opplæring, de fylkeskommunale fagskolene, tilskuddsordningen for fagskoleutdanning, og andre virkemidler. Fylkeskommunene har også etablert samarbeid med andre relevante aktører, som universiteter og høyskoler, og har regionale kompetanseforum hvor relevante interessenter deltar.  

Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene skal beholde og videreutvikle dette ansvaret. Det inkluderer at tilskuddsordningen for fagskoleutdanning fortsatt skal forvaltes av fylkeskommunene. Fylkeskommunene kan fortsatt bruke av sine frie midler til å finansiere fagskoleutdanning uavhengig av tilskuddsordningen.  

Regjeringen varsler at de vil styrke dialogen mellom Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene igjennom regelmessige møter. KS er positiv til å bygge videre på dialogen som er etablert, og er glade for at premisset for dette samarbeidet er at fylkeskommunene forvalter tilskuddsordningen med utgangspunkt i en vurdering av lokale behov.  

En prosess for avklaring av styringen av de fylkeskommunale fagskolene 

Ifølge regjeringen er det uklarheter knyttet til hvordan eierstyringen av de fylkeskommunale fagskolene skal være. Det henger sammen med at disse fagskolene er fylkeskommunal virksomhet, men med eget styre. Regjeringen varsler et arbeid for å vurdere behovet for endringer i regelverket. KS ønsker dette arbeidet velkommen. Vi forventer god involvering av fylkeskommunene, med utgangspunktet i fylkeskommunenes rolle som kompetansepolitisk aktør. 

Mer og mindre styring av fagskolene 

Regjeringen legger opp til endringer i fylkeskommunenes forvaltning av tilskuddsordningen. På den ene siden klargjør regjeringen at den resultatbaserte delen av tilskuddsordningen er midler fylkeskommunen forvalter. Dette gir fylkeskommunene et insentiv til å følge opp at fagskolene som mottar tilskudd har studenter som gjennomfører, og rom for å ta strategiske grep om tilbudet. På den andre siden skal midlene tildeles med færre føringer. I dag tildeles midlene til et gitt antall studieplasser per utdanningstilbud. Regjeringens forslag er at midlene skal gis som rammetildeling sammen med overordnede føringer om for eksempel hvilket fagområde fagskolene skal sikre tilbud for. KS støtter dette grepet og mener det vil styrke både fylkeskommunens rolle som strategisk tilskuddsforvalter og fagskolenes evne til å tilpasse seg arbeidslivets behov.  

Fagskolene har fremtiden foran seg 

Parallelt med den raske studentveksten, har det vært gjort et stort arbeid med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i fagskolene. Det har ført til at fagskolene har fått større tillitt, for eksempel ved at de kan søke godkjenning for å kunne akkreditere utdanningene sine selv. I stortingsmeldingen legger regjeringen opp til at utviklingen skal fortsette.  

Regjeringen vil tydeliggjøre fagskolenes samfunnsoppdrag. Det henger sammen med at fagskoler nå skal kunne institusjonsakkrediteres og dermed får flere oppgaver og mer selvstendighet. KS mener en slik tydeliggjøring er nyttig for å gi fagskolene en tydelig definert plass i utdanningssystemet. Vi støtter regjeringen i at et tydeligere definert samfunnsoppdrag må underbygge at fagskoleutdanning er praksisnær utdanning som imøtekommer behov i arbeidsmarkedet. Det er avgjørende at fagskolenes egenart ivaretas og at vi sikrer at de ikke går i en for akademisk retning.  

For å kunne imøtekomme økende kompetansebehov i arbeidslivet, åpner regjeringen for at fagskoleutdanning skal kunne akkrediteres på høyere nivå enn i dag. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) fastsetter at fagskoleutdanning kun kan gis på nivå 5.1 og 5.2. Til sammenligning kan universiteter og høyskoler gi utdanning på nivå 6, 7 og 8. KS er enig i at fagskoleutdanninger må kunne akkrediteres på høyere nivå når arbeidslivet etterspør kvalifikasjoner på dette nivået. Det er avgjørende at endringen ivaretar fagskolenes egenart og at den nære koblingen til arbeidslivet beholdes, også når det gjelder gradsbetegnelser.