Ny rapport viser hva som fungerer i skole-hjem-samarbeidet

FoU- prosjektet Skole- hjemsamarbeid er et samarbeidsprosjekt mellom Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG), Skolelederforbundet og KS som er avgrenset til grunnskolen. Hensikten med prosjektet er å belyse hva som bidrar til godt skole-hjem-samarbeid i en tid som har hatt litt for mye fokus på negativ utvikling i skolen. 

Felles skolekultur må til 

Rapporten konkluderer med at et organisert og velfungerende skole–hjemsamarbeid hviler på noen grunnleggende byggeklosser. Faste organisatoriske rutiner og strukturer skaper forutsigbarhet for både foreldre og ansatte. Det kontinuerlige relasjonsarbeidet bidrar til åpenhet og tillit før eventuelle utfordringer oppstår. Videre forutsetter et slikt samarbeid en felles skolekultur der foreldrene anerkjennes som en ressurs i elevenes faglige og sosiale utvikling. 

- Vi ønsker å bidra til god dialog lokalt. Det er der løsningen på det gode skole- hjemsamarbeidet finnes, sier avdelingsleder for oppvekt, kultur og utdanning i KS, Kristin Holm Jensen. Hoveddelen av prosjektet består av casestudier ved seks skoler som er vurdert som gode eksempler på skole-hjem-samarbeid. 

- Vi er svært fornøyde med rapporten og håper særlig at eksemplene på godt skole-hjem-samarbeid kan inspirere andre til å videreutvikle skole-hjem-samarbeidet med mål om for en god skole for alle, sier utvalgsleder Ståle Kalkvik, på vegne av Foreldreutvalget for grunnopplæringen.

 - Når skole og hjem drar i samme retning, styrker vi ikke bare den enkelte elevs læring og trivsel. Vi bygger også fellesskap. Vi bygger tillit. Og vi bygger den kollektive forståelsen av at barns oppvekst og utdanning er et felles ansvar. Et godt skole – hjem samarbeid må prioriteres og systematisk jobbes med, det er et viktig lederansvar i skolen. Målet med samarbeidet må være å fremme åpenhet, dialog og gjensidig respekt. Skolelederforbundet er glad for at det fleste foreldre er fornøyde med samarbeidet med skolen, men samtidig kan vi ikke slå oss til ro med det. Derfor presenterer vi i dag gode eksempler og praksiser for å styrke skole-hjem samarbeidet, sier Mona Søbyskogen, leder av Skolelederforbundet  

Les hele rapporten her (PDF)

Erfaringer og lærende eksempler fra skole-hjem-samarbeid

Foreldre er fornøyde 

- Foreldre og foresatte spiller en avgjørende rolle for barns utvikling, læring og trivsel. I lys av den negative utviklingen i grunnskolen både når det gjelder læring og trivsel, er det viktig å mobilisere et sterkere samarbeid mellom skole og hjem for å snu utviklingen, sier Kristin Holm Jensen.

Analyser av Foreldreundersøkelsen bekrefter at foreldre i det store og hele er godt fornøyde med elevenes læringsmiljø og samhandlingen med skolen. Faktisk er samarbeidet mellom hjem og skole det området foreldrene gir aller høyest score, tett fulgt av opplevelsen av å ha god dialog og medvirkning.

- Vi har ønsket å få belyst hva som skal til for at alle foreldre kan delta aktivt, både i sitt barns læringsarbeid og i skoledemokratiet. Vi ønsker også å synliggjøre skole-/hjemsamarbeid som har en proaktiv tilnærming også i vanskelige saker. Da kan det også være nødvendig å se til det lokale samspillet mellom hjem, skole, andre tjenester og frivilligheten, påpeker Kristin Holm Jensen.  

Alle må bidra

Funnene viser at skole-hjem-samarbeid involverer flere aktører med ulike roller. Ansvaret for skole-hjemsamarbeidet er fordelt på flere nivå, hvor skoleeier har det overordnede ansvaret i kommunen. I det daglige er det kontaktlærer som utgjør den sentrale bærebjelken i oppfølgingen av elevenes faglige og sosiale utvikling. Skoleledelsen har et overordnet ansvar for å skape forutsigbare strukturer og bygge en skolekultur der foreldre anerkjennes som en ressurs. 

I senere tid har vi sett flere foreldreaksjoner for ulike temaer, for eksempel digitalisering og skjermbruk i skolen.  

Nyttige erfaringer for andre skoler 

Rapporten identifiserer erfaringer og arbeidsmåter som kan være nyttige også for andre skoler enn dem som inngår i studien. Det er undersøkt hvilke mekanismer, betingelser og organisatoriske grep som ser ut til å støtte et godt skole-hjem-samarbeid, og under hvilke forutsetninger slike erfaringer kan være relevante i andre sammenhenger.  

For å konkretisere hvordan skole- hjemsamarbeidet kan utøves, presenteres en rekke lærende eksempler fra praksisfeltet. Disse eksemplene illustrerer tiltak skolene har iverksatt for å styrke samarbeidet med hjemmet. Blant tiltakene som trekkes frem, er bevisst bruk av lavterskel digital kommunikasjon i oppfølgingen av sårbare elever, systematiske møter før skolestart for å bygge relasjoner tidlig, og etablering av skolen som en sosial arena for elever og foreldre. Videre belyses ledelsens rolle som pådriver i kulturbyggingen, i tillegg til miljøterapeuters funksjon som brobyggere mellom skole, hjem og nærmiljø. Eksemplene viser også hvordan en systematisk organisering av FAU og klassekontakter, inkludert overgangsmøter og skriftlige rutiner, samt dialog mellom skoleeier og foreldreutvalg, kan sikre kontinuitet og reell medvirkning. Felles for disse praksisene er at de bygger på faste organisatoriske rutiner, tidlig relasjonsarbeid og en bevisst anerkjennelse av foreldrenes viktige rolle i elevenes utvikling.  

- De lærende eksemplene kan ikke oppfattes som fasit. De er eksempler som fungerer for noen skoler og kommuner, sier Kristin Holm Jensen. 
– Det er vesentlig at de drøftes på nytt av foreldre, lærere, skoleledere og kommuner i andre kontekster. Alle de lærende eksemplene avsluttes med noen oppsummerende punkter om hva som fungerer godt, men også hva man bør være særlig oppmerksom på, samt noen spørsmål til refleksjon.