Dette er "skole-hjem-samarbeidet"

De  lærende eksemplene på skole-hjem-samarbeid er hentet fra seks skoler i fem kommuner som deltok i prosjektet, og bygger på intervjuer med skoleledere, lærere, miljøterapeuter, spesialpedagoger, skoleeiere, FAU-representanter, foreldre og elever. Innspill fra en workshop med representanter fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), KS, Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet, Utdanningsdirektoratet, Elevorganisasjonen og andre som er opptatt av skole-hjem-samarbeid inngår også i grunnlaget. Rapporten er utarbeidet av NTNU Samfunnsforskning på oppdrag fra KS, FUG og Skolelederforbundet. 

Under kan du lese hele rapporten som er grunnlag for analysen og eksemplene.

Rapport: Når skole og hjem drar i samme retning

Erfaringer og lærende eksempler fra skole-hjem-samarbeid

Vise praksis

Målet med disse eksemplene er å vise hvordan ulike skoler og kommuner arbeider i praksis for å få til et godt samarbeid mellom skole og hjem. Eksemplene er valgt fordi de illustrerer konkrete måter å arbeide på som ser ut til å fungere godt. De er ikke ment som ferdige oppskrifter som kan kopieres direkte. Alle skoler er ulike, og det som fungerer godt ett sted, må alltid tilpasses lokale behov og rammer.

Noe av det som har blitt særlig tydelig i dette prosjektet, er hvor tett skole-hjem-samarbeidet henger sammen med den enkelte skolens kontekst. En stor ungdomsskole i en bykommune står ofte overfor andre utfordringer og muligheter enn en liten barneskole med et svært sammensatt elevgrunnlag. Skoler varierer i størrelse, organisering, ressurser, elevsammensetning og hvilke behov familiene har. Dette påvirker både hvilke former for samarbeid som er mest hensiktsmessige, og hvordan foreldre og skole best kan involveres. Det finnes derfor ikke én modell som passer for alle. Tvert imot er det en styrke at skolene utvikler løsninger som er tilpasset sine egne forutsetninger og behov. Dette er også i tråd med forskning som viser at verdien av gode eksempler først og fremst ligger i at andre kan vurdere hva som kan være relevant i sin egen sammenheng.

Lære av hverandre

Tanken bak lærende eksempler er at vi kan lære av andres erfaringer. Ved å beskrive konkrete praksiser, hvem som er involvert og hva som ser ut til å fungere godt, blir det lettere å få ideer til eget utviklingsarbeid. Forskning på case-studier viser at slike eksempler kan gi verdifull innsikt, nettopp fordi de er nært knyttet til virkelige situasjoner og konkrete erfaringer. Poenget blir dermed ikke å kopiere løsningene (selv om dette også kan gjøres), men å reflektere over hva som kan være relevant i egen skole eller kommune.

Det er  viktig å anerkjenne det reelle utfordringsbildet skolene står i. Flere av de skolehverdagene vi har fått innblikk i, utspiller seg i komplekse kontekster med store sosioøkonomiske forskjeller, et bredt mangfold og familier med svært sammensatte behov. Slike utgangspunkt stiller store krav til de ansatte, spesielt i det kontinuerlige og ressurskrevende arbeidet med relasjonsbygging og kommunikasjon. Det kan derfor være nyttig å ha med seg at de praksisene vi trekker frem, sjelden fungerer som enkle løsninger eller «quick fixes» som umiddelbart kan rulles ut. Vellykkede tiltak er oftere resultatet av et langsiktig og tålmodig nærvær der tillit gradvis har fått bygge seg opp. Å la seg inspirere av disse eksemplene innebærer en forståelse for at justering og endring av praksis tar tid, at gode relasjoner krever engasjement, og at tiltakene med fordel kan forankres og tilpasses skolens egen, lokale virkelighet.

Slik er nettsidene bygget opp

Denne nettsiden presenterer 10 lærende eksmpler. Disse er bygget opp slik at praksis og organisering presenteres først. Deretter følger en oversikt over hvem som er involvert, hva som ser ut til å fungere godt, hvilke forhold det er viktig å være oppmerksom på, og noen refleksjonsspørsmål til slutt. Disse spørsmålene kan brukes av skoler, kommuner, FAU og foreldre som ønsker å videreutvikle samarbeidet mellom skole og hjem.