KS storbynettverk ønsker flere brede tiltak mot ungdomskriminalitet

Last ned pdf: Ungdomskriminalitet i storbyene - Oppdrag for 2024

KS storbynettverk har vedtatt at følgende tiltak bør prioriteres for å håndtere, forebygge og bekjempe voldsbruk og annen barne- og ungdomskriminalitet:  

1. Fortsatt behov for brede forebyggende tiltak 

Universelle tjenester som utdanning, helse og kultur spiller en kritisk rolle i forebyggingen av barne- og ungdomskriminalitet. Disse tjenestene når ut til hele befolkningen og skaper viktige arenaer for å bygge fellesskap, tillit og tilhørighet.  

2. Behov for statlig støtte 

God statlig støtte, både økonomisk og faglig, bidrar til at kommunene kan ivareta sitt ansvar uten å måtte strekke seg inn i oppgaver som krever spesialkompetanse og ressurser utenfor deres mandat. Staten må derfor sikre robuste spesialiserte tjenester og tilby veiledning, samtidig som den legger til rette for samarbeid og informasjonsdeling mellom de ulike nivåene.  

3. Behov for et nasjonalt senter for kriminalitetsforebyggende arbeid 

Det er behov for bedre koordinert støtte til det kriminalitetsforebyggende arbeidet lokalt og nasjonalt og det foreslås å opprette et nasjonalt senter med mandat som ser på ulike former for kriminalitet og aldersgrupper. Ekstremismeforebygging bør være en integrert del for å unngå at feltet isoleres som spesialfelt.  

4. Barnevernets bistandsplikt må overholdes 

Staten må ivareta bistandsplikten og utvide denne til PMTO og MST. Det er behov for nærhet til institusjonstilbud, slik at det er mulig å gi spesialiserte tiltak for ungdom i den regionen som de hører til. Det foreslås derfor at bistandsplikten gjøres regional. Muligheten for bruk av tvang på institusjon bør gjennomgås for å sikre tilstrekkelige tiltak for barn som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet.  

5. Politiets forebyggende innsats må måles på lik linje med annen aktivitet. 
6. Bedre systemer for informasjonsdeling 

De ulike tjenestene, på ulike forvaltningsnivå, må bli bedre på å dele nødvendig informasjon innenfor gjeldende regelverk. Gjøre veilederen «Utenfor boksen» fra Oslo kommune nasjonalt tilgjengelig. Utrede om det er behov for endringer i lovverket.  

7. God kommuneøkonomi og programfinansiering 

Flere tilskuddsordninger rettet mot barn og unge bør slås sammen i større tilskuddspotter.  

8. Hurtig reaksjon og oppfølging 

Det er viktig at barn og unge som bryter loven ser at dette får konsekvenser. Ikke bare for deres eget beste, men også for å (gjen-)skape trygghet hos ofrene for kriminalitet, og med tanke på den allmenne rettsfølelsen i befolkningen. Det er behov for økt kapasitet i Ungdomsenhetene i kriminalomsorgen, ressurser og kapasitet til etterforskning mm.  

9. Tiltak til familier 

Behov for mer koordinert oppfølging, støtte og hjelp til familiene til barn som til barn og ungdommer som står i fare for eller har begått alvorlig og gjentatt kriminalitet.  

10. Hjelp til unge som utøver vold 

Spesialisthelsetjenesten, Bufetat og Konfliktrådet må ta et større og tydeligere ansvar for å håndtere barn og unge med tydelig antisosial atferd.  

11. Rus 

Styrke behandlingstilbudet til barn og unge med bekymringsverdig rusmiddelbruk, også med tanke på å bekjempe ungdomskriminalitet.  

12. Behov for forskning (FoU) 

Nasjonalt senter med ansvar for å oppsummere kunnskap, Prosjekt i regi av Program for Storbyforskning om hvem barn og unge som begår gjentatt kriminalitet er, FoU om mulighetene for ny oppvekstlov.  

Viktig å dele erfaringer

I forbindelse med at det er registrert en bekymringsfull rask og pågående økning av til dels alvorlig kriminalitet blant barn og unge, ble det opprettet et storbynettverk som skulle jobbe videre med dette temaet i KS. De store kommunene sitter samlet på svært mye erfaring og kunnskap om situasjonen som det er viktig å samle og dele.   

Nettverket skulle i 2024 oppsummere kunnskap om utfordringsbildet og foreslå tiltak for å styrke arbeidet med å håndtere, forebygge og bekjempe voldsbruk og annen ungdomskriminalitet.  

For å forstå utviklingen i barne- og ungdomskriminalitet, er det avgjørende å kombinere ulike kilder for å få et helhetlig bilde av situasjonen. Politi- og kriminalitetsstatistikk gir en oversikt over anmeldte lovbrudd og siktelser. I tillegg er spørreundersøkelser blant ungdom, som Ungdata, en sentral kilde. Lokale kartlegginger og erfaringer fra kommunene gir også verdifull innsikt i ungdomsmiljøer og kan avdekke trender som ikke nødvendigvis fremkommer i nasjonale statistikker.  

Kunnskap om utfordringsbildet  

• Et stort flertall av barn og unge er ikke anmeldt for kriminalitet.  

• De fleste som er anmeldt for kriminalitet er anmeldt for ett lovbrudd.  

• En liten gruppe  er anmeldt for mange forhold.  

Samtidig er det en økning i ungdomskriminaliteten i storbyene med flere alvorlige hendelser som vold, ran og knivbruk. Særlig gjelder dette barn og unge under 15 år. Flere av hendelsene deles, spres og omtales også digitalt.  

Kommunene melder også om en konsentrasjon i ungdomskriminaliteten til flere geografisk arenaer, både til sentrumsområder, kollektivknutepunkter, kjøpesentre og andre tilgjengelige møteplasser.  

Rusproblematikk er en sentral faktor i kriminalitetsbildet, selv om kriminalitetsstatistikken viser en nedgang i anmeldte narkotikaforhold.  

Sosioøkonomiske forhold, svak skolemestring og mangel på voksenstøtte medvirker til å skape sårbarhet for kriminalitet.  En rapport utarbeidet av politiet peker også på at unge som utøver vold, også selv har vært utsatt for vold i større grad enn andre.  

Foreslåtte tiltak 

De foreslåtte tiltakene spenner over flere områder og aktører. På kommunalt nivå anbefales det blant annet å videreutvikle individuelt tilpassede oppfølgingstiltak, styrking av foreldrearbeid og bedre tverrfaglig samarbeid.  På nasjonalt nivå foreslås det å opprette et nasjonalt senter for kriminalitetsforebygging, som kan koordinere kunnskapsutvikling og gi veiledning til kommunene. Rapporten fremhever også behovet for bedre finansiering av tiltak, langsiktige programfinansieringer og mer forskning på effekten av eksisterende innsatser.

Statens bistandsplikt i barnevernsfeltet løftes som en kritisk faktor for å sikre at kommunene kan håndtere ungdom med komplekse utfordringer, særlig når det gjelder tilgang til spesialiserte institusjonsplasser og nødvendige behandlingstiltak.